Hopp til innhold

Strenge norske krav

Norge er et av ytterst få land i verden som ikke tillater slakting av dyr uten bedøvelse. Det kan stride mot religionsfriheten.

Lam klare til slakting
Foto: Atta Ansari / NRK

Rabbiner Joav Melchior ved Det Mosaiske Trossamfund i Oslo krever at koscher-slakt tillates i Norge.

Tillatt i EU

- I et EU-direktiv fra 1993 finnes det en åpning som gir mulighet til å slakte dyr uten bedøvelse, forteller Lotta Berg, dyrevernekspert i det svenske Jordbruksverket.

Mange europeiske land tillater religiøse minoriteter å benytte seg av denne retten. Det gjør verken Norge, Sverige eller Island.

På videolinken under kan du se hvordan et lam slaktes ved et norsk slakteri. Dette er verken halal-slakt eller koscher-slakt, men helt vanlig, norsk måte å slakte lam på ved et godkjent slakteri.

Lammet bedøves først med en elektrisk tang, og slaktes så ved at strupen kutte opp. Deretter henges lammet med hodet ned, slik at blodet kan renne ut av kroppen.

Se video av slakting her  (sterke bilder)

 

Avblodning er en viktig del av den jødiske og muslimske måten å slakte dyr på, fordi blod ikke er tillat å spise.

Dersom dette hadde vært halal-slakting i Norge, ville slakteren som måtte vært muslim, velsignet dyret etter bedøvelsen, like før slaktingen, fordi det ikke er lov å slakte husdyr uten bedøvelse i Norge. Selve slaktingen ville ha foregått på samme måte som du ser i videoen.

En del muslimer er ikke enig i bruken av bedøvelse, men de fleste har inngått et kompromiss for ikke å bryte norsk lov. Den jødiske måten å slakte husdyr på praktiseres ikke i Norge, fordi jødene godtar ikke at dyr bedøves før slakt. Jødene godtar heller ikke at slakt av lam foregår ved slakterier som også slakter gris. Det gjør muslimene.

Industrielt behov

Slakterhall

Norsk slakterhall

Foto: Atta Ansari / NRK

- Dette er slett ikke en konflikt mellom religionene. Alle slaktet jo uten bedøvelse før i tiden, sier Lotta Berg.

Årsaken til at man begynte å bruke bedøvelse, var at man ville at dyret skulle ligge stille slik at det ble lettere å håndtere det på et slakteri. Kravet om bedøvelse var egentlig ikke motivert av hensynet til dyret, men et industrielt behov som oppstod på 1800-tallet. På den tid vokste det fram store slakterier for å forsyne store byer med kjøtt, og masseproduksjon ble et faktum.

Først i nyere diskusjoner om hva slags samfunn vi skal ha og hvordan vi skal behandle de svake rundt oss, er hensynet til dyret kommet sterkt frem.

- Spørsmålet om hvordan vi skal behandle våre barn, gamle eller våre dyr er en tanke som vokste fram med rettighetstenkningen, sier Lotta Berg.

Post-Cut-Stunning

Med slaktemetoden Post-Cut-Stunning bedøves dyret rett etter det første snittet. Mange muslimer og noen jøder godtar denne metoden for slakt av storfe, som er utbredt og tillatt i både Danmark og Finland.

Lotta Berg har skrevet en rapport som påviser at slakt uten bedøvelse er en vanlig metode i Europa, men hun vil likevel ikke anbefale Sverige og Norge å følge resten av Europa på dette området.

- Det finnes for lite forskning på dette området. Og det er dessuten en politisk avgjørelse som jeg ikke kan mene noe om, sier Berg.

 

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB