Justis- og beredskapsdepartementet jobber for tiden med de mange høringssvarene i kjølvannet av politistudien og brannstudien, som begge foreslår omfattende endringer i dagens struktur.
Politistudien foreslår å kutte dagens 27 politidistrikter til seks store distrikter.
I brannstudien anbefales det å organisere brann- og redningsvesenet fylkesvis, slik at det blir 18 eller 19 enheter, i stedet for dagens 295.
– Jeg syns det er ganske skremmende at det kommer slike forslag. Distriktene taper på all sentralisering. Desentraliser så mye som mulig, og sentraliser det som må sentraliseres, sier ordfører på Frøya Berit Flåmo, til NRK.
– Brannvesenet kommer først til ulykkene
I løpet av kort tid har ordførere i Sogn og Fjordane og Trøndelag opplevd hvordan det er å få ødelagt store deler av bebyggelsen i lokalsamfunnet og hvordan brannberedskapen fungerer lokalt.
Halve Lærdal i Sogn og Fjordane ble evakuert under storbrannen 18. januar. 40 bygninger ble totalskadet, av de 17 bolighus. Mange mistet alt de eide, og mellom 50 og 70 personer ble hjemløse.
Bare litt over en uke senere begynte det å brenne i Flatanger i Nord-Trøndelag. Alle de 33 fastboende i Hasvåg og Småværet ble evakuert. Storbrannen førte til at 66 bygninger ble totalskadet etter brannens herjinger.
– På gårsdagens pressekonferanse sa politimesteren at lokalkunnskapen sannsynligvis bidro til at det ikke gikk liv. Man kan vel ikke være klarere, sier ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås om forslaget i brannstudien.
29. januar ble rundt 700 personer evakuert fra sine hjem på Frøya i Sør-Trøndelag etter en stor lyngbrann. Ordfører på Frøya Berit Flåmo, mener en sentralisering vil føre til vanskeligere prioritering.
– Det ser vi etter at sentraliseringen av politiet er igangsatt. Jeg har snakket med brannsjefen på Frøya, som sier at det er de som kommer først til alle ulykker. Politiet kommer ett par timer senere, alt etter hvor de kommer fra. Skal det være trygghet for folket? spør Berit Flåmo.
Les også:
– Hjelper ikke å sitte langt unna når teknologien slår ut
Martin Nilsen var fungerende ordfører under lyngbrannen på Frøya. Mandag var det evalueringsmøte i etterkant av brannen.
– Det lokale brannvesenet har vært alfa omega. Har ikke lokalkunnskapen vært her så har det ikke gått så bra. På 4–5 min var det 16 brannpersonell på plass. Det hadde vi aldri klart om vi skulle vært sentralisert, sier Berit Flåmo.
Ordfører i Flatanger Olav Jørgen Bjørkås frykter at samfunnet belager seg på at teknologien skal fungere.
– Når storm og brann herjer så slår teknologien ut. Da hjelper det ikke å sitte en annen plass i landet. Teknologien er upålitelig og da trenger man de menneskelige ressursene, sier Bjørkås.
Varaordføreren i Lærdal Geir Berge Øverland er enig i at kort utrykningstid er essensielt for brannberedskapen. Han tror likevel det ikke bare er negativt å få færre brannvesen.
– Det er flere sider ved saken. På sikt bør en vurdere mer i samarbeid på tvers av kommunene, men det er viktig at den lokale brannkompetansen er til stede, sier Øverland.
– Klarer ikke å bygge kompetanse
Arbeidsgruppen bak brannstudien mener større brann- og redningsvesen fører til at brannvesenet blir mer effektivt og det blir bedre samarbeid ved å samle administrasjonen til en plass i hvert fylke.
– Med 295 ulike brann- og redningsvesen klarer man ikke å bygge opp kompetanse. Dette handler om å sikre beredskapen i fremtiden, sier leder av arbeidsgruppen brannstudien Hans Kristian Madsen i DSB.
Arbeidsgruppen har bestått av folk i ulike jobber, som Norsk brannbefals landsforbund, KS og Brannvesenet.
– Dette er en bred studie, og vi frykter ikke at man mister lokalkunnskapen med denne organiseringen. Den styrken vi har i dag med rundt 620 brannstasjoner landet rundt, vil bli opprettholdt, sier Madsen.
I rapporten står det: «Mange steder er det for små fagmiljøer, eller kompetansen finnes rett og slett ikke. Det kan være krevende for mindre deltidsbrann-og redningsvesen å opprettholde nødvendig spesialkompetanse knyttet til beredskap.»
Hans Kristian Madsen syns det er for tidlig å si noe om hva man har lært i etterkant av brannene i Trøndelag.
Rapporten som justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut på høring kan du lese her. Høringsfristen er 17. februar.