Venstre om norske asylregler: – Føler meg litt skamfull

NRK fortalte i kveld at norske regler er strengere enn den danske «smykkeloven». I et rundskriv fra UDI står det nemlig at asylsøkere – med mer enn 5000 kroner i formue eller eiendeler – skal møtes med trekk i offentlige ytelser.

Under gårsdagens ringerunde tok alle partier på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, avstand fra danskenes lovendring og karakteriserte den som «nedverdigende», «smålig», «uverdig» og «skremsel».

André N. Skjelstad (V) sa at loven i Danmark «minner om nazistenes overgrep. Skjelstad var mildt sagt overrasket da NRK konfronterte ham med det gjeldende regelverket i Norge.

– Jeg føler meg litt skamfull når jeg ser rundskrivet. Jeg trodde ikke at vi hadde et sånt type regelverk. Vi vil ta det opp med regjeringen, sier Skjelstad til NRK.

KrF: – Vi vil endre dagens regelverk

Til forskjell fra danske lover legger ikke det norske regelverket opp til beslagleggelse av asylsøkernes eiendeler.

KrF-nestleder Dagrun Eriksen sier at de færreste i det politiske miljøet kjenner til rundskrivet, og synes det bra at det nå er oppdaget. Eriksen har diskutert rundskrivet med partileder Knut Arild Hareide og lover å ta opp saken med regjeringen.

– Jeg vil endre dagens regelverk i Norge. 5000 kroner er for lite Selv om myndighetene ikke beslaglegger verdier som overskrider 5000 kroner, er det likevel ikke et forbud mot å beslaglegge, sier Eriksen.

Venstre: – For lite for mennesker på flukt

Også Skjelstad synes beløpsgrensen er for lav, og vil gjøre noe med det rødgrønne regelverket fra 2008 så raskt som mulig.

– 5000 kroner er lite raust fordi dette er mennesker på flukt. Målsettingen vår er å få asylsøkere i aktivitet og arbeid – slik at de faktisk bidrar, sier han.

Danmark vedtok onsdag at asylsøkere som kommer til Danmark må gi fra seg verdisaker som er verdt mer enn 10.000 kroner.

Heretter kan man frata verdigjenstander og kontanter fra asylsøkere som kommer til Danmark. Det skal også ta lengre tid før man får familiegjenforening.

NOAS: – Det er urovekkende

Seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) synes er «det er urovekkende» at Norge har et slikt regelverk.

– Det er uheldig at myndighetene kan nekte å gi hjelp til asylsøkere, som har mer enn 5000 kroner med seg til Norge. Det bør ikke være slikt at asylsøkere må selge unna det de har for å få utbetalt nødvendig støtte, sier han.

Martinsen synes at myndighetene bør endre rundskrivet og gjenspeile den faktiske situasjon – slik den er i dag.

– Asylsøkere har forlatt sine opparbeidede eiendeler i hjemlandet. Det er stor usikkerhet om de kan reise tilbake. Det lille de har med seg til Norge, kan være et viktig integringsmiddel for å etablere seg her, sier Martinsen.

• Les også: Vil frata flyktninger verdisaker

Høyre: – Vi tar ikke beslag i verdigjenstander

Ingjerd Schou i Høyre understreker at prinsippet i regelverket er at Norge ikke har tenkt til å ta beslag i eiendeler.

– Det er hele forskjellen på Norge og Danmark. Vi tar ikke beslag i verdigjenstander som smykker og klokker. Hvis man derimot tar med et beløp på en viss størrelse, så blir det en avkorting i ytelser, sier Schou.

Hun mener at det ikke er behov for å endre dagens regelverk.

– Det er ikke behov for å endre regelverket i lys av at ting utvikler seg. Norsk lov gjelder, hvis noen tror den er veiledende, får de tenke om igjen. Det tror jeg er av folks interesse, det er sånn det er for nordmenn, og det er sånn for andre også, sier Schou.

Schou vil ikke svare på om beløpsgrensen er for lav.

– Jeg synes prinsippet for oss lovgivere er det viktigste, ikke beslag i eiendeler, sier hun.

Leder Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet synes danskenes lovendring er smålig, og uaktuell politikk i Norge. Heller ikke Vedum kjenner til rundskrivet fra UDI.

– Det finnes lignende ordninger på andre sosiale ytelser i Norge, og disse gjelder for alle. Men vi må alltid vurdere vår politikk, og ha et regelverk som behandler asylsøkere skikkelig. Vi skal se nærmere på rundskrivet, sier han.

– Regelverket praktiseres ikke

Advokat Cecilie Schjatvet fra advokatfirmaet Hestenes og Dramer lurer på hva som er formålet med regelverket når det ikke praktiseres.

– Jeg kan ikke huske å ha lest en registreringsrapport fra PU at det er funnet sedler i størrelse over 2–300 kroner. Sjansen for at det blir et praktisk problem, har jeg vanskelig for å se, sier Schjatvet.

NRK har ikke lyktes med å få en kommentar fra innvandringspolitiske talspersoner i Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.

• Les også: Frp: «Smykkeloven» bør innføres i Norge