Hopp til innhold

– Vi forsøker bare å skaffe oss en jobb og et liv

De ti rumenerne har allerede en arbeidskontrakt, men møter veggen i byråkratiet.

Får ikke skattekort med sine nye identitetskort.

– Vi er ikke her for å lage problemer. Vi vil bare jobbe og bli en del av arbeidssystemet, sier disse rumenerne.

Den siste tiden har de sittet med et pappkrus foran seg i Oslo sentrum og bedt forbipasserende om penger.

– Det er skamfullt. Men hva skal man ellers gjøre for å overleve? Skal man stjele? Det er jo ikke greit, det er ikke et alternativ. Vi vil jobbe og bli en del av arbeidssystemet, sier firebarnsfaren Marius Teodor til NRK.no.

Får ikke skattekort

Han slår oppgitt ut med armene.

For arbeidskontrakt har han. Hadde det vært opp til ham, hadde han begynt å selge magasinet «Folk er folk» og tatt strøjobber i dag, slik han har jobbet i 15 år i Italia. Men han har ikke fått skattekort.

Sammen med ni andre rumenere har han møtt opp utenfor Romanias ambassade i Oslo. Felles for dem er at de har fått arbeidskontrakt, men ikke skattekort.

Elena Bîrcinâ

– Det er en vond følelse å alltid måtte be andre om penger, sier Elena Bîrcinâ.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Årsak: På det rumenske ID-kortet deres står det ikke eksplisitt at de er rumenere.

Dermed er en byråkratisk runddans i gang.

– Mens jeg må fortsette å sitte med koppen min og tigge penger, så jeg kan kjøpe mat til barna mine, mens jeg helst vil jobbe, sier Elena Bîrcinâ.

ID-kortet hennes er prydet med Romanias flagg og riksvåpen og angir blant annet hennes navn, personnummer, fødselssted, adresse og navnene på foreldrene.

Dette la hun ved da hun søkte om skattekort i midten av juni. Skatt Øst fikk også tilsendt arbeidskontrakten fra arbeidsgiveren, organisasjonen «Folk er folk».

Rumensk id-kort

Det er slike rumenske ID-kort som er hinderet for arbeid i stedet for tigging.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Men det holdt ikke. Skatt Øst svarte at de måtte ha tilleggsinformasjon fra hjemlandet «som viser hvilket statsborgerskap de har, da ID-kortet som ble fremvist, ikke hadde angivelse av statsborgerskap».

– Er ikke her for å lage bråk eller problemer

Derfor møtte Elena, Marius og de andre som er i samme situasjon, opp hos ambassaden for å få en slik bekreftelse.

Der fikk de opplyst at ambassaden i så fall måtte sette igang en byråkratisk prosess i Romania, og det er uvisst hvor lang tid det vil ta.

– Det er veldig viktig for meg å få det dokumentet, siden skattekontoret krever det før jeg kan få skattekort. Jeg vil jo jobbe og være en del av systemet. Jeg vil jobbe slik at jeg kan forsørge barna mine. Jeg har ikke penger nå, sier Elena.

– Vi trenger bare de to linjene vi kan gi skattemyndighetene. Vi er ikke her for å lage bråk eller problemer. Vi forsøker bare å skaffe oss en jobb og et liv, sier Marius.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Marius Teodor

Marius Teodor er firebarnsfar og har hatt strøjobber i Italia i 15 år før han kom til Norge.

Foto: Hans Erik Weiby / NRK

Ond sirkel

Et nytt problem oppstår: Det vil koste rumenerne 240 kroner hver for å få dokumentet med bekreftelsen.

– Må man betale, skal vi betale, men vi har ikke penger nå. Hadde vi kunnet jobbe, kunne vi betalt etter et par uker, når vi hadde fått lønn, sier Marius.

Etter en noe brysk velkomst, ser Romanias ambassadør Daniel Ionitâ den onde sirkelen de er fanget i. Han bestemmer seg derfor for å sende et brev til Utenriksdepartementet og Skatteetaten.

Der opplyser han om at Romania endret utseende på ID-kort som er utstedt etter mai 2009. På de nye kortene står nasjonaliteten eksplisitt, mens på de gamle kortene, som Marius og Elena har, er navnene på foreldrene oppgitt i stedet.

Ambassadøren ber om at norske myndigheter har forståelse for at begge utgavene er gyldige, rumenske ID-kort.

Frykter falsk ID

Det løser imidlertid ikke problemene for Marius og Elena. Skatteetaten står på sitt.

– Et ID-kort utstedt fra et land er ikke en dokumentasjon på at personen har statsborgerskap i landet. Også land som Norge og Frankrike utsteder til sammenligning ID-kort til personer som ikke er statsborgere. Dette er vanlig praksis i mange land, sier underdirektør Harald Hammer i Rettsavdelingen i Skattedirektoratet.

Hammer sier at kravet om at det må stå eksplisitt hvilket statsborgerskap eieren av ID-kortet har, er obligatorisk.

– Bruk av falsk ID er en stor utfordring og kan ha alvorlige konsekvenser for det norske samfunnet. Skatteetaten har fokus på dette i vår behandling av søknad om D-nummer, sier han.

Hammer sier han er kjent med at rumenske ID-kort ikke har opplysning om statsborgerskap.

– Vi er også kjent med at kortene utstedes til personer som ikke har rumensk statsborgerskap. Derfor må annen dokumentasjon for statsborgerskapet fremlegges.

– En tung prosess

I mellomtiden får rumenerne liten bruk for arbeidskontrakten.

– Dette er en tung prosess, sukker Marius.

Han går oppgitt rundt i ring.

– Noen kunne ønske de plutselig fant en sekk med penger. Jeg ønsker å kunne jobbe. Nå håper jeg ambassaden kan hjelpe meg, slik at jeg får dokumentasjonen jeg trenger.

AKTUELT NÅ