NRK Meny

– Ikke-vestlig innvandring blir dyrere for Norge

Fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) sier at ikke-vestlig innvandring vil svekke norsk økonomi på sikt. Abid Raja mener staten skaper systemavhengige innvandrere.

Innvandrere

Ikke-vestlige innvandrere vil svekke norsk økonomi dersom innvandringen øker med 5000 personer årlig, viser tall i en SSB-rapport.

Foto: Aas, Erlend / SCANPIX

Artikkelen er flere år gammel.

I rapporten Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring ser SSB på hvilke økonomiske konsekvenser framtidig innvandring vil gi.

Les mer om rapporten her

SSB har undersøkt om innvandring på lang sikt kan lette presset på de norske, offentlige finansene. Bakteppet er at Norge etter 2020 gradvis vil få en mer anstrengt offentlig økonomi, som følge av mindre oljeproduksjon, mindre vekst i skatteinntekter og sterkere vekst i offentlige utgifter som følge av en aldrende befolkning.

– Ikke-vestlig innvandring svekker statsfinansene

I modellen som er brukt, er de framtidige innvandrerne delt inn i tre grupper:

  • Landgruppe 1 (Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia, New Zealand)
  • Landgruppe 2 (Østeuropeiske EU-land)
  • Landgruppe 3 (Resten av verden)

Konklusjonen i fremtidsscenarioet er at innvandrere fra gruppe 1 og 2 bidrar til å lette presset på offentlige finanser frem til rundt 2050 fordi de er relativt unge og yrkesaktive. De genererer mer skatteinntekter enn offentlige utgifter. Men etter 2050 og fram mot 2100 vil deres bruk av offentlig velferd etter hvert koste mer enn økningen i skatteinntektene – til tross for at også deres barn blir skatteytere.

Abid Raja

Venstre-politiker Abid Raja mener den norske stat er med på å skape systemavhengige innvandrere.

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Ni milliarder i 2050

Konklusjonen er også at innvandringsøkningen i gruppe 3, som er den klart største gruppa per i dag, vil svekke offentlige finanser dersom Norge opplever en innvandringsøkning på 5000 personer hvert år fra denne gruppen i perioden 2015–2100.

Dette vil en årlig innvandringsøkning på 5000 personer i hver av landgruppene ha å si for de offentlige finansene:

  • I landgruppe 1 vil offentlige finanser styrkes med cirka 8 milliarder 2006-kroner hvert år i perioden 2050–2100.
  • I landgruppe 2 styrkes offentlige finanser med 8 milliarder kroner i 2050 og 2 milliarder i 2100.
  • I landgruppe 3 svekkes offentlige finanser i 2050 og 2100 med henholdsvis 9 og 7 milliarder kroner.

– Norge skaper systemavhengige

Abid Raja er stortingsvara for Venstre og har holdt foredrag om utfordringene ved innvandring og integrering. Han mener det er viktig å understreke at det også finnes undersøkelser som viser at innvandrere kan være en ressurs for økonomien.

– Dette fordi mange innvandrere har en egen evne til å skape arbeidsplasser og ny næring. Men dette forutsetter at det landet man kommer til har en god integreringspolitikk, sier Raja.

Raja mener det er problematisk at man i Norge har et system der man må søke om tillatelse for å jobbe. Dermed kan det ta flere år før innvandrere som har lyst til å jobbe kommer i jobb.

– I disse årene vil man bli tilpasset en passivitetstilværelse, og man kan på mange måter si at staten skaper systemavhengighet, sier Raja.

Ghanizadeh

Statssekretær Ahmad Ghanizadeh i Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Foto: Sørbø, Krister / NTB scanpix

– Et generasjonsproblem

Raja mener dette blir et generasjonsproblem, fordi innvandrerbarn ikke får forbilder som jobber.

– Faren min hadde tre jobber da jeg vokste opp på 70-tallet, og dermed lærte jeg at man måtte jobbe for å klare seg. Hadde jeg vært barn av en systemavhengig, kunne situasjonen vært helt annerledes, sier Raja.

Dette vektlegges også i rapporten, der det trekkes frem som spesielt avgjørende om norskfødte barn av innvandrere fra lavinntektsland arver sine foreldres yrkesdeltakelse og bruk av trygdeordninger.

Raja legger til at også det norske arbeidslivet har en utfordring, og viser til forskning som viser at innvandrere med ikke-vestlige navn har vanskeligere for å få jobb, på grunn av navnet.

Sysselsetting viktig

SSB viser til at innvandrere i landgruppe 3 i gjennomsnitt har lavere arbeidsinntekt og høyere mottak av offentlige overføringer enn den øvrige befolkningen. Men etter hvert som disse innvandringsgruppene får sine egne barn, vil de negative økonomiske konsekvensene bli mindre.

Den negative virkningen er sterkest de første tiårene etter ankomst. Men lavere utvandring og høyere fruktbarhet i denne gruppen fører til flere norskfødte barn enn i andre grupper. Etter hvert som disse kommer i arbeid, dempes den negative budsjettvirkningen, heter det i rapporten.

SSB legger vekt på at sysselsetting er av stor betydning for å vite hvor mye innvandringen vil tære på de offentlige finansene. Forskerne er opptatt av innvandrernes landbakgrunn når det gjelder familieinnvandring og økonomisk integrering.

BLD: Trenger et taktskifte

Statssekretær Ahmad Ghanizadeh i Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) understreker at det alltid vil knytte seg usikkerhet ved prognoser som viser fremtidig inn – og utvandring.

– Den viktigste lærdommen av dette er at god integreringspolitikk er lønnsomt. Vi må legge til rette for at alle som bosetter seg i Norge får reelle muligheter til å forsørge seg selv og sine. Som studien peker på er det særlig viktig at barna gis denne muligheten, sier Ghanizadeh.

Han mener det trengs et taktskifte i integreringspolitikken.

– Introduksjonsordningen må effektiviseres ytterligere. I dag går ca. 55 % av deltagerne i introduksjonsprogrammet over i arbeid eller utdanning etter endt program. Den prosentsatsen må opp, vi trenger å legge særlig til rette for at flere kvinner skal delta i yrkeslivet.

– Norge skal ta sin andel

Både Ghanizadeh og Raja mener det er vesentlig at ikke alle konsekvensene av innvandring måles i kroner og øre.

– Man kan ikke måle menneskelige skjebner i kroner i et regnestykke. Enkelte typer innvandring vil alltid være en utgift, men de fleste i Norge mener – og har ment det siden Nansens tid – at det er etisk riktig å ta i mot flyktninger, sier Raja, som får støtte av Ghanizadeh i BLD.

– Norge skal fortsatt ta sin andel av den humanitære innvandringen, også av de gruppene som trenger langvarig rehabilitering, sier Ghanizadeh.

Han påpeker at mange ikke- vestlige innvandrere kommer til Norge fordi de trenger beskyttelse.

– En ikke ubetydelig gruppe kommer også som ektefeller til etniske norske, atter andre kommer som studenter eller spesialister. I en verden som krymper der kontakter over landegrenser er det normale vil Norge trenge denne innvandringen for å fortsatt være en del av verdenssamfunnet.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger