Camilla Rørtvedt.
Foto: Rolf Marnburg / NRK– Dette er såpass kritisk at når du kommer i en slik situasjon blir du irrasjonell, egoistisk og veldig redd, sier Camilla Rørtvedt.
Hun fikk kreftdiagnosen og mistet håret, men nå har det kommet tilbake igjen. Dersom hun havnet i samme situasjon igjen ville hun ikke nølt før hun benyttet seg av en privatklinikk for å få stilt kreftdiagnosen.
– Når du er så redd handler det kun om overlevelse. Da bruker du de midlene du har, sier hun.
Privat diagnose, offentlig behandling
I hele Norge finnes private klinikker innen kreftdiagnose, behandling og omsorg. Den ekstra kostnaden for privat behandling er betydelig, men prisen for å få en hurtig diagnose, som kan brukes til å komme seg fortere inn i den offentlige behandlingskøen, er mindre. Og de private klinikkene står klare til å ta imot pasientene.
– Stadig flere får øynene opp for at det er mulig på å få svar og undersøkelser nesten på dagen. mange ønsker ikke å gå med luen i hånden og vente i et halvt år før man slipper til, sier kreftlege Dagfinn Øgreid hos Kolibri medical i Sandnes.
Hos en privatklinikk kan du få en kreftdiagnose på få dager. I det offentlige er ventetiden mye lengre, og da er veien til behandling i det offentlige kort.
– Alle som får påvist kreft vil bli prioritert og har en garanti for at behandlingen blir startet i løpet av 20 dager. Uansett hvor de kommer fra vil de bli prioritert til rask undersøkelse og behandling hos oss, sier Sverre Sverre Uhlving, fagdirektør Helse Stavanger.
Egil Olsen, tillitsvalgt i fagforbundet ved Stavanger universitetssjukehus.
Foto: Thomas Ystrøm / NRKFrykter klasseskille
Det er valgår og høyresiden varsler med bruke av private i Helse-Norge. Det bekymrer fagbevegelsen.
– Vi er redd for at det blir et skille mellom de som har midler og ressurser og kan få et fortrinn i køen, og de andre, sier Egil Olsen, tillitsvalgt i fagforbundet ved Stavanger universitetssjukehus.
Forstår du at pasienter vil ha svart fort, og vil benytte seg av private muligheter?
– Det må det offentlige helsevesenet ta innover seg og prøve å fjerne alt som heter flaskehalser og kanskje utvide åpningstiden slik at vi får brukt det diagnostiske utstyret som står på sykehusene, i en større del av døgnet, sier Olsen.
