Ut fra sammenhengen og den forklaringen Johansen har gitt under hovedforhandlingen legger retten til grunn at bakgrunnen for denne uttalelsen var en uoverensstemmelse mellom Michael Holzt og Johansen om hvorvidt kildekoden til DeCSS skulle offentliggjøres, samt forholdene rundt oversendelsen av kildekoden til Fawcus. Retten finner at Johansens uttalelser vedrørende Linux således ikke kan tas helt bokstavelig og at de ikke gir noen klare holdepunkter for Johansens forhold til Linux generelt. Retten mener derfor at denne korrespondansen ikke er tilstrekkelig bevis for hvilken hensikt Johansen hadde med utviklingen av DeCSS.
Det taler imidlertid mot at Johansens hensikt med DeCSS var utviklingen av en DVD-spiller for Linux at han viste så liten interesse for dette operativsystemet på den tiden DeCSS ble laget. Det framgår av det som er nevnt ovenfor at Johansen mente at FreeBSD var et bedre operativsystem enn Linux. Det framgår videre av en samtale mellom Johansen og ”the nomad” på IRC inntatt på s 506 i det faktiske utdraget at Johansen så sent som 26. oktober 1999 ikke hadde Linux installert på noen av sine datamaskiner.
Det taler videre mot at Johansens hensikt var utviklingen av en DVD-spiller for Linux at han laget DeCSS som et Windows-program. Johansen har imidlertid forklart at han ikke hadde nok kunnskap om Linux og at det manglet støtte for UDF (filsystemet på en DVD-plate) under dette operativsystemet.
Johansen gjorde DeCSS tilgjengelig på Internett og han var opptatt av at programmet skulle være enkelt å bruke av ”the average joe”, jf s 428 i det faktiske utdraget som er en utskrift fra en IRC-logg med en samtale mellom Johansen og ”the nomad” 5. oktober 1999. Johansen har forklart at det var nødvendig å offentliggjøre DeCSS på Internett slik at programmet kunne testes og feil oppdages slik at programmet kunne videreutvikles. Retten kan imidlertid ikke se at noen av de forbedringene som ble foretatt etter den 6. oktober 1999 ga ytterligere bidrag til utviklingen av en DVD-spiller for Linux.
På s 291 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift fra en logg fra en pratekanal fra to samtaler 12 september 1999 mellom Johansen og ”Robshot”. Det framgår av utskriften at en person som kaller seg ”Wag” mener at den pratekanalen som Johansen er operatør på, PCDVD, bare er opptatt av piratkopiering. I samtalen er det gjengitt en samtale som Johansen har hatt med ”Wag” hvor det Johansen skrev følgende til ”Wag”:
”and I’ve got only one thing to say to you, keep out of # PCDVD, we are criminals in there, you don’t want to mingle with us.”
På s 366 i det faktiske utdraget er det inntatt en utskrift fra en logg fra en pratekanal med en samtale fra 25. september 1999 mellom Johansen og en person som kaller seg for ”Terryben”. Det framgår av utskriften at Johansen skrev følgende til ”Terryben”:
”so, hehe, we’ll be copying dvds in notime when dvd burners drop in $”
Retten finner det vanskelig å legge for stor vekt på utskriftene fra pratekanalene når det gjelder Johansens hensikt med utviklingen av DeCSS. Samtalene kan inneholde overdrivelser, humor og ironi, samt at det som sies neppe er helt gjennomtenkt til enhver tid. Retten kan derfor ikke legge til grunn at samtalene gir et riktig bilde av deltakernes subjektive forhold. Til tross for dette viser loggene at konkurransen med andre utviklingsmiljøer var en sterk drivkraft bak utviklingen av DeCSS. Det vises særlig til s 395, 396, 410, 435, 462, 464, 468 og 521 i det faktiske utdraget som er utskrifter fra samtaler mellom Johansen og ”the nomad” hvor det stadig refereres til DoDs utvikling av et dekrypteringsprogram.
På denne bakgrunn finner retten det ikke bevist utover enhver rimelig tvil at Johansens hensikt med utviklingen og offentliggjøringen av programmet var å bidra til ulovlig kopiering og distribusjon av DVD-filmer.
Retten er etter dette kommet til at Johansen ikke kan domfelles for forsøk på medvirkning til overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd når det gjelder adgang til filmene. Dette gjelder selv om Johansen var klar over at programmet kunne misbrukes. Dette vil gjelde for alle som distribuerer varer som kan brukes på lovlig eller ulovlig måte.
Adgang til spillernøklene
Det neste spørsmålet er om Johansen kan domfelles for overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd i relasjon til spillernøklene i CSS. For at Johansen skal kunne domfelles for overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd i relasjon til spillernøklene må det også i denne relasjon foreligge brudd på en beskyttelse eller annen lignende måte som har gitt uberettiget adgang til disse.
I Ot prp nr 35 drøftes vilkåret å ”bryte en beskyttelse eller på annen lignende måte”. Fra s 20 hitsettes:
”D e p a r t e m e n t e t er i utgangspunktet enig med Straffelovrådet i at bestemmelsen bør utformes slik at den bare kan anvendes når den berettigede selv har gjort noe for å beskytte informasjonen mot ulovlig innsyn”.
Det kreves således både at informasjonen rent faktisk er beskyttet mot innsyn og formålet med beskyttelsen er å hindre ulovlig innsyn. Retten legger til grunn at det ikke spiller noen rolle hvor sterk beskyttelsen er. Det må være tilstrekkelig at den berettigede har gjort noe for å beskytte informasjonen. Retten legger på den annen side til grunn at faktorer som vanskeliggjør innsyn ikke kan regnes som beskyttelse i relasjon til straffeloven § 145 annet ledd dersom formålet ikke har vært å beskytte mot ulovlig innsyn.
Johansen har forklart og retten legger til grunn at ”the nomad” skrev programkode for dekrypteringsalgoritmen i CSS etter at han hadde foretatt omvendt utvikling av en Xing-spiller. Spørsmålet blir således om omvendt utvikling innebærer overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd. Johansen har forklart at han med omvendt utvikling mener å analysere et dataprogram for å finne ut hvordan det fungerer. Ifølge Johansen hadde ”the nomad” forstått dekrypteringsalgoritmen i CSS og skrevet programkode for denne i et høynivåspråk. Denne koden sendte ”the nomad” til Johansen.
Omvendt utvikling er ikke omtalt i forarbeidene til straffeloven § 145. Ved vurderingen av anvendelsen av straffeloven § 145 annet ledd må det tas hensyn til legalitetsprinsippets særlige tyngde på strafferettens område, jf Grunnloven § 96. Høyesterett har i to avgjørelser tolket straffeloven § 145 annet ledd svært snevert i forhold til ordlyden, jf Rt 1994 s 1610 og Rt 1995 s 35. Selv om avgjørelsene konkret gjelder uttrykket ”data”, kan de leses som et generelt uttrykk for at straffeloven § 145 annet ledd skal tolkes snevert.
Bjørn Bjerke gir i sin bok ”Reverse engineering” av datamaskinprogrammer (1994) på s 23 følgende definisjon av omvendt utvikling:
”Omvendt utvikling er dermed en prosess hvorved en får en forståelse for dataene og prosessene i et eksisterende datamaskinsystem. Målet er å trekke ut innhold, struktur og dataflyt fra eksisterende datamaskinprogrammer og representere denne informasjonen i en form velegnet for videre analyse og dokumentasjon. ”
På s 24 flg redegjør Bjerke for de ulike måtene omvendt utvikling kan foretas på. For det første kan man lese om programmet i tilgjengelige manualer og litteratur. For det andre kan man observere programmet under kjøring. Retten finner det åpenbart at de to første metodene ikke innebærer brudd på straffeloven § 145 annet ledd. Bjerke beskriver på s 5 flg framgangsmåten ved den tredje metoden som han kaller disseksjonsmetoden:
”Disseksjonsmetoden forutsetter at vi kan lese og forstå datamaskinprogrammer for dermed å trekke ut informasjon om de individuelle maskininstruksjonene, deres funksjon i form av en beskrivelse på et høyere abstraksjonsnivå, samt denne funksjonens plass i algoritmen som beskriver hva programmet gjør. Datamaskinprogrammet i dets distribuerte form er i binærkode, en lang rekke med ettall og nuller, som inneholder mye ”fyllinformasjon” i tillegg til det originale programmet.
(…)
Selv ved bruk av alfanumeriske symboler vil resultatkoden ikke gi særlig mening, med mindre man kan lese maskininstruksjoner og data. Man kommer med andre ord ikke utenom en disassembling av programmet.
Bjerke skriver videre at disassembling innebærer at objektkoden omdannes til assemblerkode. Disassembling kan foretas ved hjelp av et disassemblerprogram, men man må i tillegg foreta testing. Assemblerkoden er også vanskelig for mennesker å tolke og dekompilering er således nødvendig. Dekompilering er omdannelse av assemblerkoden til et høynivå programmeringsspråk.
På grunnlag av den beskrivelsen Bjerke har gitt av omvendt utvikling, samt den forklaringen Johansen har gitt om hvordan ”the nomad” skrev programkode for dekrypteringsalgoritmen i CSS, finner retten det vanskelig å betegne dette som brudd på en beskyttelse eller annen lignende måte. Retten finner det ikke bevist at det at et dataprogram distribueres i form av objektkode skyldes at produsenten av programmet har ønsket å beskytte kildekoden. Årsaken kan like gjerne være at programmet i form av objektkode kan anvendes direkte i datamaskinen. Retten har derfor kommet til at selve den omvendte utviklingen som ”the nomad” foretok ikke innebærer en overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd.
Retten finner det bevist at den programkoden Johansen fikk fra ”the nomad” inneholdt minst én av spillernøklene i CSS. Spørsmålet for retten blir derfor om denne/disse var beskyttet i relasjon til straffeloven § 145 annet ledd.
President i DVD CCA, John Hoy, har forklart at hemmelighold av spillernøklene var en forutsetning for å få lisens til å produsere DVD-spillere som kunne spille krypterte filmer. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig bevis for at alle produsenter faktisk har overholdt dette vilkåret. Johansen har forklart at Xing-spilleren ikke hadde noen beskyttelse av spillernøkler. Dette samsvarer med hva ”the nomad” skrev til Johansen i samtalen på IRC den 24. september 1999 inntatt på s 394 i det faktiske utdraget. Det er ikke ført andre bevis for at nøkler var beskyttet i Xing-spilleren. Retten har derfor kommet til at det ikke foreligger brudd på beskyttelse eller annen lignende måte i relasjon til spillernøkler i Xing-spilleren.
Når det gjelder de øvrige spillernøklene framgår det av s 537 i det faktiske utdraget at Brian Demsky den 7. oktober 1999 tok kontakt med Johansen og opplyste om at han var i ferd med å finne fram til samtlige spillernøkler i CSS på grunnlag av programkoden for dekrypteringsalgoritmen i CSS som Johansen hadde gjort tilgjengelig på Internett dagen før. Demsky skrev videre: ”I’m currently at a key rate of 2.5 million keys/sec/450 mhz”. Dette indikerer at han har utviklet et dataprogram som satte datamaskinen i stand til å gjette på mulige spillernøkler. Utgangspunkt for programmet er dekrypteringsalgoritmen i DeCSS hvor Xing-nøkler befant seg. Retten finner at selv om denne framgangsmåten i seg selv innebærer å bryte en beskyttelse eller i hvert fall omfattes av uttrykket ”eller på annen lignende måte”, gir ikke beskyttelsesbruddet uberettiget adgang til data. Straffeloven § 145 annet ledd rammer ikke brudd på beskyttelse i seg selv dersom beskyttelsesbruddet ikke medfører at gjerningsmannen får innsyn i data som han ikke er berettiget til. Som nevnt tidligere er retten kommet til at anvendelsen av DeCSS på filmer som verken er ulovlig framstilt eller anskaffet ikke innebærer overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd.
Når det gjelder spørsmålet om medvirkning vises det til det som er nevnt ovenfor i relasjon til adgang til filmen. Også i relasjon til andres eventuelle bruk av spillernøklene til å få uberettiget adgang til informasjon på DVD-plater finner retten at Johansen ikke kan domfelles for forsøk på medvirkning. Retten finner således at Johansen heller ikke kan domfelles for medvirkning til overtredelse av straffeloven § 145 annet ledd i relasjon til spillernøklene.
Johansen blir etter dette å frifinne.
Inndragning
Aktor har nedlagt påstand om inndragning av ett stk PC-kabinett Pentium III 500 MHz og 8 stk diverse ulisensiert programvare i medhold av straffeloven § 35 annet ledd. Retten finner det ikke bevist at gjenstandene har vært brukt til eller har vært bestemt til å brukes ved en straffbar handling. Påstanden om inndragning tas derfor ikke tilfølge.
Saksomkostninger
Aktor har nedlagt påstand om at Johansen skal pålegges å betale sakens omkostninger. Johansen frifinnes og kan derfor ikke pålegges å betale saksomkostninger, jf straffeprosessloven § 436 første ledd.
Dommen er enstemmig.
D o m s s l u t n i n g :
I
Jon Lech Johansen, født 18. november 1983, frifinnes.
II
Påstand om inndragning tas ikke tilfølge.
III
Saksomkostninger ilegges ikke.
* * * * *
Dommen ble lest opp i nærvær av tiltalte og hans forsvarer. Tiltalte ble orientert om at dommen derved var forkynt for han.
Han fikk utdelt kopi av dommen
Retten hevet
Irene Sogn
Dommerfullmektig
Senioringeniør Terje Knudsen Høyskolelektor Stein Marthinsen
SAMMENDRAG AV DOMMEN FOR OVERSENDELSE TIL LOVDATA
Gjelder M-saker
Saksnummer: 02-507 M/94
Sammendrag:
Strafferett. Straffeloven § 145 annet ledd jf tredje og fjerde ledd.
En 19 år gammel mann var tiltalt for overtredelse av straffeloven § 145 annet jf tredje og fjerde ledd. Han hadde utviklet et dataprogram som gjorde det mulig å avspille DVD-filmer uten å inneha lisensiert avspillingsutstyr. Retten fant for det første at adgang til filmer som var lovlig kjøpt ikke var uberettiget i relasjon til straffeloven § 145 annet ledd selv om filmene ble avspilt på annen måte enn det produsenten hadde forutsatt.
Retten fant for det andre at avdekking av krypteringsnøkler ikke i seg selv rammes av straffeloven § 145 annet ledd dersom dette ikke medførte uberettiget innsyn i data. Tiltalte kunne heller ikke domfelles for medvirkning til andres eventuelle uberettigede adgang til DVD-filmer fordi programmet også hadde et legalt anvendelsesområde.