Hopp til innhold

Ingen vil synge på norsk

– Dette er en destruktiv trend, mener P3s musikksjef Håkon Moslet.

Anna Järvinen, by:Larm 2008

Fra by:Larm 2008, Anna Järvinen på Cosmopolite.

Foto: Hanne Tråsdahl

På norske bestselgerlister er norskspråklige artister som Postgirobygget, Vamp og DDE godt representert. Både Dum Dum Boys og Raga Rockers gjorde vellykkete comeback i fjor, men de unge norskspråklige gruppene glimrer med sitt fravær.

Hvorfor er det ingen "kule" artister som synger på norsk?

Les også: ... men svenskene synger på svensk

- Skandaløst

Musikksjef i P3 Håkon Moslet

Det er mye å vinne på å bruke norsk, mener Håkon Moslet.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

P3s musikksjef Håkon Moslet mener dette er er blitt et betegnende trekk ved norsk populærmusikk.

- Når det gjelder yngre artister er det skandaløst få som synger på norsk. Og det er mer enn en tendens, det har pågått så lenge at det er blitt et klart trekk ved populærmusikk i Norge på 2000-tallet. 95 prosent av alle artister som henvender seg til et yngre publikum synger på engelsk. Spør du meg, er dette en destruktiv trend.

- Unaturlig å synge på norsk

Jenny Hval, kjent som Rockettothesky, er en av mange som holder seg til det engelske språket når hun skriver tekster. Selv har hun studert i Australia, og synes det er en naturlig sak å bruke engelsk. Og hun har heller ikke de beste assosiasjonene til musikk på morsmålet:

- Norsk musikk for meg betyr Grand Prix, danseband og folkemusikk. Det har veldig mange negative konnotasjoner for meg, og jeg har veldig få inspirasjonskilder å forholde meg til. Sånn tror jeg det er for mange andre artister også, at de kommer fra musikk som ikke er norsk, og at det er der de henter sin inspirasjon.

Dænsebandet

Danseband, norsk musikk i et nøtteskall.

Foto: Foto-NRK / NRK

- Man blir veldig naken når man synger på sitt eget språk, mens når man bruker engelsk oppstår det en magi gjennom at det er en ukjent verden. Og jeg sliter med å finne en musikalitet i det norske språket. I de prosjektene jeg jobber med nå, henter jeg all inspirasjon fra engelske tekster. Da blir det uinteressant og unaturlig å synge på norsk.

- Norsk vil styrke platesalget

Håkon Moslet mener at unge artister har mye å vinne ved å synge på norsk.

- I en tid med nedadgående plateslag, tror jeg det er et veldig potensiale for artister som bruker sitt eget språk på en bra måte, om det så er innen electronica, pop eller black metal. Jeg tror det ville treffe veldig sterkt, det er en sult i det norske folk etter å høre bra, nye artister som bruker norsk. Det ville gjort musikklivet her til lands rikere.

Moslet peker på at nittitallets største norskspråklige grupper fortsatt har en høy stjerne som engelskbrukende band fra samme periode mangler.

Rockettothesky

Jenny Hval på scenen som Rockettothesky

Foto: Foto/Copyright: Tom Ivar Øverlie, NRK P3

- ”De fire store”, Raga Rockers, Dum Dum Boys, de Lillos og Jokke, står mye sterkere enn artister fra den samme epoken som sang på engelsk. For meg er det ganske opplagt at det er er mye å vinne på å bruke norsk, og vi i P3 søker med lys og lykter etter artister som gjør det.

Må ha noe å melde

Selv om hun ikke har ambisjoner om å gi ut noe på norsk, tror også Jenny Hval det vil være et løft for norsk musikk om flere brukte sitt eget morsmål.

- Vi hadde kanskje fått en Spellemannspris for beste tekst, foreløpig er det ikke så veldig stort behov for det. I det man begynner å bruke sitt eget språk, blir det bedre tekster – når du begynner å fortelle på norsk, er det klart du må ha noe å si.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober