I 1990 startet Statoil sin utenlandssatsing. De inngikk en allianse med BP om leting og utvinning av olje rundt om i verden, og i dag opererer det norske oljeselskapet i til sammen 36 land.
Men den internasjonale satsingen har blitt lite diskutert i stortingssalen viser en gjennomgang NRK har gjort av spørretimespørsmål siden 1987.
- Les også:
- Les også:
– Vi kunne vært bedre forberedt
Dette er noe menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International reagerer på.
– Vi stiller et spørsmålstegn ved at det i så liten grad har vært en prinsipiell diskusjon i det norske offentlige rom om verdivalg og om Statoil og andre norske selskap sin tilstedeværelse i en rekke utfordrende land, sier Beate Ekeløve-Slydal i Amnesty.
Hun mener at mer debatt og åpenhet ville gjort oss bedre forberedt på utfordringer i risikoland.
Dette sier hun litt over en uke etter terrorister drepte flere ved et Statoil-anlegg i Algerie, fem nordmenn fremdeles ikke er gjort rede for.
– Få parti har utfordret regjeringen
Hallgeir Langeland (SV) var unntaket, han hadde et innlegg i april i 1998. Langeland ønsker ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.
Men et innlegg i 1998 er altfor lite, mener Ekeløve-Slydal.
- Les òg:
Gunnar Bergevar stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet da Statoil meislet ut sin internasjonale satsing på slutten av 1980-tallet. Han avviser kritikken om lite diskusjon.
Foto: Hansen, Alf Ove / SCANPIX– Veldig få parti på Stortinget har åpnet for, eller utfordret, regjeringen til debatt på utenlandsetableringene til Statoil.
– Dette er jo et selskap hvor staten er en stor eier, så det er jo for så vidt også den norske stat som bak de prioriteringene og vurderingene, som har blitt gjort.
Avviser kritikken
Gunnar Berge var stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet da Statoil meislet ut sin internasjonale satsing på slutten av 1980-tallet. Senere ble han direktør for Oljedirektoratet.
Han avviser at politikere har vegret seg for å ta debatten.
– Spørretimen i Stortinget er kanskje ikke den beste indikatoren på debatten som har vært i det offentlige rom. I media og blant folk som var opptatt av denne type problemstillinger mener jeg at det var et betydelig engasjement, sier Berge.
Han forstår likevel at folk mener at det burde vært større diskusjon rundt saken, når en i etterkant ser at det oppstår problemer, som i Algerie.
– Men det vil ikke si at det ikke at det ikke har vært debatt rundt dette.
Politikerne har vært enige
Men politikerne har stort sett vært enige om Statoils satsing, ifølge Berge.
– I staten var mange negative til at Statoil skulle gå internasjonalt. Men dette ble myket opp på midten av 80-tallet da staten selv overtok en stor del av eierandelene på norsk sokkel.
Da internasjonaliseringen fikk enda større fart ved tusenårsskiftet og delprivatiseringen av Statoil, var argumentet at Statoil på lik linje med andre oljeselskap skulle delta internasjonalt.
– Jeg opplevde at det var en stor debatt om dette, og at det var en bred enighet om denne strategien til selskapet.
– Må være åpnere
Ekeløve-Slydal i Amnesty ber selskapene være mer åpne om sine utfordringer internasjonalt, dette mener hun vil styrke debatten.
– Vi vet at det er mange selskap som har gjort seg svært lite hyggelige erfaringer i utlandet, men dette er ikke offentlig informasjon, og derfor blir det vanskelig for andre å lære noe om dette.
Gunnar Berge, som i dag er styreleder i statens eget oljeselskap, Petoro, tror oljebransjen selv lærer av hverandres erfaringer.
– Selskapet analyserer alle hendelser og situasjoner, og prøver å ta nytta av dette for å systematisk forbedre sikkerhetsforholdene. Det er jeg ganske overbevist om, sier han.
Ekeløve-Slydal er usikker på om Algerie-krisen vil endre på debattklimaet.
– Vi er bekymret over hvor raskt norske politikere og regjeringen har brukt en ganske hissig krigsretorikk i kjølvannet av denne alvorlige og forferdelige terroraksjonen i Algerie.
– Vi tror det er viktig at flere aktører kommer på banen nå og går inn i en mer prinsipiell diskusjon der vi spør oss om hva konsekvensen er av å være en viktig næringslivsaktør. Dette bør vi gjøre uten denne krigsretorikken som bakteppe, sier han.
