110 års trikkehistorie

Allerede i dag ligger det spor fra trikkehallen og opp til Hulen. De brukes som museumsbane tilknyttet Bergens Tekniske Museum, men nå er målet å komme over høyden og ned til Bergen sentrum.

Entusiaster

Bak arbeidet med å gjenskape ruten fra bydelen Møhlenpris til Engen står en håndfull entusiaster. Gjengen i Bergens Elektriske Sporvei har de siste årene lagt trikkeskinner på deler av ruten. 18 meter per 18 meter. Det er nemlig lengden på stålskinnene. Men det er langt igjen, og trikkeskinner er dyre.

- Vi har vært heldige å få kjøpt en del skinner fra Gråkallbanen i Trondheim, forteller driftsleder og primus motor Atle Ingebrigtsen. Disse har ligget lagret siden 1985 og det er nok der til hele vår trasé, men det er penger det står på. Akkurat nå ligger de langs veien ved Hulen og vi arbeider med å sporlegge Olaf Ryes vei, forteller Ingebrigtsen.

Trenger penger

Bergens Elektriske Sporvei er nemlig en idealistisk organisasjon bestående av ildsjeler som gjør alt arbeidet gratis. Selv om foreningens mål støttes av byrådet i Bergen, følger det ikke nok penger med. De må skaffes fra medlemmer og gode hjelpere.

- Vi har allerede mottatt en del penger, blant andre fra Grieg Foundation og noen sponsorer, men det trengs flere.

Driftslederen er glad for alle penger som kommer inn på kontoen, men han trekker særlig frem engasjementet popduoen Kings of Convenience la for dagen da de arrangerte veledighetskonsert for trikken i fjor.

- Helt uventet for oss, men desto hyggeligere. Konserten ga foreningen 200.000 kroner som gikk rett til kjøp av skinnene vi legger ut i dag, sier Ingebrigtsen.

Det mye arbeid igjen med både skinnelegging og strømlegging, men han håper banen kan stå klar om et per, tre år. Da vil strekningen i hovedsak trafikkeres av trikker fra 1962 som en gang gikk i rute i det som var Øst-Berlin.

110 år gammel trikk

Juvelen i samlingen av trikker på Møhlenpris er trikk nummer 10 fra 1897. Den eneste overlevende av de gamle bergenstrikkene.

Historien om trikken i Bergen startet nemlig sommeren 1897. Basen var Småstrandgaten og ut derfra gikk det tre hovedlinjer med endeholdeplasser ved Sandviken, Nygårdsbroen og Kalfartoppen. I tillegg var det to sidelinjer til Bradbenken og Sukkerhusbryggen.

Linjenettet var i stadig endring i årene som fulgte. Noen nye linjer kom til, mens andre ble lagt ned. På trettitallet kom trolleybussene for fullt og var en stund en trussel for trikkedriften, men den overlevde. Verre ble det etter krigen.

I utgangspunktet var det optimisme rundt både trikke- og trolleybussdrift i etterkrigsårene. Likevel var denne perioden begynnelsen på slutten. Bilene tok mer og mer over og byen vokste i alle retninger. Trikken kom etter hvert så i utakt med utviklingen ellers, at den til slutt ikke var ønsket.

Nyttårsaften 1965 gikk siste trikk mellom Minde og Engen. En epoke var over, men nå kan den kanskje gjenoppstå.

I Norge Rundt på fredag får du se hvordan det går når programleder Anders Nielsen, i beste Autofil-stil, prøver seg som fører av en 110 år gammel trikk.