Tove Smadaahl (Ap) er leder for Krisesentersekreteriatet og forkjemper av sexkjøpsloven. - Loven har virka etter intensjonen, sier hun.
Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix
En evaluering av sexkjøpsloven offentliggjort i går, tilsier at omfang av prostitusjon i Norge er redusert med 20-25 prosent etter loven kom. Samtidig pekes det i rapporten på vanskeligere forhold for prostituerte.
Solli Sal mener det er «et etisk problem» å bruke evalueringa som utgangspunkt for å kalle sexkjøpsloven vellykka, slik flere folkevalgte i flere partier gjorde i går.
– Rapporten konstaterer en rekke negative virkninger av loven. Er det greit å ofre sexarbeidere for å redusere prostitusjonsmarkedet og menneskehandelen i Norge på sikt? spør Solli Sal.
Aps Tove Smaadahl holder fast på at loven har fungert etter hensikten, all den tid evalueringa tilsier at antallet sexkjøpere har gått ned.
- Les mer: «Mari»: – Tror ikke på at det er mindre prostitusjon
- Les mer: Ingen tør anslå hvor mange som selger sex i Oslo
«Vanskeligere å være prostituert»
Mens Aps Tove Smaadahl ville feire sexkjøpsloven og ta fram sjampanjen etter gårsdagens offentliggjøring av evalueringa, er Solli Sal blant dem som mener det ikke finnes noen grunn til å feire. Og at loven bør fjernes.
– Rapportens konklusjoner er i all hovedsak positiv. Jeg mener de negative virkningene av loven som evalueringa også vitner om, men som ikke vektlegges i konklusjonene, gjør at loven likevel ikke er en suksess, sier han.
SKUFFET: «Mari» sa til NRK i går at hun håper man snart kan slutte å diskutere sexkjøpsloven og heller fokusere på å hjelpe de prostituerte.
Kvinner med erfaring med prostitusjon har stått frem i media etter evalueringa ble lagt fram i går. Sexarbeider Hege Grostad og en kvinne med prostitusjonserfaring kalt «Mari» uttrykte begge til NRK i går at de mener det bør arbeides mer med hvordan situasjonen for sexarbeidere kan bedres.
En del av mandatet til evalueringa av loven, var å se på forbudet mot kjøp av sex med vekt på livssituasjonen for kvinner i prostitusjon.
NRK har gått gjennom evalueringsrapporten. Flere vendinger i rapporten tyder på at det har blitt vanskeligere å være prostituert i Norge etter loven kom.
Prostituerte opplever at sexkjøpsloven har ført til et «kjøpers marked», med lavere priser, større utrygghet og redusert forhandlingsmakt for selgerne.
- «Loven skal ha medført at det er vanskeligere for de prostituerte å passe på hverandre. Dette gjelder både på utemarkedet og på innemarkedet, ettersom man må jobbe mer alene enn før».
- «Det er hardere konkurranse om kundene, lavere priser og høyere kostnader. Samtidig kreves hardere arbeid i form av hyppigere forflytninger mellom ulike steder, noe som også gjør arbeidet mer ensomt og usikkert». (s 82)
- «Innemarkedet er blitt vanskeligere»
På grunn av reduksjon i etterspørsel og endring i kundesammensetning - der de ressurssterke og «stilige lunsjkundene» blir færre, er det ifølge evalueringa «en større andel røffe kunder blant de gjenværende».
Det vises til flere forespørsler om sex uten kondom og en bekymring for om konkurrenter tilbyr «turer» uten kondom.
Når det gjelder om forbudet mot sexkjøp har ført til større grad av voldsbruk mot prostituerte, står det i et av kapitlene i evalueringa at det ikke finnes grunnlag for å konkludere hverken i den ene eller den andre retningen. Likevel står det i konklusjonen at «sexkjøpsloven ikke har noen målbar effekt på vold og trusler mot prostituerte».
Flere av informantene evalueringa viser til opplever at sexkjøpsloven «har stigmatisert selgeren selv om hun ikke gjør noe ulovlig». I evalueringa fortelles det om prostituerte som har blitt bortvist av politiet for «oppfordring til ulovlig aktivitet (kjøp av sex)»
- Les mer: Frp: – Rapporten endrer ingenting
- Les mer: Flertall for å fjerne sexkjøpsloven
– Jeg vil ikke ofre noen kvinner
Anders Solli Sal mener økt stigma er kilden til mange problemer knytta til prostitusjon. Aps Tove Smaadahl tror imidlertid ikke noe på at loven har ført til økt stigmatisering av prostituerte.
– Det er jo kun et forbud mot å kjøpe, sier Smaadahl til NRK.
Smaadahl har over flere år jobba med å hjelpe kvinner og menn ut av prostitusjon, blant annet gjennom sitt virke som leder av Krisesentersekreteriatet.
– Solli Sal spør om det er greit å «ofre» noen prostituertes situtasjon for å redusere omfang av prostitusjon og menneskehandel på sikt. Hva mener du?
– Nei. Jeg vil ikke ofre noen kvinner. Noen sier også at de opplever det som tryggere å være prostituert etter loven kom. Det er vanskelig å sammenligne fra før loven kom og si at det er blitt mer vold, fordi det ikke er de samme kvinnene som operer i markedet i dag, som før loven kom, sier Smaadahl.
– Flere punkter i evalueringa tyder på vanskeligere vilkår for prostituerte. Er det et mål å gjøre situasjonen for prostituerte i Norge vanskelig, for å skremme nye prostituerte fra å etablere seg her?
– Nei. Alle vet om faremomentene som ligger i det å være prostituert. Men det er klart, de prostituerte som kommer til Norge ville aldri kommet hit om ingen hadde betalt reisa deres. Da må man legge til rette på at det ikke blir attraktivt for bakmenn å sende kvinner hit for prostitusjon, sier Smaadahl.
Hun mener sexkjøpsloven har hatt den ønskede effekten, i og med at evalueringa slår fast en reduksjon av etterspørselen i prostitusjonsmarkedet.
– Loven har virka etter intensjonen: Færre menn kjøper sex. Samtidig må vi hele tiden bevilge nok penger til sosialpolitiske tiltak. Det nytter å arbeide med å hjelpe folk ut av prostitusjon, og da må samfunnet betale for det, sier Smaadahl.
