Forskerne overrasket: Havsulekoloniene i Nordland øker

– Havsulebestanden i Lofoten og Vesterålen nådde rundt 1500 par i 1990, før den begynt å gå tilbake til om lag 350 par i 2005. Det som er interessant nå er at det ser ut som om den er i økning igjen. Nå er det nesten 1000 par fordelt på seks kolonier, opplyser førsteamanuensis Robert Barrett ved Tromsø Museum til NRK.no.

NRK har besøkt den største av koloniene i Lofoten og Vesterålen hvor ungene er i ferd med å forlate reirene.

Ifølge forskeren er det er mye «dynamikk» i koloniene med nyetablering her og der, samtidig som andre kolonier dør ut, fortsetter han.

– Om folk oppdager nye kolonier må de gjerne kontakte meg. Vi klarer ikke å følge med hele norskekysten.

Makrellen favoritt

Barret ser ikke bort fra at makrellen i nord ha noe å si for havsulas fremgang.

– Makrell er en av favorittfiskene til havsula, men den har alltid hatt tilgang på mat. Havsula er ikke kjønnsmoden før de når seksårsalderen, derfor vil ikke god mattilgang i hekkeområdene føre til eventuell økning i bestanden før seks år har gått. Men med mye makrell har de mye god og lett tilgjengelig føde til ungene. Kanskje kan makrellen bidra til en bestandsøkning i årene som kommer.

Innebygd airbag

Havsula foretrekker pelagisk stimfisk som sild, makrell, lodde og sei. Den fisker både enkeltvis og i flokker på 20–30 fugler.

– Havsulene var fiskernes ekkolodd før i tida. Så de en havsuleflokk, dro alle fiskebåtene dit, forteller Barrett.

Noen titalls meter over sjøen seiler de utmerkede flygerne frem og tilbake. Når de ser fisk, stuper de nedover i stor fart. Like før de treffer vannoverflaten i over 100 km i timen, trekker de vingene bakover og tett inntil kroppen. For å beskytte seg mot sammenstøtet med vannet, har de støtdempende luftsekker på kroppen.

Søppel i reirene

Men det er ikke alt disse støtdemperne kan beskytte mot. Havsulene lager reir av det de finner flytende på sjøen, mens de på Runde også plukker gress på land. Vanlig byggemateriale er tang, tare og kvister, til og med et gebiss, en sandal og en spade skal ha blitt benyttet som byggemateriale.

Men stadig mer farlig søppel dukker opp i reirene, også i kolonien NRK besøkte i Nordland.

– Det er mye rester av garn, tau og annet i havsulereirene. På Syltefjordstauran i Finnmark er det garnrester i samtlige reir. Noen havsuler setter seg fast i det og dør, jeg har måttet løse ut både voksne suler og unger. Det er utvilsomt en trussel mot bestanden, men ikke en alvorlig, sier forskeren til NRK.no.

Også menneskelig aktivitet ved koloniene kan være negativt.

– Det er klart at for nærgående båter kan skremme fugl ut fra kolonien. Og når fuglene forlater reirene vil måker få tilgang til egg. Storskarv er kanskje mer skvetten enn havsuler og havsulene slår seg nesten alltid ned sammen med storskarv.

Havsuler til middag

På 1800-tallet gikk havsulebestanden i Nord-Atlanteren kraftig tilbake på grunn av hard beskatning. I dag er det kun få steder folk har lov til å fange dem, blant annet gjør man det på øygruppen Hebridene utenfor vestkysten av Skottland.

• SE DEN BRITISKE DOKUMENTAREN: Jakta på havsula

– Havsulene ble høstet før både for kjøttet og fjærenes skyld. Arten ble totalfredet rundt 1900-tallet. Bestanden var da veldig lav, men har siden tatt seg opp. Den første norske havsulekolonien ble etablert på Runde i 1946, det er fortsatt den eneste kolonien i Sør-Norge. Neste koloni ble Syltefjordstauran i Øst-Finnmark i 1961, mens det i 1968 ble bekreftet at det var en koloni i Lofoten, opplyser Barrett.

Tiltrekker seg havørn

Nordland er verdens viktigste hekkeområde for havørn, og havsulekoloniene som har etablert seg i fylket tiltrekker seg naturlig nok disse store rovfuglene.

Da NRK besøkte havsulekolonien var det over 20 havørn i nærheten.

– Forstyrrelse og rov utført av havørn har ført til tilbakegang i flere kolonier forteller Robert Barrett.

• Les også: Havsula drar nordover
• Les også: Fugleglade engelskmenn med hver sin øy i Lofoten
• Les også: Sjelden havfugl blåst på land

Han drar spesielt fram Skarvklakken utenfor Andøya hvor havsulebestanden gikk tilbake fra nesten 1000 par i 1991 til 0 par 12 år senere. Der var det også rapporter om ørn som tok ikke bare store unger, men også voksen fugl.

Han forteller videre at havørnbestanden har økt veldig etter fredningen i 1968.

– Muligens er bestanden nå blitt kunstig høy. I så fall kan den komme til å minke litt, før den så balanseres. Man må også huske på at havsula slo seg ned her i en periode med veldig lite havørn. Kanskje det kan være sånn at havørn og havsule er to arter som ikke går godt overens i naturen. Det blir spennende å se hva som skjer med havsulene i Skottland hvor man har reintrodusert havørn med hjelp fra ørn fra Norge, sier Robert Barret til NRK.no.