Her betaler de mest kommunal avgift

– Jeg er stolt av mye av det vi ser her, men det er så mye at man kan ikke ta med alt.

Ordfører Håkon Rege (H) står på en kolle på Sola og ser rundt seg. Så smiler han.

Han peker ut to skoler og smiler igjen. Så sier han:

– Det er fullt mulig å ha lave kommunale avgifter hvis det er politisk vilje til det. men du må ha gode planer og en strategi om at de skal være lave.

Og Rege lever som han preker.

Lavest i Norge

For Sola er den kommunen som pålegger sine innbyggere det laveste kommunale avgiftsregimet i Norge.

Kommunal Rapport har gått gjennom tallene kommunene selv har rapportert inn til Statistisk Sentralbyrå for årsgebyr for vannforsyning, avløpstjenester, avfallstjenester og feiing og tilsyn i alle Norges kommuner for NRK.

Les også: Lei innblanding fra rikspolitikerne
Les også: Må betale for å drive valgkamp
Les også: Var Frp-topp - ble Rødt-kandidat

Der kommer Sola ut med en samlet avgiftsregning til sine husstander på 4 676 kroner per år.

Det nyter familien Lønning godt av.

– Det er en veldig god kommune å bo i. Det er en flott plass, sier Laila Lønning.

Og både hun og mannen Atle vet hva de snakker om. For til tross for at de slipper unna sterkt avgiftsregime i hjemkommunen, må de betale adskillig mer for hytta i Grimstad.

– Til tross for at hytter er mindre enn hus må vi betale dobbelt så mye i avgifter på hytta som på huset, sier Atle.

I Søndre Land betaler de enda mer. Der må hver hustand ut med 15 447 kroner for de samme tjenestene.

Det er nesten 11 000 kroner mer enn Sola.

Legger vi på eiendomsskatten blir forskjellen på regningen enda større.

Fire-gangern

Regner vi inn eiendomsskatt på en normalbolig er Nordreisa kommunen som sender de største kommunale regningene til sine innbyggere.

Med summen av kommunale avgifter og eiendomsskatt ender prislappen per husstand på 20 191 kroner.

Per år.

Det er mer enn fire ganger så mye som avgiftene innbyggerne i Sola må betale.

– Vi er en stor distriktskommune, og det koster å bygge infrastruktur. Det har vi brukt mer enn 100 millioner kroner på de siste fem årene. Det er en betydelig sum, og det har innbyggerne måttet være med å betale, sier ordfører John Karlsen (Frp).

Han hadde lovet å kjempe mot eiendomsskatt, men når staten satte hardt mot hardt, var valget enkelt.

– Først fikk vi en realnedgang i inntektene våre, så fikk vi brev fra staten om at vi ikke hadde utnyttet inntektspotensialet vårt. Det kunne resultere i bortfall av skjønnsmidlene våre. Da var vi i en situasjon der det enten måtte gå utover de svakeste, eller vi måtte innføre eiendomsskatt. Da var valget enkelt, sier Karlsen.