Derfor døde 17 i dette huset

– Disse unge mennene fikk et fryktelig negativt ettermæle. I avisen sto det at de døde av dovenskap og uforstand, fordi de lå på sengene sine, nøt hermetikk og bare ventet på hjelp. Dette til tross for at de egentlig var helter, som ofret seg for at andre skulle overleve, sier historiker Kjell G. Kjær.

Vinteren 1873 ble til sammen 124 fangstfolk stående fast i isen nord på Spitsbergen og tvunget til å overvintre.

De søkte hjelp hos den finlandssvenske naturvitenskapsmannen Erik Adolf Nordenskiöld som var innefrosset fem mil unna.

• LES OGSÅ: Fant 15 lik

Rodde til trygt hus

For at de andre vinterfaste skulle ha nok mat gjennom vinteren, meldte 17 norske fangstfolk seg frivillige til å ro ned til Nordenskiölds forskningsstasjon Svenskhuset, en avstand like lang som fra Tromsø til Bodø.

Huset ble ansett for å være det tryggeste stedet å overvintre på øygruppa. Den gangen fantes ingen byer og bare noen få falleferdige hytter.

Svenskhuset var utstyrt med senger og sengetøy, koks og ved og mye mat. Det var både våpen der så de kunne jakte, og et bibliotek med lesestoff.

Men da de 17 skulle hentes juni året etter, fant man 17 lik inne i og rundt Svenskhuset.

Undersøkte blyforgiftning

Det har vært en lenge opplest sannhet at de 17 fangstmennene, som hadde en snittalder på bare 22 år, døde av skjørbuk.

Dette trodde ikke overlege Ulf Aasebø ved Universitetssykehuset Nord-Norge på.

– Jeg begynte å tenke på om de kunne ha dødd av blyforgiftning, slik som ekspedisjonen til Franklin, som ville finne Nordvestpassasjen, sier Aasebø.

I 2006 år lanserte han teorien for Kjær, og seks år senere kommer boka «Tragedien i Svenskhuset», hvor de to forfatterne mener de forteller en mer sannferdig historie enn det som er fortalt før.

• LES OGSÅ: Vil minnes de 17 som døde her

Boka baserer seg i stor grad på samtidige kilder, blant annet avskrifter av dagboken til de unge mennene.

Den forteller først om et aktivt liv hvor de gjør værobservasjoner og jakter på rein og isbjørn. Ved juletider kommer det store vendepunktet, og mange begynner å bli syke.

Drakk melk mot skjørbuk

– De hadde fått vite at melk hjalp mot skjørbuk, og når de begynner å bli syke, drikker de store mengder med melk fra hermetikkbokser, forseglet med bly, sier Aasebø.

– Ekspedisjonslederen var blant de eldste, og skulle passe på dem, men var den første som døde. Vi snakker om unge gutter, mange i tenårene. Trolig var det enklest for dem å lage seg mat ved å varme opp bøttene med hermetikk og spise fra dem, sier Kjær.

Når boksene ble varmet opp, kom mer og mer bly fra forseglingen inn i maten.

Analyser av beinrester fra gravene ved Svenskhuset viser så store mengder bly at det tyder på akutt blyforgiftning.

• SE VIDEO: Fant 15 lik i stedet for 15 skjeletter

«Slem sykdom»

I dagboken beskriver fangstmennene sykdommen som forferdelig slem. På et tidspunkt utbryter en av de hardføre mennene «Herre, hjelp oss i vår nød!»

– Blyforgiftning gir magesmerter, oppkast, diare og manglende matlyst. Etter hvert lammes muskulaturen, forklarer Aasebø.

Han regner med mennene må ha hatt en forferdelig vinter i huset. De første har trolig dødd av blyforgiftningen, de siste muligens av forgiftningen blandet med andre sykdommer.

– I dagboka står det at de var for syke til å gå ut og nyte solens første stråler da den kom tilbake etter mørketida. På den tiden var bare en frisk nok til å pleie de andre, sier Kjær.

De fleste var døde innen april, men den siste levde trolig opp til en måned alene blant sine døde kamerater før han døde. Han ble funnet sittende på en kasse ved ovnen.

Onsdag i neste uke skal de to forfatterne presentere boka si på biblioteket i Tromsø.

– Vi syns det er viktig at historien nå blir fortalt så vi får fram hva som skjedde med de 17 unge mennene, sier Kjær.

• LES OGSÅ: 17 døde av blyforgiftning