– Dyrevernerne forlenget pelsdyras lidelser

Søndag viste NRK Dagsrevyen og NRK.no fram bildedokumentasjon av dyreplageri på pelsdyrefarmer.

Bildene og videoopptakene er tatt fra juni til oktober i år av de to dyrevernorganisasjonene Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet, og er fra 40 pelsdyrgårder.

I Steinkjer sitter regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen i Mattilsynet Midt-Norge. Han har tilsynsansvaret for pelsdyra på 130 pelsdyrgårder i Møre- og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag.

Knudtsen er rystet over det bildene viser.

– Dyrevernernes materiale viser helt uakseptable bilder når det gjelder dyrevern på de gårdene bildene er tatt.

Les også: Døgnvakt ved pelsdyrfarmene

Les også: - Pelsdyrnæringa må rydde opp

– Brøt varslingsplikten

Samtidig er han oppbrakt over at dyrevernorganisasjonene har sittet på dokumentasjon om dyreplageri i opptil et halvt år.

– Ved å utsette varsling i opptil ett halvt år har dyrevernerne medvirket til at dyreplaging har fortsatt, sier regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen til NRK.no.

Regiondirektøren viser til varslingsplikten som er hjemlet i Dyrevernloven, og som gjelder fra 1. januar 2010.

Her skal alle som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt snarest varsle Mattilsynet eller politiet.

Tar dyrevernerne på alvor

Knudtsen sier at selv om bildematerialet fra dyrevernere er samlet inn på ulovlig vis, så må de likevel tas på alvor.

– Jeg vil rose dyrevernorganisasjonene for at de avdekker kritikkverdige forhold, men jeg vil gi dem kritikk for ikke å varsle oss samme dag eller samme uke, og overlevere dokumentasjonen til oss.

– Hvis dyrevernerne hadde varslet oss med en gang, så kunne vi gjort noe med dyreplageriet. I stedet har dyra tilsynelatende fortsatt å lide.

Regiondirektør Bjørn Røthe Knudtsen tror Dyrebeskyttelsen Norge og Nettverk for dyrs frihet har veid mediegevinsten på bekostning av dyrevernelementet.

– Vi har varslet, vi

Per Arne Tøllefsen i Nettverk for dyrs frihet tilbakeviser Mattilsynets kritikk.

– Vi sendte varsel til Mattilsynet anonymt i begynnelsen av juli om de verste tilfellene. Det gjaldt blant annet Norges største pelsdyranlegg i Oppdal.

Tøllefsen viser til et industriområde i Oppdal, hvor flere enn 20 forskjellige firmaer driver pelsdyroppdrett sammen.

– Der varsla vi om kritikkverdige forhold. Vi fant blant annet flere rever uten bein, som burde vært avlivet, sier Tøllefsen.

NRK har sett utskrifter av Mattilsynets postjournal som bekrefter at Mattilsynet har mottatt anonyme bekymringsmeldinger i Gauldal, Vest-Agder og Midt-Rogaland 8. og 10. juli 2010.

Les også: Tok skrekk-bilder på pelsdyrfarm

Les også: Sp-strid om pelsdyr

Mistror Mattilsynet

Per Arne Tøllefsen er fullstendig klar over varslingsparagrafen i Dyrevelferdsloven.

– Hvorfor varslet dere anonymt?

– Tidligere når vi har varslet Mattilsynet har de i sin tur varslet pelsdyrbransjen om at dyrevernere har vært ute, slik at pelsdyreierne har fått ryddet opp.

Tøllefsen stiller spørsmål om hvorfor Mattilsynet angriper dyrevernerne for ikke å varsle, og ikke dyreeierne.

– Har ikke dyreeiere en plikt til å varsle når dyra hans ikke har det bra? Dyreeier har en plikt om at dyra skal ha tilsyn og stell hver dag. Det mener vi de syndes mye mot.

Nektes innsyn

Tøllefsen peker på at Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen Norge nektes innsyn i alle dokumenter som gjelder pelsdyroppdrett.

– Det er svært betenkelig at de holder slike ting unna offentligheten.

– Min tiltro til Mattilsynet har sunket til et lavmål. De har vist at de er utrolig lite interessert i å samarbeide med oss.

Etter dyrevernernes mening har ikke Mattilsynets virksomhet noen særlig effekt.

– Vi ser at de verste tilfellene går igjen. Det er de samme gårdene år etter år. I fjor var vi på en forferdelig minkfarm i Nord-Trøndelag. Der var vi også i år, og så like mange skadde dyr, sier Per Arne Tøllefsen.

To sekunder per dyr

Tøllefsen forteller at Nettverk for dyrs frihet og Dyrebeskyttelsen Norge har overvåket pelsdyranlegg over tid. Der har de ved selvsyn kunnet konstatere at det brukes svært liten tid på tilsyn og stell av dyra, som etter dyrevelferdsloven skal gjennomføres hver dag.

– Mange steder er det folk til stede kun i forbindelse med foring, som er to ganger i døgnet. Da har de en liten formaskin de kjører rundt på. De tømmer ut maten oppå buret med en slange.

Ifølge Tøllefsen bruker den som forer kanskje fem minutter på mange hundre dyr.

– Én person rekker å fore et par tusen dyr på en time. Da blir det lite tid på hvert dyr, sier Tøllefsen.

Det blir i følge NRKs beregninger om lag to sekunder (1,8 sekunder) per dyr per foring.

Selv bruker dyrevernerne mye mer tid på hvert dyr når de dokumenterer dyras helsetilstand.

– Vi bruker mange timer på å gå gjennom én farm, og vi bare ser på hvordan dyra har det.

Ikke alle er verstinger

Tøllefsen opplyser til NRK at dyrevernerne har funnet pelsdyrgårder hvor tilsynet har fungert bra. Likevel skades mange dyr.

– Selv på gårder hvor det er åpenbart at dyreeieren har tilsyn hver dag har de mange selvdøde dyr, og dyr som får omfattende skader.

– Bransjen operer selv med en dødsrate på 20 prosent de første månedene.

– Vi har også lagt ut bilder av friske dyr.