Stortinget vedtok datalagring

80 representanter, derav fem fra Høyre stemte imot. Det omstridte direktivet ble vedtatt med 89 stemmer mot 80 etter en intens og langvarig debatt som strakte seg langt inn i mandagskvelden.

Det til tross for at det allerede før behandlingen startet var klart for alle at direktivet ville bli vedtatt etter at Høyre og Arbeiderpartiet kom til enighet om rammene og enkeltelementene i det.

Kravet fra motstanderne om at stortingsbehandlingen utsettes i påvente av EUs egen evaluering av direktivet fikk heller ikke gehør hos Ap-Høyre-flertallet.

Veldig, veldig ille

- Det er veldig, veldig ille. Jeg tror ikke de som stemte for direktivet skjønner konsekvensen av vedtaket. Kommende generasjoner vil fordømme oss for det som er vedtatt i kveld, sa Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB umiddelbart etter voteringen.

Venstre er i Norge partiet som først markerte seg imot datalagringsdirektivet, allerede i 2006.

Vedtaket mandag innebærer at direktivet innlemmes i norsk lovverk og EØS-avtalen.

Overbevisning

Leder av Oslo Høyre, Michael Tetzschner, varslet fra talerstolen at han ville stemme nei, i henhold til sin overbevisning.

Michael Tetzchner målbare skepsisen flere Høyre-representanter har mot datalagringsdirektivet.

Foto: Høyre

Andre motstandere av direktivet var ikke like nøkterne i argumentasjonen. Fremskrittspartiets Bård Hoksrud mente Stortinget gir norsk politi virkemidler som Stasi og KGB ville vært grønne av misunnelse over.

Venstre-leder Grande beskyldte Aps Martin Kolberg for ikke å ha forstått rekkevidden av hva han hadde klart å få Høyre med på.

- Jeg vil gå så langt som å kalle det useriøst, sa Grande.

• Les: Tetzschner stemmer imot eget parti

I tillegg til Tetzchner stemte Høyre-repesentantene Torbjørn Røe Isaksen, Nikolai Astrup, Henning Warloe og Linda C. Hofstad Helleland imot forslaget.

- Det er et skuffende vedtak. Jeg har kjempet denne kampen i alle partiets organer, men klarte ikke å vinne, sa Astrup på vei ut av stortingssalen.

Høyres Frank Bakke-Jensen vedgikk at han i løpet av prosessen i partiet hadde snudd.

Partileder Erna Solberg selv er imidlertid svært fornøyd med å legge det hun mener i dag er et delvis rettsløst område i det norske samfunnet under strenge lovreguleringer.

- Det aller meste som omfattes av datalagringsdirektivet blir lagret allerede i dag, blant annet av nettleverandører og teleoperatører, men under mildere reguleringer og begrensninger. Jeg er glad for at vi har fått et resultat som gjør at vi får styrket både personvernet og kriminalitetsbekjempelsen i Norge, sier Solberg.

Solhjell: Ja til slark

SVs parlamentariske leder Bård Vegar Solhjell talte varmt for et samfunn som tillater litt slark, da han mandag forsvarte SVs motstand mot datalagringsdirektivet.

- Det gjelder den e-posten du kanskje ikke skulle ha sendt, den internettsiden du ikke skulle ha vært innom, det stedet du kanskje ikke skulle ha vært i natt. Vi vil ikke ha et samfunn der alle feilgrep blir registrert og lagret. Det er masseovervåking, sa Solhjell under debatten om innføringen av EU-direktivet.

Erna Solberg forsvarte samarbeidet med Ap og sa at Høyre gjennom forhandlingene fikk gjennomslag for sperrer som gjør vernet bedre.

- Vårt utgangspunkt var å finne balansen, uavhengig av hva EU-direktivet krever. Når har vi klart å sikre personvernet bedre, samtidig som det tilfredsstiller EU-kravene. Og det er faktisk slik at også kriminalbekjempelse er personvern, sa Solberg.

• Les: Demonstrant kuppet datalagringstime
• Les: Ap og Høyre enige om datalagring

Orwells 1984

KrF-leder Dagfinn Høybråten manet fram bildet av storebror ser deg-samfunnet i George Orwells roman 1984 fra 1949 og mente at direktivet tar Norge i den retning.

- Alt lagres i den gode hensikts tjeneste. Vi innfører et prinsipp der alle er skyldige inntil det motsatte er bevist. Hvert enkelt lite skritt er kanskje ikke så alvorlig, men summen og retningen er urovekkende. Direktivet svekker tilliten mellom staten og borgerne. Det er en demontering av personvernet, sa Høybråten.

Justisminister Knut Storberget (Ap) innrømmet at hensynet til personvernet og politiets behov ikke uten videre lar seg forene og avveie. Men han mener at avtalen knesetter klare rammer for lagring og vilkår for bruk av data, og gjennom det styrker personvernet. Han pekte spesielt på den tydelige domstolskontrollen med hva politiet får utlevert, og den høye strafferammen som skal ligge til grunn.