Hopp til innhold

Én av tre ferske lærere dropper ut av yrket

En fersk undersøkelse viser at hver tredje lærer som ble nyansatt forsvant ut fra yrket igjen i løpet av få år. Samtidig er det behov for 11.000 nye lærere de neste sju årene.

Undervisning på lærerutdanning HiOA
Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

Norske skoler har et stort behov for nye lærere. Beregninger viser at med dagens takt i utdanning av nye lærere vil Norge få et stort problem.

Ved siste gjennomgang regnet Statistisk sentralbyrå (SSB) seg fram til at det i 2020 vil mangle over 11 000 lærere.

Regjeringen har derfor sammen med utdanningsinstitusjonene satset hardt på å få flere til å ta lærerutdanning.

Med en egen kampanje kalt «Har du det i deg?» og målrettet arbeid for å øke statusen til yrket har de reklamert hardt. Totalt har antall søkere fra 2007 til 2012 økt med 54 prosent, ifølge Kunnskapsdepartementet.

Les også: Jakter på fremtidens lærere
Les også: Vil kopiere lærersuksess til førskolelærerne

Samtidig viser en fersk undersøkelse at mer enn hver tredje nytilsatte lærer slutter i yrket innen kort tid.

Eyvind Elstad

Professor Eyvind Elstad har fulgt med på hva nyutdannede gjør.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Det er de sosiale relasjonene som får betydning når folk tenker på om de skal slutte i læreryrket. Mangel på sosial tilhørighet er det som slår sterkest ut, forteller professor Eyvind Elstad ved Universitetet i Oslos institutt for lærerutdanning og skoleforskning til NRK.

Universitetet har undersøkt hva som er årsaken til at lærere velger å forlate yrket allerede som ganske nyutdannet. Forskerne fulgte 5700 lærere som fikk sin første jobb i perioden 2006 til 2011. Tallene de oppdaget er ikke god lesning for regjeringen og norsk skole:

  • 37 prosent av mannlige lærere som startet i yrket i 2006 har sluttet
  • 31 prosent av de kvinnelige har også sluttet

I tillegg til de store tallene har forskerne gjort nøyere undersøkelser rundt 227 lærere.

Skeptisk til utviklingen av læreryrket

Audun Ådnøy er en av mange som starter på lærerstudiet, men som kanskje ikke ender med lærer som yrke.

– Det må skje noe radikalt med hele skolesystemet om jeg skal få lyst til å jobbe i skolen, sier Ådnøy.

Det til tross for at han har valgt lærerutdanning og har studert tre år.

Ein av tre nyutdanna lærarar finn seg anna arbeid enn bak kateret . Flesteparten av dei som kuttar ut læraryrket trass utdanninga si er menn. Samtidig med denne utviklinga treng norske klasserom 11 000 nye lærarar dei neste sju åra.

Dagsrevy-reportasje om frafallet blant nyutdannede lærere (reporter: Ida Titlestad Dahlback, foto: Gunnar Bratthammer, redigering: Willy Hage).

– Læreryrket i Norge mangler mye for at det i dag skal være det mest attraktive å velge når jeg er ferdig utdannet, forteller lærerstudenten Audun Ådnøy.

Han har ett år igjen av lærerstudiet sitt, og har endret mening en del underveis om faget og yrket han valgte da han kom inn på studiet.

– Mye av papirarbeidet som har opparbeidet seg i arbeidet til lærerne ser jeg på som negativt. jeg ville trodd at en lærer hadde mer ansvar for den daglige kontakten med elevene og det som skjer i klasserommet, sier Ådnøy.

– Tror du at du blir lærer?
– Jeg har lyst til å si ja, men akkurat nå heller jeg mer mot nei, svarer Ådnøy.

Anbefaler oppfølging av ferske lærere

Forskerne som har undersøkt hvorfor nyutdannede lærere slutter ser noen fellesnevnere.

Her er noen av trekkene de har oppdaget:

  • sammenheng mellom manglende tilhørighet i skolens organisasjon og tanken om å forlate lærerjobben
  • motsetningsfulle forventninger til utøvelsen av læreryrket, f.eks. både krav til karakterresultater og medbestemmelse for elevene
  • gjensidig tillitt mellom ledelse og lærere har stor betydning for nyansattes trivsel og tanker om å bli værende i skolen

– Man må satse på gode støtteordninger for nyansatte lærere. Det er en manko i dag, og Norge er ikke samlet til ett rike når det gjelder støttende systemer for nyansatte, sier professoren som har gjennomført studien Eyvind Elstad.

Han frykter enda flere lærere uten de riktige kunnskapene og kvalifikasjonene i norske skoler om ikke noe gjøres for å stoppe frafallet.

– Det er allerede 9000 ufaglærte lærere i den norske skolen. Derfor er det ennå viktigere å beholde de gode utdannede lærerne, sier Elstad.

– Hvem har ansvaret for å ta tak i dette?

– Det er et nasjonalt ansvar å sørge for å ha ordninger som fungerer, svarer professoren ved Universitetet i Oslo.

Les også: Varsler alvorlig lærermangel i 2020
Les også: Lærere velger bort skolen

Regjeringen: – Har endret utdanningen og satt i gang tiltak

På toppen nasjonalt med ansvar for både grunnskoler og utdanning av lærere sitter Kunnskapsdepartementet og regjeringen. De er ikke helt enig i at alt er bare elendighet.

Elisabeth Dahle

Statssekretær Elisabeth Dahle i Kunnskapsdepartementet.

Foto: Gunnar Bratthammer / NRK

– Det er faktisk slik at det er flere lærere som begynner å jobbe i skolen, enn det er lærere som slutter, sier statssekretær Elisabeth Dahle (SV) i Kunnskapsdepartementet til NRK.

Samtidig forteller departementet at de jobber aktivt med å skaffe flere lærere. For de vet at det kan bli problemer i framtida med for få ansatte i skoleverket.

– Vi erkjenner og vet at det er behov for flere lærere. Derfor har vi satt i gang flere tiltak fra nasjonalt hold, sier Dahle.

Hun forteller at de også har tatt til seg behovet for oppfølging av de ferske lærerne når de kommer ut i yrket. Derfor har de valgt å sette i gang tiltak i samarbeid med kommunene der lærerne jobber.

– Det er satt i gang viktige tiltak knyttet til veilledning av nyutdannede. Det er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og KS, sier Dahle.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT