Hopp til innhold
Kronikk

Rettssalene bør avgjøre barns beste

Å flytte barnevernssaker inn i rettssalene vil styrke barns rettssikkerhet, skriver Solveig Horne (Frp), nestleder i Familie- og kulturkomiteen.

Barn

Jeg mener det er svært uheldig å ha et domstolslignende organ utenom det ordinære rettsapparatet, skriver Solveig Horne, nestleder i Familie- og kulturkomiteen.

Foto: Johannessen, Sara / SCANPIX

Ingenting vekker så sterke følelser som når barn ikke har det bra. Behovet for å beskytte og ivareta barna ligger fundamentalt i oss. Men det er ikke alltid lett å vite hva som er et barns beste. I de aller fleste tilfeller sammenfaller barnets og foreldrenes interesser.

Av og til er det opplagt at det beste for barnet er noe helt annet enn å være sammen med mor eller far. Men oftere opererer barnevernet i en verden av gråsoner, der gjennomgripende beslutninger skal fattes basert på faglig skjønn og erfaring, og hvor først ettertiden i beste fall kan gi svaret på om hjelpen som kom var riktig og nok.

Legg ned fylkesnemndene

Med så følsomme saker, hvor skjønnsvurderinger gjort av den enkelte ansatte er sentrale, blir det naturlig nok gang på gang stilt spørsmål ved rettssikkerheten til barn og foreldre som er i kontakt med barnevernet. Å styrke barnas rettssikkerhet i barnevernsspørsmål er en kampsak for meg. For å oppnå dette ønsker Fremskrittspartiet at fylkesnemndene blir lagt ned og at sakene i stedet blir behandlet i rettsapparatet.

Det er svært uheldig å ha et domstolslignende organ utenom det ordinære rettsapparatet.

Solveig Horne, nestleder Familie- og kulturkomiteen

Jeg mener det er svært uheldig å ha et domstolslignende organ utenom det ordinære rettsapparatet. Gjennom å behandle sakene i rettsapparatet vil vi sikre en mest mulig lik behandling av sakene. Ikke bare fra sted til sted, men også fra saksfelt til saksfelt. Lik saksbehandling og like rettigheter er et viktig prinsipp for å sikre rettssikkerheten til barna.

Bør kartlegge nærmeste familie

Jeg har stor respekt for de barnevernsansatte som lever med vanskelige dilemmaer hver eneste dag. Derfor vil jeg gi NRK, de foresatte og de ansatte i barnevernstjenesten i Nesna kommune ros for at de gjennom programmet «Barnets beste» gir oss et innblikk i hvordan barnevernet arbeider i konkrete saker. Deres åpenhet håper jeg vil bidra til å fjerne en del myter om barnevernet. Forhåpentlig vis kan det også føre til at flere barn kan få hjelp tidligere.

Rainer-saken i «Barnets beste» ser ut til å være et trist eksempel på hvordan det kan gå når vurderingene av omsorgspersoner tett på barna ikke blir gjort tidlig nok.

Solveig Horne, nestleder Familie- og kulturkomiteen

Rainer-saken i «Barnets beste» ser ut til å være et trist eksempel på hvordan det kan gå når vurderingene av omsorgspersoner tett på barna ikke blir gjort tidlig nok. Her har vi med en, etter barnevernets eget utsagn, kompetent og svært motivert far å gjøre. Men fordi hans sønn allerede har sterk tilknytning til sin fosterfamilie, må han kjempe knallhardt for omsorgen. Med en tidligere og grundigere kartlegging av barnets biologiske nettverk, kunne en kanskje ha unngått at en slik situasjon oppsto.

For Fremskrittspartiet er det biologiske prinsippet viktig, og vektlegging på dette vil også være med på å styrke barns rettssikkerhet. Vi mener barnevernet i langt større grad bør kartlegge om det er egnede omsorgspersoner i barnets nærmiljø når de vurderer omsorgsovertakelse. Er mor uegnet til å ivareta et barns behov, bør far, besteforeldre, tanter og onkler i første rekke vurderes, og først dersom ingen av disse er aktuelle, bør barnet plasseres utenfor familien.

Kritiske til kommunalt ansvar

Jeg er svært glad for at barneminister Inga Marte Thorkildsen nå foreslår å lovfeste barns rett til å bli hørt i barnevernssaker. Dette er noe Frp har kjempet lenge for, og hvor barnevernet har levert altfor svakt.

Det vil fort bli for mye makt liggende hos den enkelte barnevernsansatte, noe Norge har fått advarsel fra FNs barnekomité for.

Solveig Horne, nestleder Familie- og kulturkomiteen

Samtidig er vi kritiske til å gi kommunene for mye ansvar for barnevernet, med dagens kommunestruktur, som barneministeren foreslår i i ny lov om barnevernstjenester. De minste kommunene har over tid fått mye kritikk for å ha for kompetansesvake barnevernfaglige miljøer, og for tette bindinger til lokalmiljøene. I tillegg vil det fort bli for mye makt liggende hos den enkelte barnevernsansatte, noe Norge har fått advarsel fra FNs barnekomité for. De store kommunene er nok langt bedre i stand til å ta vare på den nye rollen.

Kasteballer mellom kommunene

De siste årene har vi fått stadig flere tilbakemeldinger om såkalte barnevernsflyktninger, foreldre som flytter fra kommune til kommune for å komme unna barnevernet. Dessverre er nok noe av grunnen til dette at barnevernet har et betydelig omdømmeproblem. Altfor mange utsatte foreldre frykter barnevernet, i stedet for å se på det som en hjelpende instans. Forhåpentlig vis kan mer åpenhet og styrking av barnevernets kompetanse bidra til å bedre etatens rykte.

Altfor mange utsatte foreldre frykter barnevernet.

Solveig Horne, nestleder Familie- og kulturkomiteen

Samtidig bør det etableres en varslingsordning, slik at den enkelte kommune kan slippe til med nødvendige tiltak raskt. Barna er altfor viktige til at de kan bli kasteballer over kommunegrensene.