Visste ikke at de hadde hemmelig bombemål som nærmeste nabo

– Dette hadde vi ingen anelse om, sier ekteparet Randi og Bjørn Jonny Rognli.

I mesteparten av sitt liv har de hatt kommandoplassen «Åsen» som nærmeste nabo.

Søndagsturer på bunkertaket

Bare noen hundre meter fra den topphemmelige bunkeren i Storfjord kommune er hjemmet til Randi og Bjørn Jonny.

– Vi visste jo at bunkeren eksisterte, men vi visste ikke hvilken rolle den var tiltenkt ved et eventuelt militært angrep på Norge.

• Les også: Nesten nye forsvarsanlegg i Troms blir revet

Forsvaret hadde ingen adgangsrestriksjoner til området hvor bunkeren ligger. Faktisk ligger den gjemt under bakken i et populært turområde som vi brukte året rundt, forteller de.

– Vi har utallige ganger gått søndagsturene våre over taket på bunkeren.

Ante ikke hva åsen skjulte

Forsvaret hadde svært mange militære anlegg rundt om i Storfjord og i nabokommunene i Nord-Troms. Men at bunkeren under den skogkledde åsen bak huset var spesiell, visste ingen.

– Jeg trodde at det bare var en firkantet kloss og kanskje noen korridorer som skjulte seg under den skogkledde åsen, sier Randi.

Det eneste som stakk fram var ei antenne og ei kamuflert ståldør.

• NRK Skole: «Den kalde krigen»

1500 kvadratmeter

Nede i fjellet er kommandoplassen gravd og sprengt ut som et stort anlegg med en god infrastruktur.

Rundt anlegget finnes det et nett av løpegraver med skytestillinger.

• Les også: Dramatiske spiontokt over grensen

Fra den nedgravde bunkeren på 1500 kvadratmeter innerst i Storfjord kommune skulle det norske Forsvaret styre kampen mot fremmede invasjonsstyrker som man fryktet skulle komme fra øst gjennom Nord-Finland – få kilometer unna.

Vil ha «Kald krig-museum»

Nå vil Nord-Troms museum omgjøre kommandoplassen til et museum for den kalde krigen i Norge.

«Åsen» var den topphemmelige hovedkommandoplassen for Frøy-linjen, en viktig landforsvarslinje mot en fryktet invasjon fra daværende Sovjetunionen.

Daglig leder ved Nord-Troms museum, Nina Einevoll Strøm håper at hun allerede om ett år kan ønske de første publikummerne velkommen til et splitter nytt ”Kald krig-museum”.

– Vi har allerede hatt møte med Forsvarsbygg som igjen er i kontakt med. Riksantikvaren Vi trenger nå å få på plass de siste detaljene i samarbeidsavtalen mellom Nord-Troms museum og Forsvarsbygg før vi kan skrive under avtalen, sier hun til NRK.

En hemmelig del av norsk historie

Historien om den kalde krigen i Norge, og spesielt i Nord-Norge er bare delvis kjent. Mye av den har vært holdt hemmelig i mer enn 50 år.

De militære anleggene i nord som var bygd opp for å møte en sovjetisk invasjon har hele tida vært stemplet strengt hemmelig.

– Nå får vi for første gang anledning til å vise fram litt av det som fantes av militære installasjoner.

Vi kan nå gi folk et innblikk i en del av nasjonenes historie som hittil har ligget i mørket. Jeg tror at mange vil få seg en overraskelse, sier Nina Einevoll Strøm.

Kommunene var som en sveitserost

Under den kalde krigen utgjorde «Frøy» og kystartilleriets fort en viktig forsvarslinje i forsvaret av Nord-Norge.

I det bratte fjellandskapet i indre Troms ble forsvarslinjen planlagt på slutten av 1970-tallet.

Bygging av den hemmelige hovedkommandoplassen «Åsen» foregikk fra 1980 og helt fram til 1996.

Til sammen ble det bygd nesten 300 anlegg, de fleste av dem under jorda. Kommunene i Nord-Troms så ut som en sveitserost.

Skulle stoppe stridsvogner

Infanteristillingene skulle stoppe eller forsinke hovedsakelig en fremrykning med stridsvogner over land fra øst mot Bardufoss og videre sør- og vestover.

Ute ved kysten skulle kanoner fra kystfortene stanse en invasjon fra sjøveien.

Noen stillinger ligger langs hovedveiene E6 og E8. Disse stillingene kunne man nå hele året. Andre ligger høyt oppe i bratte fjellsider. De var bare tilgjengelige midt på sommeren. Stillinger med dekningsrom ga økt stridsevne i et område som var strategisk svært viktig.

Riksantikvaren vil frede

Frøy-anleggene eies av Forsvarsbygg. De representerer viktig nasjonal forsvarshistorie. Forsvarsbygg har i samråd med Riksantikvaren anbefalt fredning av fire forsvarsobjekter etter kulturminneloven.

Etter at alle faste kystartillerianlegg er lagt ned, er også de mest moderne kanon- og torpedobatterier og minestasjoner fra 1970–90-tallet nedlagt.

• Les også: – Foregår fortsatt etterretning på tvers av grensene

Riksantikvaren mener at ett objekt av hver hovedkategori bør bevares. Det betyr ett torpedobatteri, ett 75 mm kanonbatteri og ett 120 mm kanonbatteri.

Ett element fra Frøy-linjen er blant dem som Riksantikvaren har bestemt skal fredes som minnesmerke etter den kalde krigen som varte fra slutten av 2. verdenskrig til inn på 1990-tallet.