Hopp til innhold

Sniktitt: Starcraft II

Vil Blizzard klare å toppe spillklassikeren fra 1998?

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

OBS: Denne sniktitten er basert på den pågående flerspiller betatesten, og inneholder kun en titt på dette aspektet ved spillet. Historiedelen og enkeltspillerbiten berøres ikke.

Over tolv år har gått siden Blizzard skapte bruduljer i spillverdenen med Starcraft. Selskapet var ikke en nybegynner innen sanntidsstrategispill (puh, langt ord), ettesom den samme gjengen stod bak Warcraft-spillene. Det første Warcraft-spillet kom ut så tidlig som i 1994.

Året etter kom oppfølgeren, som ble det virkelige gjennombruddet for Blizzard som spillselskap.

Starcraft ble vist frem for første gang på E3 i 1996, og ble kritisert for å være Warcraft i verdensrommet. Det var strengt tatt hel riktig, ettersom at spillet ble bygd på nettopp spillmotoren til Warcraft.

Ettertiden viste likevel at Starcraft ble en brak suksses, og er den dag i dag et av de viktigste spillene innen esport.

12 år senere

Det første jeg kan slå fast etter å ha gravd meg dypt ned i Starcraft 2, er at følelsen er den samme. Blizzard har lagt mye vekt på at oppfølgeren til deres egen genistrek skal se ut som, føles ut som og spilles slik som det første spillet.

Allerede nå kan jeg bekrefte at det har de jaggu klart.

Det er ikke lagt til eller fjernet noen raser i Starcraft 2, du har fortsatt muligheten til å velge i mellom Terran (menneskene), Zerg (insektene) og Protoss (tradisjonelle aliens). Forandringene i spillet er likevel tydelige.

Det er kommet en mengde ny enheter til, som åpner for helt andre taktikker enn i det første Starcraft-spillet. Det merkes likevel at spillet ikke enda er helt balansert, siden flere av de nye enhetene ikke har gode motpoler. Dermed er det lett å bli overkjørt av erfarne spillere, som har lært seg hvilke enheter det dreier seg om.

Blizzard har likevel uttalt at de legger stor (veldig stor) vekt på at spillet skal være 100% balansert. Og det bør det faktisk være om Starcraft 2 skal ta over tronen som det dominerende esportspillet fra dagens Starcraft.

Spiller.no møtte en av grunnleggerne av Blizzard tilbake i 2008, og slo av en prat om nettopp Starcraft. Se intervjuet under!

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Öpna landskap

Kartene der kampene utspiller seg skiller seg skarpt fra forgjengeren på en måte: enheter som enten har lange bein eller kan fly, kan nå forsere klipper og andre hindringer i veien.

Dette gjør at det ikke lenger er trygt å la hovedbasen ligge på en klippetopp, nå kan det virkelig angripes fra alle kanter.

Og det er kanskje dette som utgjøre den aller største forskjellen i den grunnleggende spillmekanikken i Starcraft 2. Spillet virkelig føles ut som sin forgjenger, og ser ut som en oppgradert versjon av sin forgjengen. De nye enhetene fyller ut nye funksjoner i kampene, og åpner for stadig nye variasjoner og taktikker.

Noen hadde kanskje håpet at spillet skulle være mer annerledes enn sin forgjenger, det håpet ikke jeg.

Hva med Battle.net?

Det har vært mye diskusjon rundt Blizzard bestemte seg for å fjerne muligheten til å spille Starcraft 2 over et lokalt nettverk (LAN). Og jeg må si at det fortsatt virker som en underlig avgjørelse.

Det er likevel lett å organisere egne kamper i Battle.net-systemet som er implementert i denne betaversjonen av spillet.

Spillere kan legge til venner og via denne vennelista sette opp kamper med hverandre, eller spille i samarbeidsmodus mot datamaskinen. Det fungerer egentlig utmerket, men samtidig føles det som et svik den harde kjernen av nettverkstilhengere som tross alt har skylden for (eller æren for) at Starcraft har blitt et så stort esportspill.

Helt til slutt, for å svare på mitt eget åpningsspørsmål; ja, Blizzard ligger godt an til å toppe Starcraft.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober