Leksjon 3: Valgordningen

 

 Innhold i leksjon 3:

• Kommunevalget
• Direkte ordførervalg
• Folkeavstemninger
• Fylkestingsvalget
• Hvem er velgerne?
• Reformer?
• Alle valg samtidig?
• Synkende valgdeltagelse

Kommunalt selvstyre

I 170 år har vi hatt kommunalt selvstyre i Norge. Første gang det ble holdt kommunestyrevalg i Norge, var i 1837, som ledd i den norske uavhengighetsprosessen.

Det kommunale selvstyret innebærer at kommunene gjennom rett til skattlegging, har råderett over lokale saker - innenfor de grensene som er fastsatt av statlige myndigheter.

Etter at unionen med Sverige ble oppløst i 1905 - og Norge ble helt uavhengig - ble imidlertid flere og flere oppgaver overtatt av regionale eller statlige organer.

Også de kommunale oppgaver ble i større grad bestemt og finansiert utenfor kommunen. 

Overføring av makt til lokalsamfunnene var en måte å bryte dominansen fra de ledende klasser, og ikke minst herunder utenlandsk innflytelse. 

Direkte ordførervalg

50 av landets 430 kommuner skal denne gangen avholde direkte ordførervalg.

For fire år siden var det 36 kommuner som var med på dette forsøket. Første gang det ble gjort forsøk med direkte valg av ordfører, var i 1999. Da deltok 19 kommuner.

21 av de 50 som skal være med i år har vært med ved tidligere forsøk.

Det er særlig kommuner i Nord-Norge og på Vestlandet som har vært ivrige etter å være med på forsøket. Over 70 kommuner meldte sin interesse foran årets valg.

Se oversikten: Kommuner med direkte ordførervalg

Det er nokså delte erfaringer så langt med de forsøkene som har vært gjort, også når det gjelder valgdeltagelsen.

Større personfokus

Ordningen med direkte ordførervalg har imidlertid ført til større personfokusering, altså at velgerne legger større vekt på personene enn partiet når de velger ordfører.

Økt personfokusering førte likevel ikke til større valgdeltagelse.

Dersom du stemmer på valgdagen, vil du i forsøkskommunene finne en liste for kommunestyrevalget og en for fylkestingsvalget, i tillegg til en egen liste med navnene på alle ordførerkandidatene uavhengig av parti. Du markerer med 1 ved den kandidaten du helst vil ha som ordfører. I tillegg kan du markere med 2 ved den som vil være ditt andrevalg.

Dersom du forhåndsstemmer i en annen kommune enn din hjemkommune, er det flere måter å gå frem på dersom du skal stemme på en ordfører. Du kan ha en stemmeseddel fra din hjemkommune og markere ditt valg med 1 og 2.

Dersom du ikke har en slik stemmeseddel, kan du ta en blank seddel og skrive opp navnet på den du gir din stemme til som ordfører. Du kan også rangere en kandidat som ditt andrevalg.

Det er altså ikke slik at hvert parti har sin egen ordførerliste.

Du er ikke nødt til å stemme på en ordførerkandidat som kommer fra samme parti som du ellers velger å ville støtte ved kommunestyrevalget.

Dersom en kandidat får mer enn 50 prosent av stemmene, er vedkommende valgt. Dersom ingen av kandidatene får over 50 prosent, kan det bli avgjørende hvem som har flest "andrestemmer".

Det er nemlig i slike tilfeller summen av førstestemmer og andrestemmer som avgjør ordførervalget.

Fylkestingsvalget

Direkte valg av fylkestingene ble vedtatt av Stortinget i 1974 og avholdt første gang i 1975. Det finnes 18 fylkesting i Norge (i Oslo er det kommunestyre), slik at hvert fylke utgjør et valgdistrikt.

Vilkårene for stemmerett er de samme som ved kommunevalg.

Fram til fylkestingsvalget i 2003 fantes det en ordning med utjevningsmandater. Tanken var at alle kommunene, om mulig, skulle være representert i fylkestinget.

Ordningen ble opphevet før valget i 2003.

Etter at direkte valg til fylkestingene ble etablert, har fylkestingsvalget alltid blitt avholdt samtidig med kommunevalget - mens valg til Storting og Sameting er for seg.

Fylkestingene bestemmer selv hvor mange medlemmer de skal ha.

Lokale folkeavstemninger

Et kommunestyre står fritt til å avholde en rådgivende folkeavstemning i et hvilket som helst spørsmål.

Kommunestyret må selv ta stilling til om det skal anse seg bundet av resultatet av folkeavstemningen eller ikke.

Et kommunestyre kan imidlertid ikke fraskrive seg plikten til å treffe en beslutning.

Spørsmål om kommunesammenslutninger har vist seg å være et populært emne å ta opp i en folkeavstemning.

Partiregister i Brønnøysund

Det er nå etablert et partiregister i Brønnøysund. Av dette registeret skal det framgå hvem som til enhver tid sitter i partiets ledelse, og hvem som har anledning til å opptre på partiets vegne i saker som omhandles i valgloven.

Det er ingen partier som stiller liste i samtlige av våre 430 kommuner, men de etablerte partiene stiller liste i flere kommuner enn noen gang før.

Som ventet er det Arbeiderpartiet som stiller liste i flest kommuner.

Her er en oversikt slik partiene selv har presentert den:

• Arbeiderpartiet: Ren liste i 422 kommuner, fellesliste i 7 kommuner.
• Senterpartiet: Ren liste i 395 kommuner, felleslister i 13 kommuner.
• Høyre: Ren liste i 375 kommuner, felleslister i 15 kommuner.
• Fremskrittspartiet: Ren liste i 337 kommuner, fellesliste i én kommune.
• Kristelig Folkeparti: Ren liste i 317 kommuner, fellelister i 14 kommuner.
• Sosialistisk Venstreparti: Ren liste i 315 kommuner.
• Venstre: Ren liste i 297 kommuner, felleslister i 25 kommuner.
• Rød Valgallianse (Rødt) stiller liste i 83 kommuner.
• Demokratene stiller liste i 75 kommuner.
• Pensjonistpartiet stiller liste i 55 kommuner.
• Kystpartiet stiller liste i 46 kommuner. 

Du kan ikke nekte å stå på liste

Alle som har stemmerett, kan også bli foreslått som kandidat på et partis liste.

Du må imidlertid være bosatt i den kommunen der du blir oppført som kandidat.

Det er ikke mulig å nekte å stå på en partiliste med mindre du kan vise til at du er medlem av et helt annet parti, eller dersom du kan vise til at du har vært medlem av kommunestyret eller fylkestinget de siste fire årene.

Du kan likevel ikke kreve fritak for å stå på listen til kommunestyrevalget dersom du har vært medlem av fylkestinget. eller motsatt.

Personer som har en stilling som leder av et forvaltningsområde, er ikke valgbar til fylkesting eller kommunestyret.

Det finnes ingen øvre aldersgrense for kandidater på partilister. I år finnes det en kandidat som er 95 år.

Personene mindre viktig

Personene har fått mindre betydning, mens den alminnelige tilliten til partiene er blitt viktigere når velgerne skal ta stilling til hvilket parti de skal stemme på.

Dette framgår av en undersøkelse som forsker Hilmar Rommetvedt ved Rogalandsforskning har foretatt med utgangspunkt i kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003.

Undersøkelsen forteller også at det er mange velgere som stemmer på forskjellig parti ved ulike typer valg.

Blant de velgerne som i 2003 stemte ved både kommunestyrevalget og fylkestingsvalget var det 21 prosent som sier at de stemte på forskjellig parti ved de to valgene.

Partier kan oppleve svært forskjellige resultater i henholdsvis kommunestyrevalget og fylkestingsvalget i en og samme kommune.

De fleste partiene opplevde en rekke kommuneresultater som gikk i motsatt retning av landstendensen, eller som ga betydelig større fram- eller tilbakegang enn det partiet fikk på landbasis.

Når det gjelder kommunestyrevalget, betyr holdningen til bestemte saker mest når velgerne bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på.

Deretter følger kandidatene/ledere og så "alminnelig tillit". Holdningen til bestemte saker betyr vesentlig mer enn synet på kandidater/ledere. Sakene er viktigere enn kandidatene/lederne ved alle typer valg.

Undersøkelser forteller oss også at mange velgere, ved senere valg hele 40-45 prosent av velgerne, stemmer forskjellig fra valg til valg.

Dette betyr at velgerne enten skifter parti, eller de går inn i eller ut av gruppen "hjemmesittere" fra ett valg til det neste.

Kvinnevinnere - og verstingene

Etter kommunevalget i 2003, ble kvinneandelen i kommunestyrene 35,4 prosent, en liten bedring fra valget i 1999.

11 kommuner fikk en andel på over 50 prosent kvinner.

Skjerstad i Nordland toppet med 61,5 prosent kvinner. Skjerstad er nå en del av Bodø.

Marker kom på andreplass i 2003, foran Røst, Gamvik, Dyrøy, Salangen, Gjerdum, Jølster, Lebesby, Steigen og Tromsø.

De tre siste hadde akkurat like mange kvinner som menn i kommunestyret.

Luster var den dårligste "kvinnekommunen", med kun 13,8 prosent kvinner.

Berlevåg, Øygarden, Flå, Jondal, Agdenes, Austevoll og Vestnes får også plass på "verstinglisten" fra 2003, med 18,5 prosent kvinner.

I perioden fra 1999 til 2003 var det Granvin i Hordaland som hadde den høyeste kvinneandelen.

73 av landets kommuner har kvinnelig ordfører, etter kommunestyrevalget i 1999 var det 65.

Den første kvinnelige ordføreren i Norge kom for øvrig i 1925 på Utsira i Rogaland, Åsa Helgesen.

Ved fylkestingsvalget i 2003 ble andelen kvinner i fylkestingene 41,9 prosent, altså klart bedre enn i kommunestyrene.

Velgernes adgang til å gi kandidatene ekstra stemmer, personstemmer, ved kommunestyrevalget førte til at kvinneandelen ble noe mindre enn den ville vært uten en større velgerinnflytelse.

Det synes altså som om menn i større grad enn kvinner får slike ekstra stemmer.

Flere kvinner - eller endringer i valgloven?

Kommunalminister Åslaug Haga har plukket ut sju kommuner og fire såkalte kommunenettverk som sammen får 20 millioner kroner over fem år til tiltak som kan gjøre det lettere for kvinner å delta i lokalpolitikken.

Kommunene er:

• Alta
• Norddal
• Vestnes
• Øygarden
• Sigdal
• Enebakk
• Løten

Kommunalministeren har truet med å vurdere endringer i valgloven dersom ikke det nå blir en klart større kvinneandel i kommunestyrene.

Alle valg samtidig?

Med jevne mellomrom dukker det opp en diskusjon om Norge burde gjøre som svenskene og holde alle de tre valgene samtidig; stortings-, kommune- og fylkestingsvalg.

En viktig begrunnelse er at man tror valgdeltagelsen ville bli høyere, spesielt ved kommunestyre- og fylkestingsvalget.

Ved de to valgene har valgdeltagelsen gått betraktelig ned de senere årene. Så langt har det ikke vært flertall for en slik ordning.

Blant de politiske partiene er det særlig i Arbeiderpartiet vi har funnet tilhengere av å legge alle tre valgene til samme tid.

Ved kommunestyrevalget i 2003 ble det gjort et forsøk i Nittedal i Akershus. Valget ble lagt til juni måned, før sommerferien.

Det ble ingen suksess når det gjaldt valgdeltagelsen, som ble 46,2 prosent.

Høyre og Venstre har lansert forslag om at hver enkelt kommune selv skal få bestemme når i valgåret de vil avholde kommunestyrevalget. En slik tanke var grunnlaget for forsøket i Nittedal. Så langt har det blitt med det ene forsøket. 

Synkende valgdeltakelse

Valgdeltagelsen er som regel lavere ved kommunestyre- og fylkestingsvalget enn ved stortingsvalget, og den er lavere ved fylkestingsvalget enn ved kommunestyrevalget.

Ved kommunestyrevalget i 2003 var valgdeltagelsen 59 prosent. I 1999 var den 60,4 prosent og i 1995 var den 62,8 prosent.

Den høyeste valgdeltagelsen ved kommunevalgene etter 1945 hadde vi i 1963, med 81 prosent.

Når det gjelder valgdeltagelsen ved fylkestingsvalgene har den gått nedover ved hvert eneste valg etter at fylkestingsvalg ble innført i 1975.

Den gangen var valgdeltagelsen 71,3 prosent, i 2003 var den 55,6 prosent, i 1999 var den 56,8 prosent og i 1995 var valgdeltagelsen 59,7 prosent.

Det er særlig blant de yngre velgerne at valgdeltagelsen er lav. De eldre velgerne er langt flinkere til å bruke stemmeretten ved lokalvalgene.

60 % av unge sitter i sofaen

En undersøkelse foretatt av Tor Bjørklund ved Institutt for statsvitenskap viser at omkring 60 prosent av velgerne under 30 år var hjemmesittere ved de to siste kommunestyrevalgene.

Unge velgere sitter oftere hjemme ved kommunestyre- og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg.

I Oslo blir det direkte valg av medlemmene til alle bydelsutvalgene. Ved valget i 1995 og i 1999 ble det gjort forsøk med direkte valg av medlemmene til noen av bydelsutvalgene i Oslo.

Valgdeltagelsen ved valget av medlemmer til bydelsutvalgene har vært lavere enn ved det ordinære kommunestyrevalget i hovedstaden.

Du kan lese mer om reformforslag som e-stemmegivning i leksjon 5.