– Hardangerstriden er gnål fra små grupper i periferien
– Ikke noe sted i verden får periferiene mer penger fra hovedstaden enn i Norge. Likevel er de både sure og sinte på beslutningstakerne i Oslo, sier forskningssjef og maktekspert Iver B. Neumann.
Publisert 06.08.2010 05:36. Oppdatert 06.08.2010 07:26.
- Skriv ut

Professor Iver B. Neumann har liten sympati med vestlendingene.
Foto: NUPII begynnelsen av juli gikk regjeringen inn for å bygge den kontroversielle kraftlinjen gjennom Hardanger.
Regjeringen har fått kraftig kritikk for sin beslutning og ifølge en fersk måling utført av InFact for VG raser Arbeiderpartiets oppslutning på Vestlandet. I løpet av de siste to månedene har partiet tapt mer enn 10 prosentpoeng, og har stupt fra 26,8 til 16,2 prosents oppslutning.
NIMBY
Professor Iver B. Neumann mener striden i Hardanger en norsk klassiker, som også har et annet, men lite flatterende navn, «NIMBY - Not in my back yard».
– Man skal legge inn noe som alle trenger. I dette tilfellet strøm, det må ligge et eller annet sted, men ingen vil ha det i sin egen bakgård. Eller siden vi er i Hardanger - i sin eplehage.
Les også:
- Møter seg selv i døren
- Frykter opprør på Vestlandet
- - Kampen om sjøkabler er et hån mot Nord-Norge
- Det blir omkamp om Hardanger
(Saken fortsetter under bildet)

Den planlagte kraftledningen vil krysse Hardangerfjorden eller sidearmer på to steder. Blant annet her fra Granvin og utover fjorden.
Foto: Christensen, Marte/Scanpix/AftenpostenOpptrer skråsikkert

Professor ved Universitetet i Bergen, Siri Meyer, er ikke overrasket over at regjeringen taper oppslutning på Vestlandet.
UIBMen professor ved Universitetet i Bergen, Siri Meyer, sier alt ser annerledes ut på Vestlandet. Hun tror neppe motstanden roer seg, og tror regjeringen straffes fordi den er skråsikker og stivsinnet.
– Det virker som de ikke forstår at det er så stor motstand. Jeg synes det er veldig rart at de kan opptre så skråsikkert, og så lite fleksibelt. Jeg tror de ville vunnet mye på å si at her er det visse ting som vi ikke hadde regnet med. Det blir vanskeligere å finne en rettrettmulighet, sier Meyer.
Ingen sympati
Kraftlinjen vil gå gjennom naturområder som er mye brukt mellom Sima og Samnanger i Hardanger, og vil være synlig fra viktige natur- og friluftsområder.
Kommunene i området får 100 millioner kroner i kompensasjon, og beslutningen kan ikke ankes. Likevel ønsker mange en omkamp om kraftlinjen.
Men Neumann har lite sympati med vestlendingene som er sinte på de som bestemmer i Oslo.
– Det finnes ikke noe land i verden hvor periferiene får mer penger fra hovedstaden enn i Norge. Så sinnet forteller vel mer om lokale identiteter enn innsikt i politiske prosesser.
Viktig verdispørsmål
Siri Meyer tror at kraftlinjene i Hardanger er et viktig verdispørsmål for mange. Professoren tror selve debatten viser at demokratiet i Norge fungerer.
– Kanskje dette er et eksempel på at man har begynt å legge merke til andre verdier som kultur og natur, at det virkelig betyr noe. Og at den tradisjonelle næringspolitikken etter hvert mister troverdighet, sier Meyer.
Fakta om kraftlinjen i Hardanger
Foto: Gorm Kallestad/Scanpix/Reuters- Statnett fikk i 2008 konsesjon for å bygge en 92,3 kilometer lang 420 kilovolts kraftlinje gjennom Hardanger fra Sima i Eidfjord til Samnanger.
- Kraftlinjen får master på mellom 25 og 45 meter og blir svært synlig i terrenget. Rundt kraftlinjen blir det en kraftgate på 40 meter.
- Folk i Hardanger og miljøorganisasjoner har protestert og vil ha kraftoverføringen lagt i sjøkabel. De har fått bred politisk støtte.
- Olje- og energidepartementet har etter klagebehandling opprettholdt NVEs vedtak.
- Kostnaden forventes å bli i størrelsesorden 900 millioner kroner.
- De rammede kommunene får 100 millioner kroner til avbøtende tiltak. Midlene skal nyttes for å motvirke eventuelle negative virkninger for reiselivet i Hardanger.
- En samlet opposisjon krevde 30. juli i fjor en redegjørelse og en stortingsdebatt om kraftlinjen.
- Fire ulike utvalg har vurdert sjøkabel mot luftlinjer. Utvalgene mente at sjøkabelalternativet er teknisk mulig, men at det trolig ville koste om lag 3,4 milliarder kroner mer og ta fem år lengre tid enn bygging av høyspentmaster.
Kilde NTB
Les
Kraftlinja i Hardanger (Sima-Samnanger)
- Krev kompensasjon for naturinngrep
- Nekter å motta støtte til bøtene
- Føler seg lurt om Hardanger-mastene
- Seks pågrepet i ny masteaksjon
- Folk reiser framleis til Hardanger
- Fikk skjenkenekt etter masteaksjon
- Aksjonister skuffet over Borten Moe
- Alta-aksjonistar inn i mastekampen
- NVE vurderer krafteksport
- No kjem «monsterbrua» i Hardanger
- Slik blir Hardangerbrua bygd
Innenriks
- Venter i månedsvis på kreftsvar
- Utval feller hard dom over politiet
- Reddet baby fra glovarm bil
- Flere innvandrere uttransportert
- Siri Kalvig trekker seg fra styret
- Hundretusener demonstrerer i Brasil
- Unni Steinsmo blir Kings Bay-leder
- Nei til fattigdomsforslag
- Ny rapport kritiserer politiet
- Strøm-Erichsen publiserte nye svar
- - Hjerterått å sende ut Neda
- OUS erkjenner uforsvarleg drift

