Hopp til innhold

Asylavtalen er i boks

Asylbarna blir vinnerne i asylpolitikken, mens innvandrere og de som søker familiegjenforening går vanskeligere tider i møte. Asylavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre inneholder både innstramminger og oppmykninger.

– Alle har måtte gi

– Alle partiene har måttet gi, og alle har fått, innledet statsminister Erna Solberg på pressekonferansen som startet klokken 15 fredag.

Statsminister Erna Solberg (H)

Ern Solberg understreket at forhandlingene mellom Høyre/Frp og de to støttepartiene har vært preget av den åpenheten og tilliten som de hadde under sonderingene.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

– I dag presenterer vi konkretiseringen av en avtale på et område hvor det i utgangspunktet er stor avstand mellom partiene. Alle partiene måtte gi, og alle har fått, sier Solberg under en pressekonferanse på Stortinget fredag ettermiddag.

Til stede på pressekonferansen er statsminister Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp), Dagrun Eriksen (Krf) og Trine Skei Grande (V).

– Alle partiene har måttet gi, og alle har fått, innledet statsminister Erna Solberg på pressekonferansen som startet klokken 15 fredag.

Selv om avtalen er omfattende, «kan det alltid oppstå situasjoner hvor regjeringen må handle», og da skal de fire partiene sette seg ned og bli enige om ny politikk, ifølge statsministeren.

Hun understreket at forhandlingene mellom Høyre/Frp og de to støttepartiene har vært preget av den åpenheten og tilliten som de hadde under sonderingene.

Forskriftsendring for asylbarn

Den viktigste endringen som partiene har blitt enige om, er en forskriftsendring for asylbarn. Utlendingsmyndighetene skal vektlegge det som er barnefaglig forsvarlig i større grad enn tidligere, ifølge avtalen.

– Venstre og KrF er opptatt av at det skal bli lettere for asylbarn som har vært her lenge, sier fungerende partileder i KrF, Dagrun Eriksen.

– Vi har konkretisert hvilke hensyn som skal tas når det gjelder asylbarn-saker og utvidet begrunnelseplikten til å gjelde barn, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

I asylavtalen mellom de borgerlige partiene kommer det fram at barnas beste skal vektlegges mer når mindreårige asylsøkere skal vurderes. Samtidig krever avtalen at foreldrene oppgir rett identitet.

Utdrag fra asylavtalen:

Ved utlendingsmyndighetenes vurdering i slike tilfeller skal følgende vektlegges:

  • a) Barnets alder
  • b) Barnets behov for stabilitet og kontinuitet
  • c) Hvor lenge barnet har bodd i Norge
  • d) Hva slags språk barnet snakker
  • e) Helsesituasjonen, både fysisk og psykisk
  • f) Barnets forhold til venner og nærmiljø
  • g) Omsorgssituasjonen i Norge
  • h) Foreldrenes mulighet til å gi omsorg ved retur
  • i) Menneskerettslig situasjon ved retur

(Artikkelen fortsetter etter videoen)

 : Eriksen om avtale asylbarn

– Venstre og KrF er opptatt av at det skal bli lettere for asylbarn som har vært her lenge, sier parlamentarisk leder i KrF, Dagrunn Eriksen.

– Stor forskjellsbehandling

SV-leder Audun Lysbakken er skuffet over avtalen for asylbarna og frykter den kan føre til en innstramming heller enn en oppmykning.

– Jeg stoler på at Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) har gjort en ærlig jobb med å komme så langt de kunne for asylbarna, men dette er likevel ganske langt unna den varige løsningen både SV, KrF og Venstre har jobbet for, sier Lysbakken til NTB.

– Dersom vi skulle ha fått til en varig løsning, måtte det i forslag til ny forskrift ha stått tydelig at barnets beste skal gå foran innvandringsregulerende hensyn. Isteden markerer man faktisk tydeligere enn før at familier må ha avklart identitet og medvirket til retur, noe vi frykter kan virke innstrammende i en del saker, sier Lysbakken.

– Dette er det strengeste og minst rettferdige barneamnestiet vi noen gang har hatt, sier Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter.

Han mener kravet om at «barna må komme fra land med returavtale og søknaden må være registrert før returavtalen trådte i kraft,» innebærer en grov og helt urimelig forskjellsbehandling av barn.

– Dette er forhold som verken foreldrene eller barna har noen som helst innvirkning på, sier Steen og lister opp noen eksempler på hvordan tiltaket vil se ut i praksis:

  • Barn fra Etiopia som har vært her i tre-fire år kan trolig få opphold hvis de andre kravene er oppfylt, siden returavtalen med Etiopia er fra 2012.
  • Barn fra Afghanistan som har vært her i åtte år kan ikke få opphold, siden returavtalen er fra 2005.
  • Barn fra Iran eller Eritrea som har vært i Norge i hele oppveksten skal ubønnhørlig ut, uansett hvor lenge de har vært her, siden Norge ikke har noen returavtale med disse landene.

– Slik vil disse barna bli straffet fordi de er fra totalitære land som ikke vil inngå returavtaler med norske myndigheter, mener Steen.

Ny mottaksstruktur for asylsøkere

 Mazyar Keshvari

Mazyar Keshvari er fornøyd med at regjeringen vil utvide muligheten til å utvise utlendinger som er straffet i hjemlandet.

Foto: FrP

I dag finnes det bare én type asylmottak, men ifølge avtalen skal man nå skiller mellom returmottak og integreringsmottak .

– På denne måten kan vi øke sikkerheten i mottakene til de som skal returneres, og sette inn mer ressurser til integrering for de som skal bli i landet. sier innvandringspolitisk talsmann i Frp, Mazyar Keshvari.

– Det vil bli gjennomført en raskere saksbehandling og igangsatt retur for asylsøkere som blir tatt for kriminelle handlinger. Samtidig utvider vi nå muligheten til å utvise utlendinger som er straffet i hjemlandet, sier Keshvari.

Justisminister Anders Anunsen sier det har vært et viktig poeng for å sikre muligheten for å returnere flere, og mener partiene har fått til viktige innstramminger i asylpolitikken.

Frp-leder Siv Jensen mener den nye asylavtalen gir innstramminger på asyl- og innvandringsfeltet som er helt i tråd med partiets politikk.

– Jeg er godt fornøyd med de tiltakene som vi nå er enige om, sier Jensen.

AKTUELT NÅ