Høyskoler og universiteter øver på terrorangrep

På NTNU i Trondheim går det rundt 22.000 studenter. I tillegg jobber det rundt 5.500 ansatte der. Hvis noen skulle finne på å angripe er det mange mennesker som må reddes, evakueres, informeres og involveres.

– Vi må blant annet øve på å bli bedre til å kommunisere med hverandre og å gi hverandre informasjon. Det er viktig at folk ikke løper i beina på hverandre. Det sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby, som også har rollen som sentral beredskapsleder på NTNU.

Den 25. april kom det melding om skyting på et av universitetsområdene i Trondheim. Det hele var en øvelse der politi, sykehus, ambulansepersonell, kommunene og ikke minst universitetet var involvert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Minst én øvelse i året

Gjørvkommisjonen skrev at «evnen til å vurdere og forstå en risiko er en forutsetning for at beredskapen skal virke, hvis en krise oppstår.» I desember 2012 ble det sendt ut et brev fra Kunnskapsdepartementet der universitetene og høyskolene her i landet fikk beskjed om at det heretter skal gjennomføres minst en beredskapsøvelse i året.

Det forteller Arne Lunde, som er avdelingsdirektør i universitets- og høyskoleavdelingen i departementet.

• Les sikkerhetsplanen her

– Gode papirplaner er viktig, men vi krever at skolene skal holde realistiske øvelser minst en gang i året. Når den er realistisk blir det tydeligere hva man må ha på plass av formelle forberedelser.

– Hvilke krav stilles det til selve øvelsen?

– Departementet vil ikke stille detaljerte krav, men komme med anbefalinger. Vi mener det er viktig at det ikke bare skal gjennomføres skrivebordsøvelser. Og det holder ikke at institusjonen øver alene. Her må både politi, brannvesen, sykehus og lokale myndigheter kobles inn så man får et inntrykk av hvilke vansker man må klare å håndtere.

• Les: Kommunene må sjekke beredskapen sin

De fleste har gjennomført

Innen 15. mars i år skulle de til sammen 33 høyskolene og universitetene her i landet ha meldt fra om de hadde holdt øvelse, slik kravet er.

– Tallene våre viser at 25 av dem har gjort det. Det er ikke 100 prosent, men vi er ikke misfornøyde med det tallet. Forventningen er selvfølgelig at alle gjennomfører, sier Lunde.

– Sikkerhet er et underutviklet område. Man har god brannberedskap, men når det gjelder ulykker og forebygging av angrep er det mangt å jobbe videre med, sier Knut Erik Fotland.

Han er senior sikkerhetsrådgiver i firmaet Safetec som veileder og kurser norske høyskoler og universiteter i sikkerhet.

– Den norske folkesjela er gjerne slik at vi stoler på hverandre. Når noen foreslår sikkerhetstiltak vil andre fort kunne oppfatte personen som paranoid og det er en utfordring når man jobber med sikkerhetstiltak. «Sånn har vi alltid gjort» er en reaksjon vi ofte støter på.

Han sier utfordringen blir å få folk til å forstå at et angrep virkelig kan skje.

– I Oslo er det ikke så vanskelig å få folk å se for seg at det kan skje et bombeangrep, det har jo skjedd. Men når det gjelder skoleskyting må vi vise til eksempler fra Tyskland, Finland og USA.

– Får ikke superevner den dagen man trenger det

Fotland sier det er umulig å vite hvor stor sannsynligheten er for at noen skal ta til våpen og begynne å skyte på en skole i Norge, men at det ikke betyr at man ikke skal gjøre noe for å forebygge et slikt angrep.

– Før angrepet den 22. juli hadde vi ingen statistikk som tilsa at noe sånt kunne skje, men det skjedde. Det holder med én person.

– Tenker du at vi før eller siden kommer til å oppleve et angrep på en skole her til lands?

– Det er umulig å si. Det jeg vet er at sårbarheten ved de ulike institusjonene er til stede og at en person med tilgang på våpen kan gjøre noe slikt, det er gjennomførbart.

Fotland sier at det man kan gjøre noe med er denne sårbarheten. Skolene kan redusere adgangen til bygninger, de kan gjøre det vanskeligere for noen som vil andre vondt å ta seg inn. Dessuten er det minst like viktig å øve, sier han.

– Du får ikke superevner den dagen du plutselig trenger det. Du er faktisk ikke bedre enn det du har øvd for å bli. Når ting skjer og mange mennesker er involvert er det et stort behov for koordinering og kommunikasjon. Det blir man ikke god på uten å trene på det, sier han bestemt.

Lager enkle rollebeskrivelser

Organisasjonsdirektøren på NTNU er ikke i tvil om at det er mye å lære av å trene. Hos dem har de blant annet innredet et eget beredskapsrom med datautstyr og skjermer. Der ligger det planmateriale, slik at alle vet hva de skal gjøre.

– Men vi har sett at vi trenger mer kortfattet informasjon. Nå trykker vi opp kort med forenklet informasjon med rollebeskrivelser, sier Ida Munkeby.

De har holdt flere øvelser de siste årene og Munkeby mener hyppig trening er viktig.

– Alle kan ikke være med på øvelsen hver gang, men det er viktig at så mange som mulig får delta, sier hun.

Hun mener de mange øvelsene har gitt ledere og medarbeidere en økt bevissthet som de blant annet har tatt med seg når det har skjedd store ting i andre deler av verden.

– Når for eksempel en flodbølge rammer Asia eller det er en skoleskyting i USA, er det viktig å få frem navnelister raskt og også bidra med den støtte og informasjon som er nødvendig, sier hun.

Beredskapslederen forteller at hun fikk en brå start da hun tiltrådte stillingen i oktober 2012.

– Vi får bruk for mye av det vi har lært, i større eller mindre grad. Det er mange hendelser i løpet av et år på et stort universitet med mange folk, mye laboratorievirksomhet og generelt høy aktivitet. Vi trener på å håndtere små og store hendelser, utilsiktede og tilsiktede. Men når alt kommer til alt, håper jeg selvfølgelig at vi ikke skal få bruk for mye av det vi trener på, avslutter hun.

• Les: Terrorøvelse ved Erna Solbergs hytte