Integreringsbarometeret 2012, som ble lagt frem torsdag, viser en utbredt skepsis blant Norges befolkning når det gjelder hvordan integrering av innvandrere fungerer.
46 prosent svarer at de mener integreringen fungerer «ganske» – eller «meget dårlig».
– Godt utgangspunkt
Statssekretær Ahmad Ghanizadeh (SV) mener resultatene i Integreringsbarometeret viser at vi har blitt mer bevisst på diskriminering.
Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpixStatssekretær Ahmad Ghanizadeh (SV) sier til NRK.no at det ikke finnes noe materiale som kan fortelle oss om det er flere som blir diskriminert. Men vi vet at diskriminering rammer den enkelte som utsettes for det hardt, sier han.
– Den nylig fremlagte rapporten fra Holocaust Senteret «Antisemittisme i Norge?» viser at vi har utfordringer med holdninger både til jøder og andre minoriteter. Rapporten viser at mange i befolkningen er negative til kontakt med muslimer, somaliere og romfolk. Resultatene fra Integreringsbarometeret tyder på at vi har blitt mer bevisste på diskriminering Dette er et godt utgangspunkt for å motarbeide det, sier han.
Undersøkelsen viser at 79 prosent, eller åtte av ti, mener problemer med integrering skyldes manglende innsats fra innvandrere selv. Dette er en nedgang på 4 prosent sammenlignet med 2010.
Samtidig mener flere enn tidligere at problemer med integrering skyldes manglende innsats fra nordmenns side. Dette tallet har gått opp fra 60 til 63 prosent.
Kan bli rausere
– Er nordmenn for dårlige til å bidra til integrering?
– Det er interessant at flere mener at problemer med integrering skyldes mangelfull innsats fra nordmenn. Som samfunn kan vi nok bli rausere overfor nykommere og i større grad anerkjenne at vi trenger både hode og hender til de som kommer til landet, enten de kommer som arbeidsinnvandrere, familiegjenforente eller flyktninger, sier Ghanizadeh.
Barometeret for 2012 viser også at ni av ti mener det forekommer diskriminering av innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn. Dette er en økning på mellom seks og ni prosent sammenlignet med perioden 2008 til 2010.
- Les hele Integreringsbarometeret her
46 prosent fortsatt skeptiske
46 prosent av de rundt 1400 spurte sier de er skeptiske til økt innvandring. Dette er en nedgang på 7 prosent i forhold til 2010.
Tallene viser også at 57 prosent av alle spurte ville stilt seg negative til å få et svigerbarn med muslimsk bakgrunn. Tallet for kristne er til sammenligning fem prosent.
Som nevnt viser barometeret også at nesten halvparten, 46 prosent, mener integreringen av innvandrere går «ganske» – eller «meget dårlig» i Norge. Tilsvarende tall for 2010 var 49 prosent.
- Les også:
36 prosent bekymret for norske verdier
I undersøkelsen kommer det også frem at et stort flertall av befolkningen mener det finnes et sett med grunnleggende verdier i det norske samfunnet, blant annet når det gjelder ytringsfrihet, demokrati og likestilling.
Et flertall av befolkningen, 70 prosent, mener disse verdiene i det norske samfunnet står i sterk kontrast til verdier blant innvandrere fra Afrika, Asia, Sør – og Mellom – Amerika.
36 prosent svarer at det mener innvandring utgjør en trussel mot det felles verdigrunnlaget man har i Norge. I 2010 var tallet 46 prosent.
- Les også:
– Positiv tendens
Jevnt over mener IMDI at det ikke har vært store endringer i nordmenns holdninger til innvandring i perioden 2005 til 2012.
IMDI mener likevel at man med årets utgave av Integreringsbarometeret ser en tendens til at nordmenn blir mer positive til innvandring.
– Årets undersøkelse viser en klar tendens til mer positive holdninger i befolkningen: Stadig færre oppfatter innvandring som en trussel mot verdiene i det norske samfunnet og stadig flere mener at forholdet mellom nordmenn og innvandrere kommer til å bli bedre, sier Geir Barvik, direktør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
Samtidig har antallet innvandrere eller personer med innvandrerbakgrunn nesten fordoblet seg siden år 2000. Totalt er det om lag 655 000 innvandrere eller personer med innvandrerbakgrunn i Norge i 2012, ifølge SSB.
- Les også:
