Hopp til innhold

Mener Sametinget bør fremme egen integreringspolitikk

Árja mener Sametinget bør utarbeide en egen integreringspolitikk for hvordan man skal ta imot innvandrere.

Laila Susanne Vars

Árjas sametingsrepresentant Laila Susanne Vars.

Foto: Åse Pulk/NRK

I tillegg mener de man skal finne ut hvordan man skal oppmuntre flyktninger til å bli boende i Sápmi og hvordan man kan sikre at de lærer seg samisk og lærer om samisk kultur.

Partiet fremmet saken til Sametingets plenum i dag.

– Sametinget må snakke om hvordan integreringspolitikk vi skal ha når det kommer innvandrere og flyktninger til samiske områder. Blant annet om hvordan de skal lære samisk språk og om samisk kultur. Vi har jo allerede en utfordring med å lære våre egne samisk, men også de må få tilbud om å lære samisk. Sametinget må hjelpe kommuner å løfte behovene til de samiske kommunene overfor regjeringen i forhold til integrering, sier Árjas Laila Susanne Vars.

Her kan du følge Sametingets plenummøte.

– Må kunne hjelpe kommunene

Árja har ikke konkrete forslag eller tiltak på hvordan de vil ha integreringspolitikken, men de spør heller sametingsrådet og de andre gruppene om hvordan man skal løse situasjonen og utfordringer man kommer til å få.

– Vi ser at det er utfordringer og at det kan bli problemer. Vi har jo lang erfaring med å leve sammen med andre folk, men dette er en spesiell situasjon fordi det er snakk om folk som har opplevd krig og har vært i en nødsituasjon. Det krever at helsetilbud er på plass i de områdene hvor de skal bosettes.

Árja ønsker at man kan få på plass et utgangspunkt for sametingsrådet som skal jobbe videre med saken overfor regjeringen.

– Sametingsrådet må kunne fortelle hvordan situasjonen er i de samiske kommunene, om de samiske kommunene i det hele tatt kan ta imot flyktninger og om hvilke behov de kommunene har som kan ta imot flyktninger, sier Vars.

Bekymret for den humanitære krisen

NSR og SÁBs sametingsgruppe har også fremmet ny sak om Sametingets bidrag i flyktningkrisen. De er bekymret for den humanitære krisen som har oppstått i forbindelse med mange kriger og konflikter i Afrika og Midt-Østen, og som har tiltatt med borgerkrigen i Syria.

Sametingsgruppa er også bekymret for de mange flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge og som venter på å bli bosatt i en kommune. De mener at en rask bosetting i lokalsamfunn er viktig for mennesker som har satt livet på vent en periode, og de mener at rask bosetting er viktig for integrering.

Sametingsgruppa ber sametingsrådet å ta opp med regjeringen om at dekningsgraden av de gjennomsnittlige utgiftene må økes fra 90 prosent til hundre prosent. De mener at det kan føre til at kommunene blir mer motiverte til å bosette flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge.

De ber også sametingsrådet vurdere hva Sametinget for øvrig kan bidra med i den sammenheng. De mener det er viktig at vi alle bidrar til at medmenneskelighet, menneskeverd og menneskerettigheter er det grunnleggende i vårt samfunn.

Viktig med innføring i samisk språk og kultur

Disse to sakene er slått sammen og skal behandles i plenum fredag. Sametingsrådet mener at Sametinget vil kunne oppfordre statlige myndigheter til å bidra med nødvendige midler for å sikre kommunenes oppfølging av flyktninger på en god måte, og at flyktninger får tilstrekkelig opplæring i samisk kultur.

Sametingsrådet mener at ved integrering i samiske lokalsamfunn så er det like viktig med innføring i samisk språk og kultur som i norsk språk og kultur, og dette kan bli mer ressurskrevende for kommunene. Dette i forhold til flyktningsituasjonen nå, men også i forhold til annen integrering.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.

    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahci láhka njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    – Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.