Vurderer tvungen underlivsundersøkelse av jenter

Likestillingsminister Solveig Horne (Frp) vil vurdere tvungen underlivsundersøkelse av jenter. Hensikten er å unngå kjønnslemlestelse.

Linda Helgadottir, lysere

Seksjonssjef ved kvinneklinikken med Oslo Universitetssykehus, Linda Helgadottir, viser ulike typer kjønnslemlestelse.

Foto: Marit Gjellan / NRK
Marit Gjellan byline
Journalist

Rundt 20.000 kvinner i Norge er kjønnslemlestet, anslår forskere. Mange får smerter, cyster og problemer med å tisse.

– Det tok ti minutter å tisse. Kjønnsleppene mine var sydd igjen slik at åpningen var like stor som tuppen av lillefingeren min, forteller en kvinne.

Hør kvinnen fortelle her:

Hun vokste opp i Somalia. Som barn fikk hun deler av klitoris og de indre kjønnsleppene fjernet. Som for de fleste jentene som vokser opp på Afriaks horn, ble deretter de ytre kjønnsleppene sydd sammen.

Nå er det tolv år siden hun bestemte seg for å gjøre noe med det. På Oslo Universitetssykehus ble huden som hadde grodd der stingene hadde vært, klippet opp.

Bare det siste året er 127 kvinner operert på norske sykehus på grunn av kjønnslemlestelse. Det viser tall NRK har hentet inn fra sykehusene i landet.

Beviser jomfrudom med lemlestelse

Det tok ett år før hun bestemte seg for å ta operasjonen.

Tradisjonelt er gjensydde kjønnslepper et bevis på jomfrudom, og som ugift kvinne var hun redd hva familie, venner og bekjente ville tro om henne dersom hun ble operert.

– Jeg tenkte på hvordan jeg skulle forklare det til familien min. Jeg skulle jo ikke gifte meg. Ville de tenke jeg gjorde det for å ligge med mange menn? Det var jo ikke det som var grunnen.

For mange er det en vanskelig avgjørelse å ta. Like mange som tar operasjonen i Norge, avbestiller eller lar være å møte opp til timen.

Leger ved kvinneklinikkene i Norge forklarer det med redsel for selve operasjonen, bekymringer for hva familie og venner vil mene, eller minner fra kjønnslemlestelsen som hukommelsen henter opp igjen.

Operasjon forebygger kjønnslemlestelse

En lokalbedøvelse, et lite snitt og et par sting på hver side av de ytre kjønnsleppene. Etter 20 minutter er inngrepet over.

De aller fleste kvinnene som opereres, kommer fra Somalia og Sudan.

Linda Helgadottir

Seksjonsoverlege Linda Helgadottir mener tilbudet om operasjon fører til mer kunnskap om skadene kjønnslemlestelse medfører.

Foto: Marit Gjellan / NRK

En del åpnes i forbindelse med fødsel, men også mange får det gjort på et utvalg kvinneklikker vest, øst,nord eller sør i Norge.

Seksjonsoverlege ved Kvinneklikken ved Oslo Universitetssykehus, Linda Helgadottir, opererer flest kvinner i landet, 32 kvinner i fjor. Hun mener tilbudet fører til mer kunnskap om skadene kjønnslemlestelse medfører.

– Kvinnene snakker sammen. Det øker aksepten i miljøene for at kvinner med plager kan ta en operasjon, og at de får det bedre etterpå, sier hun.

Det er Ragnhild Elise Johansen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress enig i. Hun forsker for tiden operasjon etter kjønnslemlestelse.

– For at kvinner skal kunne si nei til kjønnslemlestelse av egne barn, må de selv få helsehjelp slik at de skjønner at plagene de har, kommer av lemlestelsen, sier Johansen.

– Tilbudet kan bli bedre

Kjønnslemlestelse av jenter foregår stort sett i beltet fra Somalia helt øst i Afrika til Senegal helt vest.

Verdens Helseorganisasjon deler inn i tre hovedgrupper lemlestelse: fjerning av hele eller deler av klitoris, fjerning av de indre kjønnsleppene, eller lukking, der de ytre kjønnsleppene blir sydd igjen.

I Norge antar forskerne at 10.000 kvinner er utsatt for lukking. Nesten alle ble lemlestet før de kom til Norge.

Og nå vil altså likestillingsminister Solveig Horne vurdere et nytt regelverk.

– I dag er det sånn at det er obligatorisk helsesjekk av gutter, og det bør det også være for jenter, sier statsråden.

For å demme opp for skikken er det helt avgjørende at kvinnenes helse prioriteres, mener Ragnhild Elise Johansen.

Hun forteller at også Norge kan bli bedre.

– Helsehjelp for å forebygge lemlestelse er nedprioritert i hele verden. I Norge er vi flinke, men tilbudet og tilgjengeligheten på klinikker som utfører disse operasjonene, kunne vært bedre.

– Hvorfor gjorde hun dette mot meg?

Etter operasjonen ringte kvinnen moren sin i Somalia og fortalte om hva hun hadde gjort, og om plagene hun hadde hatt. Moren ble ikke glad, men aksepterte det.

– Jeg var så sint og lei meg. Jeg spurte moren min hvorfor hun gjorde dette mot meg? Da svarte hun at hun var sikker på at det var til det beste for meg. Alle andre i landsbyen gjorde det.

De siste tolv årene har hun kunnet bruke sekunder på do i stedet for minutter. Smertene er borte. Likevel har hun aldri tenkt så mye på kjønnslemlestelse som etter hun tok operasjonen.

– Jeg tenker bare, hva var bakgrunnen for dette? Hvorfor finnes denne kulturen? Og det er selvfølgelig for å kontrollere kvinnene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger