Hopp til innhold

Terroristen i senga kommer på samisk

– Dette er kjempestas, sier forfatteren av barneboka «En terrorist i senga». Forlag har fått 353.000 kroner til å oversette boka til samisk.

Endre Lund Eriksen

Forfatter Endre Lund Eriksen har mange bestselgere bak seg.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Endre Lund Eriksen er glad for at samiske barn får muligheten til å lese boka på sitt eget språk.

– Historien kommer nærmere når den blir fortalt på et språk som står ens hjerte nært. Det er godt at språket kommuniserer direkte til hver enkelt barnet, sier Lund Eriksen til NRK.

Nylig ga Sametinget 353.000 kroner til forlaget Davvi Girji i Karasjok for å oversette «En terrorist i senga» fra norsk til samisk. Boka kom ut i 2008, og fikk forlaget ARKs barnebokpris samme år.

Tidligere har Endre Lund Eriksen skrevet flere bøker om «Pittbull-Terje». Historien er også blitt til film.

En terrorist i senga
Foto: Aschehoug forlag

– Aktuelt tema

«En terrorist i senga» handler om Adrian som tror gutten som han møter - Ali - egentlig er en terrorist (se utdrag i faktaboksen). Temaet er blant annet fordommer og rasisme.

– Dette er et tema som er aktuelt i alle samfunn, og som man opplever uansett hvor i verden man bor. Når man møter det ukjente og fremmede, så vet man noe om det, og at man har hørt rykter. Dette tas med i møtet med en gutt fra en fremmed kultur som boka handler om, sier Lund Eriksen.

Forfatteren sier at han leker litt med fordommene mange av oss har.

– Jeg prøver å vise at ting ikke alltid er slik man tror de er; noen ganger kan det være bedre og noen ganger kan det faktisk være verre, sier han.

Samisk før arabisk

«Terrorista seaŋggas» som bok skal hete på samisk, kommer ut før julesalget starter i år.

– Samisk blir det første språket «En terrorist i senga» oversettes til. Det var snakk om at den skulle oversettes til arabisk av et forlag i Kairo, men på grunn av situasjonen i Egypt er ikke dette blitt noe av, forteller forfatter Endre Lund Eriksen.

Jan Helge Soleng

Forlagsdirektør Jan Helge Soleng.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Forlagsdirektør Jan Helge Soleng i Davvi Girji er glad for at de nå kan begynne med oversettingen av bestselgeren.

– Manus som passer for barn og som er aktuelle, er en mangelvare hos oss. Vi har utfordret samiske forfattere til å skrive flere bøker for barn, men vi har ikke lykkes med det hittil, sier Soleng til NRK.

Han forteller at de har en en god del manus for eldre ungdom og for voksne.

Lund Eriksens bok passer godt for samiske barn og det samiske samfunnet, mener Soleng.

– Den tar for seg temaer som konfronterer oss direkte med våre egne fordommer. Slike fordommer finnes også i det samiske samfunnet, sier han.

Korte nyheter

  • Forstår kystfiskernes misnøye

    Stortingets forlik om kvotemeldingen har gjort kystfiskerne i nord forbannet. De mener at kystfiskerne burde fått en større andel av kvoten.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka forstår godt denne reaksjonen blant mange i nord. Sametinget mener at Stortinget med denne meldingen hadde en gylden anledning til å rette opp urett som tidligere tiders politikk har påført kystfiskerne. Hun er skuffet over at de ikke grep den sjansen.

    – Jeg har forståelse for at kystfiskere og kystbeboere er bekymret av meldingen. Vi vet godt at fiskeripolitikken
    som er blitt ført tidligere har ført til at det er gjort
    historisk urett mot kystfiskerne. Denne meldingen retter ikke opp i uretten, sier Muotka.

    Norge og Russland deler på fisket i nordområdene. I tillegg er det satt av en mindre kvote til andre land. Den kalles tredjelandskvote. I denne kvoten pleier det å bli igjen flere tonn fisk. I kvotemeldingen går det fram at større fartøy, havfiskeflåten, skal prioriteres når resten av tredjelandskvoten skal fordeles.

    Kystfiskerlagene mener kvotemeldingen er urettferdig og aksjonerte tirsdag ved å blokkere havner i Hammerfest, Vadsø og Vardø.

    Muotka minner om at uretten mot kystbefolkningen og sjøsamene også er påpekt i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen.

    – Norge er forpliktet til å sikre sjøsamenes immaterielle kulturgrunnlag. Denne meldingen er nok
    et skritt i feil retning med tanke på det, sier hun.

    Det var regjeringspartiene (Ap og Sp) som dannet flertall sammen med Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre for å få vedtatt kvotemeldingen.

    De fikk kraftig kritikk fra SV, Rødt og MDG i stortingsdebatten, som mente at kvotemeldingen ikke klarer å rette opp i den gamle uretten som Riksrevisjonen har påpekt: Kystsamfunn har tapt både kvoter og fiskeindustri, og ungdom som vil inn i yrket, blir taperne.

    Saksordfører Willfred Nordlund (Sp, Nordland) tok avstand fra beskrivelsen.

    – Vi har oppnådd betydelig omfordeling. Noen vil si for mye, noen vil si for lite, sa Nordlund.

    Han la vekt på at det var nødvendig med et bredt flertall som sto seg over tid.

    Sametingspresident Silje Karine Muotka.
    Foto: Ørjan Marakatt Bertelsen / Sametinget
  • Muotka ádde riddoguolásteaddjiid suhtu

    Norgga stuorradiggi jienastii vuossárgga nu gohčoduvvon kvohtadieđáhusa. Kvohtadieđáhusas Stuorradiggi mearrida geat ožžot guolástit meara, ja man olu juohke joavku beassá bivdit.

    Riddoguolástanjoavkkuid mielas mearrádus ii lean vuoiggalaš ja ikte čájehedje ge vuostemiela giddemin hámmaniid Hámmárfeasttas, Čáhcesullos ja Várggáin.

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka mielas ii leat imaš go riddoguolasteaddjit ná čájehit man mielas sii leat dán áššis.

    – Mon ádden ahte riddoguovllu guolásteaddjit ja riddoguovllu ássit leat fuolastuvvan dáinna evttohusain. Mii diehtit ahte ovddeš guolástuspolitihka bokte leat dahkkon historjjálaš boasttuvuođat riddoguolásteaddjiid vuostá , ja dát evttohus ii njulge dáid boasttuvuođaid, lohká Muotka.

    Davvi Norggas leat olu guollebivdit sakka eddon ja oaivvildit ahte sidjiide geat bivdet daid smávimus fatnasiin rittus ja vuonain lea dát fuones čoavddus.

    Davviguovllu mearas ja ábis lea nu ahte Norga ja Ruošša juohkiba bivddu. Muhto, dán guovtti riika kvohtaid lassin de lea biddjon smávit kvohta eará riikkaide, ja dan gohčodit goalmmátriikakvohtan.

    Dán kvohtas lávejit báhccit máŋga tonna guolli, ja dán kvohtadieđáhusas boahtá ovdan ahte stuorát fatnasat, dan nu gohčoduvvon áhpeguolástanjoavkkus, galget vuoruhuvvot go reasta goalmmátriikakvohtas galgá juhkkot.

    Riddoguolásteaddjit smávit fatnasiin oaivvildit ahte sidjiide dat lei berret vuoruhuvvot dat liigekvohta.

    Ráđđhusbellodagat, Olgešbellodat, Gurutbellodat, Ovddádusbellodat ja Kristtalaš álbmotbellodat oaivvildit ahte sii leat geahččalan juohkit bivdoeriid daid ieš guđet ge fanasjoavkkuide nu vuoiggalaččat go sáhttet, ja lohket dán čovdosa leat dat mii guhkit áigge vuollai lea eanemus vuoiggalaš buohkaide.

    Muotka muittuha ahte Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna maid lea cuiggodan eiseválddiid ja muittuhan ahte eiseválddiid guolástus polithkka lea dagahan vahágiid mearrasámiide ja riddoguovllu ássiide oppalaččat.

    Silje Karine Muotka
    Foto: William Jobling / NRK
  • Dát sávvet barggu Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis

    Sis- ja Nuorta-Finnmárkku diggegottis lea gaskaboddosaš duopmárfámohasvirgi rabas. Dán virgái leat 12 olbmo ohcan.

    Daid gaskkas leaba earret eará ovddeš duopmárfámohas seamma diggegottis, Risten Inga Henriksen , Guovdageainnus eret ja deatnolaš Aila Biret Henriksen Selfors. Son lea Norgga árktalaš universitehta universitehtalektor.

    Njeallje ohcci eai leat háliidan ahte sin namma almmuhuvvo, čállá ifinnmark.

    Dá leat muđuid sii geat leat ohcan virggi:

    Geir Jøsendal (69),

    Ylva Helen Kvikstad (39),

    Håkon Torgersen (30),

    Gard Lyng (51),

    Aila Biret Selfors (36),

    Christina Borch (35),

    Risten Inga Henriksen (35),

    Jalai Khan (34),