Går mot full krise i Sør-Kordofan

Krigshandlingene i Sudan går fra vondt til verre.

I helgen ble det klart at president Omar al-Bashir og hans regime i Khartoum har sendt to divisjoner med 15.000 soldater og 100 stridsvogner sørover for å ta full kontroll over Nubafjellene og delstaten Sør-Kordofan.

• Les: Miner legges igjen ut i et snart uavhengig Sør-Sudan

Dette klarte han ikke under den 20 år lange borgerkrigen i Sudan, som krevde mer enn to millioner menneskeliv, men nå gjør han altså et nytt forsøk.

Gjentakelse

Under borgerkrigen ble det oppnådd våpenhvile i Sør-Kordofan i 2002 som et resultat av de langvarige forhandlingene som endte med en fredsavtale mellom Nord- og Sør-Sudan for seks år siden.

Nubafolkets geriljasoldater hadde da sloss sammen med den sørsudanske frigjøringshæren (SPLA) mot president Omar al-Bashir og hans hær i en årrekke for å oppnå større selvstyre og selvstendighet.

Noen av de aller blodigste kampene under borgerkrigen fant sted nettopp i Sør-Kordofan med enorme lidelser for sivilbefolkningen. Nå synes det å bære mot en repetisjon.

• Les: Nytt bombeslipp høyner konflikten

Slakteren fra Darfur på plass

I den delen av Sør-Kordofan som al-Bashirs regjeringsstyrker kontrollerer, går soldater fra dør til dør i landsbyer der nubafolk holder til. De hales ut, og det kommer rapporter om avrettinger på stedet og massevoldtekter.

Det er klare likheter til den humanitære tragedien som fant sted i nabodelstaten Darfur.

Og det er verdt å merke seg at «slakteren fra Darfur», Ahmed Haroun, er blitt Khartoums guvernør i Sør-Kordofan.

Den internasjonale straffedomstolen i Haag ønsker Haroun utlevert, anklaget for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten mens han var i Darfur.

• Les: Tiltales han for folkemord også?

Det er uklart hvor stor flyktningstrømmen er blitt etter krigshandlingene, og den tilnærmede etniske rensingen som allerede har funnet sted i Sør-Kordofan.

FN opererer med 70.000, mens lederen for nubafolket, Abdelaziz al-Hilu, sier at mer enn 400.000 er på vei til sikkerhet i fjellene, og at de omgående trenger internasjonal, humanitær hjelp, først og fremst vann.

Abdelaziz al-Hilu sies å ha rundt 10.000 tidligere soldater i SPLA under sin kommando i Nubafjellene og i deler av slettelandet rundt.

Fortvilte bestrebelser

Det gjøres nå fortvilte internasjonale bestrebelser på å stanse den nye storkrigen på Afrikas horn.

I Etiopias hovedstad Addis Abeba leder nå Sør-Afrikas tidligere president Thabo Mbeki sluttforhandlingene mellom Nord- og Sør-Sudan om gjenstående, uavklarte punkter i fredsavtalen fra 2005.

• Les: Håper på en fremtid som ny nasjon

Der er situasjonen i Sør-Kordofan også kommet på bordet, og Mbeki har tilkalt den norske generalen Jan Erik Wilhelmsen som en av sine rådgivere.

Wilhelmsen var sjef for en militær observasjonsstyrke som overvåket våpenhvilen i Sør-Kordofan fra den ble inngått i 2002 til fredsavtalen kom tre år senere.

Etter det NRK kjenner til, fløy Mbeki og Wilhelmsen før helgen inn i Nubafjellene, der de hadde samtaler med Abdelaziz al-Hilu.

Håpet i første omgang er å få i stand en våpenhvile mellom partene i 72 timer, slik at det blir mulig for FN å få kartlagt omfanget av flyktningstrømmen og å få inn iallfall noe, livsviktig nødhjelp.

Samtidig kom det mandag meldinger om at Mbeki har lykkes med å få Sør-Sudan og regimet i nord om å bli enige om demilitarisering av den omstridte grenseregionen Abyei.

Sudanske styrker fra nord skal trekkes tilbake og erstattes av etiopiske FN-soldater.

• Les: Nesten 100.000 på flukt fra Abyei

Alarmerende

Norsk folkehjelp har vært tungt inne i Sør-Sudan med hjelpeprosjekter siden 1986 og har et stort nettverk av kontakter. Landdirektør Jan Ledang, er bekymret for hva som ser ut til å være på gang i Nubafjellene og Sør-Kordofan.

– De ytterst få rapportene som slipper ut fra Nubafjellene, er alarmerende. Vi har fått flere meldinger om flybombing og tung artilleribeskytning rettet mot sivilbefolkningen, samt omfattende, summariske henrettelser begått av styrkene tilhørende regimet i Khartoum. Nødhjelp kommer heller ikke inn i området.

– Det er en fryktelig katastrofe som nå skjer, uten at verdenssamfunnet får tilgang på informasjon fra området, sier Ledang til NRK.

Tross verdenssamfunnets meklingsforsøk, landdirektøren er ikke optimistisk når det gjelder de nærmeste ukene og månedene.

– Vi frykter dessverre en langvarig konflikt i Nubafjellene. Det eneste som kan forhindre en ny væpnet konflikt i Sør-Kordofan, er kraftig internasjonalt press. Og det haster.

– I verste fall ser vi nå starten på et nytt Darfur hvor den lidende parten igjen blir sivilbefolkningen, sier Ledang.

Humanitært mareritt

I den kommende sørsudanske hovedstaden Juba beskriver både representanter for FN og de internasjonale hjelpeorganisasjonene det som «et humanitært mareritt» om det igjen blir full borgerkrig i Sør-Kordofan.

Ett spørsmål er om regimet i Khartoum vil slippe inn nødhjelp i det hele tatt, et annet om det er internasjonal kapasitet til stede på kort sikt.

Bistandsapparatet er allerede strukket til det ytterste i Sør-Sudans grenseområder mot nord. Her mottar i dag nærmere 250.000 internt fordrevne flyktninger direkte assistanse.

Mange av dem rømte fra Abyei etter at tropper fra regjeringsstyrkene rykket inn og okkuperte delstaten i forrige måned.

Men også 300.000 sørsudanere som er reist hjem over grensen fra nord, må ha nødhjelp mens de prøver å etablere seg i den nye nasjonen som får sin uavhengighet 9. juli.

– Bare det å ta hånd om mer enn en halv million mennesker, er en massiv oppgave, sier Lise Grande, som er FNs stedlige humanitære koordinator i Sør-Sudan, til NRK.