I Saltdal har kongeørna tatt så mye sau at bøndene nå ønsker å be om skadefellingstillatelse på ørna. Ingvar Ramsvik er en av sauebondene i Saltdal som har opplevd å finne sauen sin drept av rovfuglen.
– Vi har fem lam som det er dokumentert at er tatt av ørna, men det er sannsynligvis bare toppen av isfjellet. Vi ser jo at vi har flere dyr som mangler lam her oppe i marka, sier Ramsvik.
Sauebonden regner med at antallet sau som er tatt av kongeørn trolig kan femdobles.
– Hun tar nok det hun vil, og vi har ingen mulighet for å hindre det, sier Ramsvik.
- Les også:
– For mye ørn i området
For kongeørn er det ikke åpnet for bestandsregulering slik det er med de andre rovvilt-artene, men Ramsvik mener den burde reguleres i likhet med andre rovdyr. Årsaken til at ørna tar så mange lam er ifølge bonden åpenbar.
– Når vi har så store tap her i dalen, så er det et matspørsmål for rovdyret. Antakelig er revirene for små for ørna, slik at ressursene blir knappe. Hadde den hatt nok næringsgrunnlag naturlig ville den nok ikke tatt så mye sau, sier Ramsvik.
Vil skyte ørna
Et lam tatt av kongeørn i Saltdal.
Foto: Ingvar RamsvikKongeørna ble så sent som ifjor tatt av rødlista for truede dyrearter. Nå er den klassifisert som «nær truet». Kongeørnbestanden skal i dag ligge på mellom 580 og 1200 hekkende par på landsbasis.
– Hvis vi finner ett kadaver til vil vi søke om skadefellingstillatelse. Vi må ikke basere oss på at tamme beitedyr skal være livsgrunnlaget for rovdyrstammen, sier Ramsvik.
Norges miljøvernforbund betegner bestanden av kongeørn som livskraftig, og mener den forvaltes på en forsvarlig måte. Men de understreker at det skal lite økt dødelighet til før den igjen blir sårbar.
- Les også:
Større fokus
I årets rovviltforlik ble politikerne enige om å ha større fokus på de skadene kongeørna gjør. Det mener seniorrådgiver i Direktoratet for naturforvaltning Lars Bendik Austmo, er rett vei å gå.
– Det er bra at det blir satt et større fokus på overvåkning av kongeørn og på skaden ørna gjør på husdyr og tamrein. Det tror jeg er viktig, og det kan være konfliktforebyggende, sier Austmo.
Han sier det er knyttet store usikkerheter til bestandstall for kongeørn, og også i forhold til hvor stor grad kongeørna gjør skade.
– Ingen selvfølge å få fellingstillatelse
– Slik det er nå er det kun i konkrete saker hvor man kan dokumentere at kongeørn har gjort skade, at man kan få tillatelse til å skyte den, sier Austmo i Direktoratet for naturforvaltning.
Han forteller at det tidligere har blitt gitt fellingstillatelse på kongeørn i enkelte tilfeller, men mener det vil være aktuelt å vurdere hvilke andre tiltak som kan settes i verk.
– Det kan finnes tiltak som er bedre og mer hensiktsmessig. Det er mange hensyn å ta når man vurderer en skadefellingstillatelse. Blant annet vil man være sikre på at man tar ut riktig individ sier Austmo.
At man må finne riktig individ, selve gjerningsørnen, gjør saken hakket vanskeligere for bøndene i Saltdal. Det kan bli en nesten håpløs jakt, selv om de skulle få tillatelse til å felle ørn.
– Vi ser jo ikke akkurat optimistisk på om fellingstillatelsen vil føre med seg noe, for det er svært vanskelig å jakte kongeørn, men vi vil gjøre det likevel, sier sauebonde Ingvar Ramsvik.
