– Slik sikringsvollen er i dag, er den ikke 100 prosent sikker dersom vi får en ny, stor flom i Koppangen, sier sjefingeniør i Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) region nord, Knut Aune Hoseth til NRK.
Koppangen i Lyngen kommune har vært utsatt for syv såkalte jøkulhlaup i år. Smeltevann fra fjellet har skapt store flommer, og aldri før har så mange tilfeller vært registrert på så kort tid i Norge.
NVE har lenge arbeidet med å få på plass en sikringsvoll som skal beskytte beboerne i bygda fra vannet som kan komme rasende nedover fjellsiden.
NVE er bekymret for hvordan de skal klare å demme opp for de store naturkreftene som rammer Koppangen. Her ser vi flomvannet rase nedover fjellsiden.
- Les også:
– Vi regner egentlig med at det vil skje flere ganger i løpet av sommeren, sier Hoseth.
Varsler dersom noe skjer
– Vi har lagt opp til en overvåking av området. Skulle vi få et nytt laup blir det varslet inn, og det nødvendige arbeidet blir satt i gang for å sikre beboerne, sier Hoseth i NVE.
- Les også:
- Les også:
Det er rundt to uker siden forrige laup rammet bygda. Hoseth tror de kjølige temperaturene har forsinket smelteprosessen i isbreen i Koppangen.
– Men hvor vidt vi unngår flere laup dersom temperaturene holder seg lave, kan jeg ikke si noe om, sier han.
Kommunen er bekymret
Assisterende rådmann i Lyngen kommune, Hilde Grønaas, har forståelse for at også NVE må ta ferie.
- Les også:
– Vi må stole på at jobben NVE har gjort er tilstrekkelig, men vi frykter at vi kan havne i en kinkig situasjon dersom vi får en ny flom, sier hun.
– Ved forrige flom demmet vollen greit opp for vannmassene, så vi håper selvfølgelig at det skal holde, fortsetter hun.
Dyrt sikringsarbeid
Arbeidet med vollen har foreløpig kostet oppimot to millioner kroner, ifølge Knut Aune Hoseth i NVE.
- Les også: Fryktet fare for leirras i Koppangen
– Lyngen kommune har vedtatt at vi skal betale en såkalt distriktsandel på mellom 20 og 30 prosent av disse kostnadene. Når vollen nå blir mye dyrere enn først antatt må vi på nytt vurdere hvor stor andel vi skal betale, sier Grønaas.
