Etter at Russland og USA klarte å samle seg om at de kjemiske våpnene i Syria måtte ødelegges har spørsmålet vært hvordan. FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon om at våpnene og kjemikaliene skulle plasseres under internasjonal kontroll for så å destrueres. Assad gikk med på kravet fra det internasjonale samfunnet.
Siden har flere land blitt spurt om å ta imot deler av det kjemiske problemet, inkludert Norge, men sagt nei.
Les også:
Les også:
Senest for en uke siden avslo Albania forslaget om at landet skulle være vertskap for destruksjonsarbeidet for ulike kjemikalier.
Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen ber nå private melde seg om de kan tenke seg å ta på seg destruksjonen, og setter i praksis deler av håndteringen ut på anbud.
– OPCW inviterer kommersielle kjemiselskaper til å melde sin interesse for å bidra med destruksjonen av kjemikalier, skriver organisasjonen i ei pressemelding.
Les bakgrunn:
Anbud på rundt 300 millioner
Det internasjonale organet som overvåker konvensjonen mot kjemiske våpen har fått oppgaven med å fjerne de kjemiske våpnene fra Syria. I forsøk på å få hjelp fra private selskaper som driver med kjemisk industri har OPCW nå laget et dokument der de definerer hvilke kjemikalier de mener kan destrueres i kommersielle kjemianlegg.
Dokumentet lister opp følgende:
- 18 ulike kjemikalier
- i all hovedsak vanlige kjemikalier brukt i ulik industri, som også kunne vært brukt til produksjon av kjemiske stridsmidler
- totalt snakk om rundt 800 tonn
– Selskapene som får oppdrag med å destruere kjemikalier vil bli valgt gjennom en anbudsprosess, skriver OPCW.
I første omgang ber organisasjonen selskaper med den nødvendige kompetansen om å melde seg slik at de står på interesselisten før en slik anbudsprosess.
Ifølge organisasjonen anslår man at det vil koste 290 – 330 millioner kroner å få oppgaven gjort hos private.
Dermed kan det være at verdenssamfunnet setter sin lit til konserner som vil tjene penger for å løse det kjemiske problemet.
Få land har vært villig til å ta imot forsendelser som skal hentes ut fra Syria.
Mange har derimot tilbudt seg å bidra med transporten ut av det krigsherjede Syria. Norge vil bidra med et transportskip og militært følge ved en av våre fregatter.
Stor andel av kjemikaliene
Mengden som OPCW nå ber om privat hjelp til å ødelegge er en stor del av det som skal destrueres fra Syrias våpenprogram for kjemiske stridsmidler.
– Kjemikaliene vi nå ber om hjelp til å destruere kommersielt er anslått til en mengde på 800 tonn, sier OPCW.
Totalt har Assad-regimet deklarert 1 300 tonn med kjemiske våpen, ferdige kjemiske stridsmidler og kjemikalier som kan brukes til produksjon av slike våpen. Andelen som er ferdige stridsmidler er dog veldig liten.
– Det er bare rundt 20 tonn ferdige kjemiske stridsmidler i den store mengden kjemikalier som nå skal destrueres, sier en talsperson for OPCW til nyhetsbyrået AP.
Vanlige kjemikalier i industrien
Før Albania ga sitt svar om at de ikke ville ta imot kjemiske våpen og stridsmidler for destruksjon var det store demonstrasjoner i landet.
OPCW understreker nå at de kjemikaliene de nå ber om kommersiell hjelp for å ødelegge ikke er spesielt farlige.
– Kjemikaliene inkluderer store partier tenkt brukt som råstoff for våpenproduksjonen. Store deler av de kjemikaliene syriske myndigheter har listet opp regnes som vanlige i industrien, og kan trygt destrueres og uskadeliggjøres, opplyser organisasjonen.
Vurderingen får også støtte fra uavhengig eksperthold. Forskeren og eksperten på destruksjon av kjemiske våpen Ralf Trapp sier dette til AP fra Frankrike.
– Denne listen inneholder kjemikalier som kan håndteres av normale avfallsselskaper for kjemiske stoffer. Ingen av dem utgjør i seg selv noen konkrete kjemisk våpen-fare, sier Trapp til AP.
Fortsatt tro på tidsplan
Til tross for problemer med å finne en klar løsning på hvor og hvordan kjemikaliene fra Syria skal uskadeliggjøres har de involverte tro på prosjektet.
OPCW kunngjorde i forrige uke at de etter sin plan regner med å ha destruert alle våpen og kjemikalier innen 30. juni 2014.
USA gikk også ut denne uka og avviste at destruksjonsplanene var i fare.
– Vi er i rute. Vi står ikke uten alternativer. Vi ser tvert imot aktivt på to andre alternativer som vil gi oss full kapasitet til ødeleggelse innen fristen, sa den amerikanske utenriksministeren John Kerry etter at både Norge og Albania hadde sagt nei til å ta imot kjemikalier.
Les også: