Barnelege: – Myndighetene stigmatiserer somaliske barn

– Selve undersøkelsen er smertefri, men det kan være stigmatiserende. De skal jo være nakne foran kamera, sier Torkild Aas, som er overlege ved barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

Han snakker om jentene i alderen 6 til 15 år, som vanligvis har foreldre fra Afrikas horn, som er blitt undersøkt for å se om de er omskåret.

Barna blir undersøkt fordi politiet, barnevernet eller fastlegen mistenker at de er kjønnslemlestet.

15 kjønnslemlestet – men ikke i Norge

Siden 2009 er minst 72 jenter blitt undersøkt på de største norske sykehusene, viser tall NRK har hentet inn.

Av dem har legene funnet at rundt 15 er blitt kjønnslemlestet, men det har ikke skjedd mens de bodde i Norge, opplyser legene.

– Vi har ikke grunnlag for å si at noen av dem er kjønnslemlestet i Norge. Det har vært gamle skader etter kjønnslemlestelse fra hjemlandet, før de flyttet til Norge, sier Aas.

• Les også: Frp kommer med 13 forslag mot kjønnslemlestelse

– Blir filmet nedentil

Aas er den som undersøker flest jenter i landet. Han viser hvordan det foregår på undersøkelsesrommet på Ullevål sykehus, dit hvor foreldre kommer med barna sine.

Når de minste barna skal undersøkes, sitter ofte moren på tvers på undersøkelsesbenken, mens barnet støtter ryggen mot henne. Legene ser ofte først i ørene og i munnen for å sjekke tannstatus og generell helsetilstand, de lytter på hjerte og lunger, og så går de videre for å undersøke kjønnsorganet.

Legen fører et kamera ned mot barnets kjønnsorgan, og bildet kommer opp på en skjerm. Det kan forstørres inn til minste detalj.

Legen holder i barnets kjønnslepper og ser etter funn som kan gi svar på om jenta er kjønnslemlestet.

– Undersøkelsen pleier å gå helt fint for barna som er opp mot 8 år. De eldre jentene er naturlig nok mer blyge og synes det er vanskelig å skulle kle av seg og bli filmet nedentil, sier Aas.

– Vi har hatt jenter på 13–14 år som kommer hit for å bli undersøkt, og som må begynne med å ta av seg hijaben. De er ikke vant til å ta av seg verken hijab eller genser foran en mann. Det er ganske stigmatiserende å da skulle kle av seg alt, til og med trusa, for å bli filmet og bli tatt på kjønnsorganet til. De har naturlig nok ikke noe lyst til å gjennomgå undersøkelsen.

– Unødvendig mange undersøkes

Aas mener at mange av jentene ikke hadde behøvd å bli undersøkt, og at det er en stigmatisering av somaliske barn spesielt.

– Jeg mener at man kunne ha løst problemet på en annen måte, ved for eksempel nærmere samtaler på forhånd. Da finner man blant annet mer ut om familiens holdninger, sier han.

– Undersøkelsene kan oppleves som et maktovergrep, legger han til.

Kjønnslemlestelse er ulovlig i Norge. Hvis fastlege, politi eller barnevern mistenker at en jente er kjønnslemlestet, kan de kreve at jenta blir undersøkt av en ekspert.

Aas mener politi og barnevern bruker medisinske undersøkelser for raskt.

– Vi har eksempler på at politiet har stått på Gardermoen for å ta imot familien når de kommer fra Afrika eller Asia, og så hentet ut barnet for å få det undersøkt umiddelbart, sier han.

Et annet eksempel var en liten jente som en passkontrollør varslet om fordi han syntes hun gikk litt rart, og hun gråt.

– Barnet ble brakt inn i hui og hast hit, og så viste det seg at hun hadde falt og slått munnen. Hun gråt og var veldig sint og trampet i gulvet. Da tenker jeg at man kanskje skulle ha vært litt mer fleksibel, sier Aas.

• Les også: Vurderer tvungen underlivsundersøkelse av jenter

Politiet: – Mer bekymret for mørketall

Ifølge leder for voldsavsnittet i Oslo politidistrikt, Grete Lien Metlid, etterforsker de et par kjønnslemlestelsessaker i året.

Metlid deler ikke barnelegens bekymringer.

– Min bekymring er nok mye mer rettet mot mørketall enn mot at politiet tar for ofte eller for raskt undersøkelser av barn, sier hun.

– Det er jo alvorlige dersom det har skjedd en kjønnslemlestelse. Det må foreligge konkrete mistanker før man går videre med en medisinsk undersøkelse, men at politiet tar disse sakene på alvor og gjør en grundig etterforskning, mener jeg er viktig.

Metlid sier Oslo politidistrikt har ambisjoner om å foreta flere medisinske undersøkelser, men understreker at det må ligge konkrete opplysninger til grunn forut for en undersøkelse.

– Vi har også fokus på barna og må være ydmyke for at det kan være traumatisk å bli undersøkt, så vi gjør det vi kan for å tilrettelegge i slike situasjoner, sier Metlid.

• Les også: – Denne rapporten gjør verden til et bedre sted