Over 40 år med fredning har brakt havørner tilbake til alle de tradisjonelle områdene. Da det ble fotografert havørn i Oslofjorden, ble det regnet som en begivenhet. For første gang på rundt 70 år har et havørnpar med en liten ørneunge har slått seg til innenfor Bergen kommunes grenser.
Bestanden av havørn i Norge er på et høyere nivå enn vi har hatt i historisk tid. Forskerne regner nå med at det finnes mellom 4000–6000 havørner langs norskekysten.
– Dette skjer bare få år etter at havørn ble tatt ut av den nasjonale rødlisten, og det er gledelig, sier biolog og seniorrådgiver i Arild Espelien i Miljødirektoratet til NRK.no.
Truer truede sjøfugler
Men ikke alle jubler like høyt over den stadig voksende havørnbestanden. For de fredete havørnene gjør innhogg i en sterkt truet sjøfuglbestand.
Matmangel har ført til dramatisk hekkesvikt for sjøfugl i Nord- og Midt-Norge. Men bestandene av krykkje, lomvi og lundefugl trues også av den voksende bestanden av havørn.
Over hele landet har lomvibestanden gått kraftig ned de siste årene. Hornøya ved Vardø opplevde en dramatisk sommer i fjor da 11 havørner slo seg ned ved kolonien.
Spiser voksne og unger
Nordland er verdens viktigste hekkeområde for havørn, og havsulekoloniene som har etablert seg i fylket tiltrekker seg naturlig nok disse store rovfuglene. Da NRK.no besøkte den største havsulekolonien i Lofoten og Vesterålen var det over 20 havørn i nærheten.
– Forstyrrelse og rov utført av havørn i regionen har ført til tilbakegang i flere kolonier, opplyser førsteamanuensis Robert Barrett ved Tromsø Museum.
– Kunstig høy bestand
Barrett drar spesielt fram Skarvklakken utenfor Andøya hvor havsulebestanden gikk tilbake fra nesten 1000 par i 1991 til 0 par 12 år senere.
Der var det også rapporter om ørn som tok ikke bare tok store unger, men også voksen fugl. Siden 2005 har det imidlertid vært en ny økning i havsulebestanden i Lofoten og Vesterålen.
Barrett forteller videre at havørnbestanden har økt veldig etter fredningen i 1968.
– Muligens er bestanden nå blitt kunstig høy, og vil stabilisere seg etter en liten nedgang, sier Robert Barrett til NRK.no.
Direktoratet bekymret
Miljødirektoratet skjønner bekymringen til fugleforskerne i nord.
– Mange sjøfuglbestander har de senere år hatt en tilbakegang på 95 prosent. Det sier seg selv at når en sjøfuglkoloni som tidligere talte 100.000 fugl reduseres til 5000, blir fuglene sårbare for store innhogg av rovfugl, sier Arild Espelien i Miljødirektoratet til NRK.no.
Forvaltningen følger derfor nøye med hvordan havørnbestanden utvikler seg.
– Det er ille dersom en art som nettopp er kommet ut av rødlista utgjør en trussel for andre truede arter, sier Espelien.
Trenger mer dokumentasjon
Et mulig alternativ vil være å skyte havørnen, til tross for at den er fredet.
– Vi trenger mer dokumentasjon dersom vi skal kunne vurdere så drastiske tiltak. Det er vanskelig å se for seg store inngrep i havørnbestanden. Men det kan bli aktuelt å ta ut enkeltindivider dersom disse utgjør en trussel for sjøfuglene, sier Espelien til NRK.no.
- Les også:
- Les også:
Brukte vingene til sopelimer
Frem til 1960-tallet var det skuddpremie på ørn. Arten var nesten utryddet i Norge før den ble fredet i 1968. På Værøy i Nordland ble ørnene fanget med bare nevene og de kraftige vingene brukt til sopelimer.
Ifølge bygdehistorieboken Øyfolket, ble det i 1851 fanget 90 ørn på Værøy, mens det i 1891 ble fanget 51 ørn og i 1893 63 ørn.
Fra 1846 og frem til 1968 ble det drept 114.000 ørner på landsbasis.
Det blir nesten 1000 fugler i snitt hvert år årlig, med 1851 som toppår, da hele 4620 ørner ble drept. Hvor mange av dem som var havørner, sier ikke statistikken noe om, men det må ha vært et betydelig antall, for da havørnen endelig ble fredet var bestanden på et historisk bunnivå.
– Vil regulere seg selv
Seniorforsker Torgeir Nygård i Norsk institutt for naturforskning er glad for den positive utviklingen havørnen har hatt i Norge. Han sier det ikke er noen fare for at det skal bli for mange ørner i Norge.
– Bestanden er nå på vei mot et nivå som er i pakt med ressursgrunnlaget. Bestanden vil stabilisere seg på et naturlig nivå, og bare naturen selv kan svare på hvor stor bestanden kan bli, sier Nygård.
- Les også:
- Les også:
- Les også: