I går fortalte NRK historien til Roger Meyer som opererte som dobbeltagent over den norskrussiske grensen i Finnmark.
Meyer fikk betalt av russerne for å oppgi informasjon om norske forhold under den kalde krigen, samtidig som norske myndigheter var informert om virksomheten.
- Les også:
– Driver vel fortsatt på
Bilde viser Roger Meyer til venstre, og politimann Ragnvald Haugseth (POT) til høyre. Transistorradioen er en spesialbygd mottaker som Meyer fikk signaler gjennom når han skulle krysse grensa.
Foto: PrivatEn klassisk dobbeltagenthistorie, sier Jentoft.
– Historien om Meyer forteller hvor lett det kan være for enkle mennesker å bli dradd inn i det storpolitiske spillet. På starten av 50-tallet var det også tilfelle av at agentene ble snudd i dette området.
– Meyer skal ha holdt på fram til 80-tallet. Hvor lenge drev de på?
– De driver vel fortsatt på. Dette er ikke slutt nå, og det er intensive kontakter over grensene. Så de hemmelige tjenestene driver nok på i dag, selv om de nok bruker andre metoden enn under den kalde krigen, sier han.
- Les også:
Dempet spenningen
Han sier at det var flere utenlandske etterretningsorganisasjoner som opererte i grensetraktene.
– Vi har flere eksempler på amerikansk etterretning i grenseområdene, men også britisk. De hadde sine egne folk her. En ny bok viser en britisk offiser som tar imot en estisk agent i Sør-Varanger kommune. Så de utenlandske tjenestene opererte helt selvstendig, og kanskje hadde man en stilltiende enighet med norske myndigheter, hvor myndighetene selv ikke ville vite hva som foregikk.
To norske grensevakter på grensen mot Sovjetunionen i 1962
Foto: Aaserud, Ivar / NTB Scanpix– Var det stor frykt mellom partene?
– Vi ser eksempler på at det var dyp mistenksomhet. Samtidig ser vi at noe av etterretningen var med på å dempe mistanken.
Jentoft viser til at man på norsk side forsto at den militære oppbygningen på Kola ikke var rettet mot norsk side, men en del av det store strategiske spillet mot USA.
– På samme måte kunne man fra russisk side se at garnisonen i Sør-Varanger ikke var en offensiv avdeling. Det var lite offensiv militær tankegang i Finnmark. Slik sett kan etterretningen ha vært med å dempe den verste spenningen.
- Les også:
