Hopp til innhold

Tybring-Gjedde gir opp innvandringspolitikk

Christian Tybring-Gjedde har lenge vært en en av Fremskrittspartiets mest markerte politikere i innvandringsspørsmålet. Nå gir han opp.

Christian Tybring-Gjedde

SKUFFET: Christian Tybring-Gjedde mener avtalen regjeringen har inngått med Frp og Høyre vil føre til en mer liberal innvandringspolitikk.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

«Med bakgrunn i Sentralstyrets tilbakemelding finner jeg det lite formålstjenlig å fortsette mitt store engasjement i innvandringspolitiske spørsmål», skriver han i en e-post til NRK.

Bakgrunnen er at Christian Tybring-Gjedde mener regjeringens innvandringspolitikk ikke er streng nok, og derfor ba om å bli fristilt i alle saker som handler om innvandring.

Som eneste Frp-representant stemte han mot asyl- og innvandringsavtalen Høyre/Frp-regjeringen forhandlet fram med støttepartiene KrF og Venstre.

Ifølge Tybring-Gjedde har han ikke samvittighet til å bøye seg for flertallet og stemme i tråd med avtalen. Han sendte derfor et brev til sentralstyret der han ba om å bli fristilt i alle saker om innvandrings- og asylpolitikk (se faktaboks).

– Ledelsen deler ikke mine bekymringer

Hvis ikke annet er vedtatt av gruppen, er medlemmene bundet til å stemme slik gruppemøtet bestemmer.

Fremskrittspartiets vedtekter

Tybring-Gjedde har tidligere ikke villet svare på hva kan gjør dersom partiet nekter å fristille ham i innvandringssaker.

– Akkurat nå setter jeg min tro til at partiet ser alvoret i dette, og forstår at dette ikke er noe sirkusstunt fra min side. Det går på min samvittighet, sa han til NRK torsdag.

Fredag behandlet sentralstyret saken, og Tybring-Gjedde fikk et langt svar på sine spørsmål. Gjennom hele helgen har både sentralstyret og Tybring-Gjedde nektet å kommentere hva avgjørelsen gikk ut på.

Tybring-Gjedde vil heller ikke gi et intervju mandag, men skriver en e-post til NRK der han uttaler seg om tilbakemeldingen han fikk fra sentralstyret.

«Svaret som gis er uklart. Det er imidlertid tydelig at Sentralstyret ikke deler mine bekymringer for dagens asyl- og innvandringspolitikk. Ei heller kommenteres eller besvares mine spørsmål», skriver han.

Harald T. Nesvik, som er parlamentarisk leder og medlem av sentralstyret, skriver i en tekstmelding at han ikke vil uttale seg om saken fordi han «anser denne kommunikasjonen for å være intern».

Avviser ledelsens tolkning

En samlet stortingsgruppe i Fremskrittspartiet stemte i høst for avtalen om innvandringspolitikk som Høyre, Frp, Venstre og KrF la fram da samarbeidsavtalen ble presentert i slutten av september i fjor.

Gjennom lange og harde forhandlinger i vinter ble avtalen konkretisert.

Tybring-Gjedde understreker overfor NRK at han står ved den første avtalen han stemte for i høst, men at han ikke kan godta innvandringspolitikken regjeringen nå har vedtatt å føre.

«Den såkalte konkretiseringen eller operasjonaliseringen av den fremforhandlede avtalen nevnt over innebærer ikke slik jeg oppfatter det "betydelige innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken» slik det fra ulikt hold i partiet stadig fremheves. Slik jeg vurderer avtalen vil regjeringen videreføre en politikk uten bærekraft», skriver han i e-posten.

– Handler om min samvittighet

NRK vet at Tybring-Gjeddes anmodning har skapt irritasjon hos enkelte internt i partiet. De mener også han må innse at med en oppslutning på 16,3 i valget, kan ikke Frp diktere innvandringspolitikken alene.

– Dette skyldes nok et sterkt markeringsbehov, sier én partikilde til NRK.

Men Tybring-Gjedde avviser at spørsmålet om fristilling skyldes markeringsbehov eller symbolpolitikk. Han ber om å bli trodd på at dette er et samvittighetsspørsmål for ham, på lik linje med det abort kan være for andre.

– For meg, som har vært så høyt på banen i innvandringspolitikken, så ville det være underlig om jeg satt i Stortinget og stemte for en mer liberal politikk. Da mister jeg all troverdighet, sa han i et intervju med NRK torsdag.

Uvanlig anmodning

I norsk politikk er hovedregelen at stortingsrepresentanter stemmer i tråd med det flertallet av gruppen har bestemt «på bakrommet». Men i enkelte saker, som abort og andre samvittighetsspørsmål, har det vært tradisjon for at partiene kan fristille representantene slik at de kan stemme i tråd med sin egen overbevisning i en aktuell avstemning i salen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Christian Tybring-Gjedde, Siv Jensen og Mazyar Keshvari

VALGKAMP: I valgkampen lovet Frp en strengere asyl- og innvandringspolitikk. Ifølge Tybring-Gjedde har de ikke fått til nok i regjering. Her sammen med Siv Jensen og Mazyar Keshvari under et valgkamparrangement i Oslo.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Det er derimot uvanlig at en representant blir fristilt på generelt grunnlag for et helt saksfelt, slik Tybring-Gjedde har bedt om.

Men som professor Frank Aarebrot påpekte overfor NRK i går er det ikke første gang. På 1970-tallet var Otto Hauglin i det som da het Sosialistisk valgforbund fristilt i alle saker som handlet om abort. I 1974 førte det til at Stortinget med én stemmes overvekt stemte ned forslaget om selvbestemt abort.

Ifølge Aarebrot er det derfor ikke noe formelt i veien for at også Tybring-Gjedde kan bli fristilt i alle saker som handler om innvandring.

Asylavtalen ble presentert 28. februar. Se video her:

– Alle har måtte gi

GI OG TA: Etter harde forhandlinger ble avtalen lagt fram i Stortinget. - Alle måtte gi og ta, sa statsminister Erna Solberg (H).

AKTUELT NÅ