Gravene ble åpnet i 2008 for undersøkelser.
Foto: Kalle RichardsenNå vil man minne fangstfolkene som fikk en grusom død på Svalbard for 130 år siden.
De 17 fangsfolkene som døde av blyforgiftning i Svenskhuset på Svalbard i 1872 skal nå minnes.
Forskerne Ulf Aasebø og Kjell Kjær har søkt Riksantikvaren om å få plassert en minneplakett inne i Svenskhuset på Kapp Thordsen som ligger ved Isfjorden, tvers overfor Longyearbyen.
De døde ble mobbet
For to år siden fant forskerne ut at det var bly i hermetikkboksene som fangstfolkene hadde spist fra, og det tok livet av dem på en grufull måte.
– De 17 fikk et veldig dårlig ettermæle gjennom avisene ettersommeren 1873. Mobbingen fortsatte til 1877. Døde folk kan ikke forsvare seg. Vi er blitt ganske godt kjent med noen av mennene gjennom vår søken etter kilder. Etter vår menig var de modige, utholdene og selvoppofrende. De har, etter vår mening, krav på respekt. Minneplaketten vil være ei messingplate, skriver Ulf Aasebø og Kjell Kjær til Sysselmannen.
Høsten 1872 ble seks fangstskuter fanget i isen på nordkysten av Spitsbergen, med til sammen 57 mann om bord. Ingen av båtene var utstyrt for mer enn en kort sommerfangst.
- LES OGSÅ:
Døde fortløpende
I slutten av september forlot en del av mannskapet skutene og søkte hjelp hos den svenske vitenskapelige ekspedisjon som holdt til i Mosselbukta under ledelse av Adolf E. Nordenskiöld.
Der ble de fortalt om et hus svenskene hadde oppført på Kapp Thordsen i Isfjorden.
7. oktober 1872 la 17 av mannskapet av gårde med to fangstbåter, som de halte og dro over isen til åpent vann. Etter én uke var de framme på Kapp Thordsen. Allerede 9. desember står det i dagboken: «En har vært syk i 8 dager.»
De to første døde 19. januar 1873 og ble begravd i en egen grav. Deretter fulgte de femten andre etter, én etter én utover våren. Femten av mennene ligger begravd i en stor fellesgrav like ved huset, som i dag bare går under navnet Svenskhuset
Sysselmannen anbefaler
– Sysselmannen har ingen motforestillinger til at det blir satt opp en diskret minneplakett i messing i tilnærmet A4 størrelse i bygningen, og anbefaler Riksantikvaren til å gi tillatelse til å henge den opp. Vi er av den oppfatning av plaketten bør henge i det første eller andre rommet. Plaketten bør
ikke dekke over eldre inskripsjoner, skriver miljøvernsjef Guri Tveito.
