Femten år etter det første møtet med den skallede og lite pålitelige Kane – mannen som er selve symbolet på Command & Conquers Tiberian-serie – er han tilbake i rampelyset for siste gang.
Menneskeheten er truet av det utenomjordiske råstoffet tiberium, og for å få kontroll over den kritiske situasjonen må de forente nasjonene samlet under GDI samarbeide med sin erkerival og store fiende – Kane og organisasjonen the Brotherhood of Nod.
Men det tar ikke lang tid før liksomvennene dolker hverandre i ryggen. Så det store spørsmålet blir: Vil du krige for eller i mot Kane?
Lav puppefaktor
Kane er kongen av Command & Conquer-serien. En klassisk og kul rollefigur, men som dessverre må dra lasset alene denne gangen. Der forgjengeren Tiberian Wars og søsterserien Red Alert 3 hvilte seg på flere kjente Hollywood-fjes og høy babefaktor, toner Tiberian Twilight ned glam-nivået betraktelig. De har valgt en mer seriøs og voksen stil med et tamt persongalleri til en kort, platt og lite inkluderende historie.
Konklusjonen på femten års eventyr med Kane er rimelig trauste greier.
Men heldigvis handler spillene først og fremst om å sprenge ting i fillebiter, og ikke om en fabelaktig historie man skal huske i lang tid fremover.
Utradisjonell spillbarhet
Spillbarheten i Command & Conquer 4: Tiberian Twilight er kraftig endret fra tradisjonsrike utgangspunktet. Det handler ikke om å sanke mineraler, mure seg trygt inn i en base og etter hvert storme fienden. Det er totalt snudd på hodet. Innhøstingen av mineraler er borte, man bygger ikke opp svære baser og man må heller ikke ødelegge alt av fiendtlige bygg og kjøretøy.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
I stedet må man få kontroll over strategiske mål. Og til det får man et moderskip, the Crawler, som kommer i tre forskjellige former: Offensiv, defensiv og support. Tyngre skyts og tankser finner man i den mest aggressive formen, infanteri og enkel baseløsning i den defensive, mens man finner fly og spesielle ferdigheter i Crawlerens supportform. Det åpner for ulike fremgangsmåter.
Komposisjonen av styrken din er også svært viktig. Det er et tak på antall enheter, irriterende lavt tak, så man bør med andre ord ikke spy ut villkårlige kjøretøy i vildens sky.
Det nye systemet er kontroversielt. Det vil garantert ikke falle i smak hos alle som har fulgt «C&C»-spillene. Selv er jeg langt større fan av det tradisjonsrike «skaff ressurser – bygg deg opp»-prinsippet, men jeg synes ikke de nye rammene var dårlig av den grunn. De ulike taktiske fremgangsmåtene gir spillerne flere muligheter til å terpe seg skikkelig god, spesielt i flerspillersammenheng.
Rush-aktig spillestil
Det er flerspillerdelen som redder dette spillet. Med hverandre eller mot hverandre, det er det som vil gi det en lang levetid.
Multiplayeren til Command Conquer 4: Tiberian Twilight er verdt investeringen om man liker å spille strategispill over nett med en rushpreget spillestil á la Starcraft. Banene er relativt små, så med opptil ti mann i samme rom blir det ikke lenge å vente før helvete bryter løs.
Her må man være konstant på hugget om man har tenkt til å hevde seg. Det er en del moro å hente i flerspillerdelen, såfremt at du liker høyt tempo.
Command Conquer 4: Tiberian Twilight både kjeder og gleder. Det har sine øyeblikk i multiplayer, men synd at det er nærmest fraværende i enspillerdelen.
