Hvem visste hva når i Pakistan?

Gårsdagen var preget av amerikanernes cowboy-raid på et fremmed lands territorium. Den ytre dramatikken i forbindelse med likvideringen av verdens farligste mann dominerte mediene.

I dag blir Pakistan avkrevd svar på det ene grunnleggende spørsmålet: Hvordan kunne Al Qaida-lederen leve et småborgelig liv i en mellomstor pakistansk by full av militære uten at myndighetene visste det?

Og siden pakistanerne nøler med å svare så gjør spørsmålstillerne det selv: De visste!

Aksjonen mot Osama

Amerikanerne sier at de varslet Pakistan om raidet først etter at Osama bin Laden var drept, etter at helikoptrene med den døde terroristlederen hadde forlatt pakistansk luftterritorium og Operasjon Geronimo i all hovedsak var over.

• LES OGSÅ: Pakistan innrømmer etterretningstabbe
• LES OGSÅ: Hvor mye visste Pakistan?
• LES OGSÅ: – Pakistan er et fristed for terrorister

Indiske aviser skriver (henrykt?) at ingen pakistaner var med på planleggingen eller gjennomføringen av aksjonen fordi pakistanerne ikke er til å stole på.

Amerikanerne ville ikke risikere, skriver Times of India, at pakistanerne advarte Osama bin Laden.

Med unntak av en artikkel i Washington Post av president Asif Ali Zardari, har det vært oppsiktsvekkende få kommentarer fra pakistanske myndigheter.

President Zardari skriver at de verken visste om eller deltok i raidet, og bekrefter dermed amerikanernes saksfremstilling. Men tausheten fra de militære og etterretningsorganisasjonen ISI er påfallende og tolkes som om de ikke vil fortelle det de vet.

Sannsynlighetsberegning

Fraværet av fakta, innrømmelser eller dokumentasjon fører til spekulasjoner; men de er ikke nødvendigvis grepet ut av lufta.

Et stort og spesielt hus bygges i et boligområde i en pakistansk garnisonsby - 120 kilometer nord for hovedstaden Islamabad, ikke så langt fra grensen til India.

Byen domineres av unge krigskadetter og pensjonerte offiserer.

I Pakistan er de militære de reelle makthaverne. Generalene har overlevd politisk fordi de er skeptiske og vant til å se seg over skuldrene.

Det er derfor «usannsynlig» som president Obamas anti-terror rådgiver John Brennan sa, at en mann som Osama bin Laden kunne oppholde seg i Abbottabad uten et støtteapparat.

Uavhengige indiske og pakistanske kommentatorer deles Brennans syn. I et samfunn som det pakistanske, der overvåking er satt i system, må Al Qaida-lederen ha fått hjelp.

Hvis ikke hadde han vært avslørt, arrestert og overlevert til amerikanerne for lenge siden; er den gjengse oppfatningen.

India har erfaringer

Indiske medier tilbyr sin kunnskap. India har levd med den pakistanske etterretningen siden uavhengigheten i 1947 da den britiske kolonien ble delt i India og Pakistan.

ISI har i mer enn 60 år trent og finansiert separatister i Kashmir og sendt sivile terrorister inn på indisk territorium. På 80-tallet samarbeidet ISI tett med Taliban i Afghanistan i kampen mot den felles fienden Sovjetunionen.

Da terrorister fra Pakistan angrep Indias finansielle sentrum Mumbai den 26.november 2008 kunne indisk etterretning følge sporene tilbake til ISI.

Pakistanske myndigheter benekter dette, men har ifølge indiske kilder nærmest sabotert etterforskningen.

Det er bakgrunnen for at den indiske avisen The Asian Age har følgende overskrift over hele forsiden i dag:

«U.S KILLS BIN LADEN IN (YOU KNEW IT) PAKISTAN»

Pakistan er en svært sentral alliert i USAs «war on terror» og mottar hvert år mer enn 1 milliard dollar for å styrke anti-terrorberedskapen.

India har lenge påpekt at med ISIs dobbeltspill, så er amerikanske penger med på å finansiere Lashkar-e-Taiba - den Pakistan-baserte terrorgruppen som er mest aktiv i Kashmir og som angrep Mumbai i 2008.

«Hva var det vi sa?»

Times of India skriver i dag:

«India har i årenes løp blitt blå i ansiktet av å si at sentrale deler av den pakistanske sikkerhetsapparatet har holdt sin hånd over terrorister. Nå har verden fått vite at New Delhis anklager ikke var resultatet av fri fantasi i en paranoids hode.»

Og indiske myndigheter smir mens jernet er varmt: De snakker om «sannhetens øyeblikk» og krever at Pakistan velger.

Enten å bli en lojal alliert i kampen mot internasjonal terrorisme - som de hevder de er, eller å stå frem og innrømme det «alle vet», at Pakistan er et «fristed for forskjellige typer terrorister» som den indiske innenriksministeren P. Chidambaram uttrykte det.

Og nå har indiske nasjonalister fått «blod på tann»: Hvis USA kan gjøre det, så kan vi!

Aktivister har foreslått et tilsvarende selvtekts-raid for å hente ut navngitte bakmenn i Pakistan, altså de som planla Mumbai-terroren.

Og selv om India neppe har muligheter til å kopiere amerikanerne, så har ingen avvist forslaget som uansvarlig og i strid med folkeretten.

P. Chidambaram understreket den bunnløse mistilliten mellom de to nabolandene:

– Når Osama bin Laden kan bli drept dypt inne i Pakistan, mindre enn 100 kilometer fra Islamabad; og pakistanerne later som om de ikke visste at han var der? Hvorfor skal vi da akseptere deres påstander om at de ikke vet hvor de terroristene vi vil ha tak i er?

ISI - en stat i staten

Den sivile, folkevalgte pakistanske regjeringen er svak, upopulær og sitter på de militæres nåde der ISI er selve maktsenteret.

ISI, som har gitt seg selv utvidede fullmakter, har vært involvert i både valgfusk og korrupsjon.

Organisasjonen ble beskyldt for å stå bak mordet på Shahnawaz Bhutto i 1985, bror av Benazir Bhutto og altså svogeren til Pakistans nåværende president Asif Ali Zardari.

ISI har ofte gått sine egne veier, uavhengig av hva den til enhver tid sittende regjering - sivil eller militær - må ha hatt av politisk program.

Men nå kan ISI ha skutt seg selv i foten og fått en mektigere fiende enn en handlingslammet regjering i Islamabad. I valgår blir amerikanske politikere spesielt ansvarlige og nå forlanger flere og flere folkevalgte i Washington å få vite hva skattepengene går til.

Hvis det viser seg at ISI har bedrevet dobbelt bokføring slik at amerikanske anti-terrordollar har vært med på å finansiere et støtteapparat i tilknytning til Osama bin Ladens skjulested; da vil det få politiske konsekvenser for forholdet mellom de to land - og dermed økonomiske.

Men dobbeltspill betyr at saken har to sider. På en pressekonferanse i dag minnet fungerende utenriksminister Salman Bashir om at Pakistan har sendt titusener av soldater mot pakistansk Taliban, at flere pakistanere enn amerikanere er blitt drept av Al Qaida-terror og at det sivile samfunn i Pakistan har betalt en særdeles høy pris i kampen mot terror.

Så hva Pakistan visste eller hva Pakistan har bidratt med i kampen mot internasjonal terrorisme, blir et spørsmål om hva man mener med «Pakistan».