Derfor snudde brasilianerne ryggen til VM

Det står en gruppe barn på bussholdeplassen med sløve øyne og limposer i hendene.

Det er en sen torsdagskveld i april, med under to måneder til VM, og NRK.nos utsendte sitter på bussen på Copacabana i Rio de Janeiro. De rusede barna, som er mellom 6 og 10 år, bærer på store steiner. Sjåføren går ut, enten for å undersøke situasjonen eller for å jage dem bort, men barna begynner å kaste. Den eldre mannen springer inn i bussen, lukker dørene og kjører av gårde mens steinene dunker mot vindusrutene. En opphisset debatt bryter ut blant passasjerene. «For et land vi lever i!». «Alt er elendig her!». «Hva gjør politikerne, ingenting?». «Og her skal vi liksom ha VM?».

• Få siste nytt om fotball-VM i Brasil

Vi spoler tilbake syv år, til 30. oktober 2007. Brasil holder pusten idet Sepp Blatter plukker opp en liten lapp. Over 70 prosent av nasjonen håper at det står «Brazil» på den lappen. Det er jo en drøm – fotball-VM i Brasil, landet som er fotball. Landet som har vunnet flest VM av alle, og som ikke har vært vertsnasjon siden 1950. Blatter snur lappen mot TV-kameraene, og Brasil eksploderer i glede. Tusener jubler i gatene, og en enorm Brasil-drakt henges opp under Jesus-statuen i Rio.

Syv år senere har jubelen stilnet - og blitt til skjellsord. NRK.no har vært til stede i Brasil i fem måneder, og har fortsatt ikke møtt en eneste brasilianer som er udelt positiv til VM. Til og med de rikeste av dem, de som har råd til å gå på dyre VM-kamper med hipsterbriller og iPader, ropte skjellsord mot president Dilma Rousseff under åpningskampen.

Politiet angriper demonstranter med tåregass og gummikuler, og i Rio gikk det så langt at de fyrte av pistoler. Fredag er det varslet så omfattende demonstrasjoner at utenriksdepartementet i London har sendt ut et skriv for å advare engelskmenn. Alle frykter flere scener som i den opprørende videoen fra åpningskampen.

Rett før mesterskapet kom den første meningsmålingen som viser at under halvparten av den brasilianske befolkningen støtter VM.

Hvordan kunne egentlig fotball-VM og Brasil, en «match made in heaven», ende slik?

Graf: Helge Thomas Hellerud. Data: Torkjell Leira/Datafolha.

Løftebruddene

«Vi skal arrangere det beste VM i historien. Nasjonen kan stole på det».

Sitatet er fra idrettsminister Orlando Silva i 2011. Det er et av mange gode løfter til det brasilianske folket i forkant av fotball-VM. Det skulle bygges en høyhastighetsjernbane mellom Rio og Sao Paulo. Flere byer skulle få skikkelige t-banenett, og flyplasser skulle oppgraderes. Og best av alt, godsakene skulle i stor grad finansieres av private selskaper. President Lula uttalte i 2007 at ingen offentlige midler skulle brukes.

Syv år senere har staten opparbeidet seg gjeld på nesten seks milliarder som følge av VM. Og det blir ikke noe høyhastighetstog.

– Den viktigste årsaken til at støtten har falt så mye, er at VM er blitt noe helt annet enn det brasilianerne ble lovet for sju år siden. VM blir mellom dobbelt og tre ganger så dyrt som planlagt. Og det offentlige må ta det meste av regninga, stikk i strid med løftene, sier Torkjell Leira til NRK.no.

Nordmannen har bodd i Brasil i en årrekke, har nettopp utgitt bok om landet og skrev nylig Ytringen «Det moderne Brasils tragedie». Han forteller om løftebrudd som ville fått Norge til å ta kollektiv salto om det for eksempel skjedde i forbindelse med Oslo-OL. Flyplasser, t-baner og veier over hele Brasil står uferdige – og mange av dem vil aldri bli ferdigstilt. Den nye flystripa i Rio ble ikke bygget i tide – og blir antagelig ikke klar til OL i 2016 heller. Folket ler av president Dilma Rousseff, som reiser rundt og «åpner» forskjellige byggeprosjekter som åpenbart ikke er modne for snorklipping.

Samtidig blir dette historiens soleklart dyreste fotball-VM. Mesterskapet kommer til å koste over 60 milliarder kroner, nesten tre ganger så mye som forrige VM. Og nå som de ikke får flyplasser og t-baner, spør brasilianerne seg hva de får i stedet.

Para inglês ver

Vi puster dypt inn og kjenner lukten av urin og dyrefôr. Vi står i favelaen Rocinha, like ved luksushotellet til det engelske landslaget. På bakken renner det kloakk som ikke er lagt i rør - et oppsiktsvekkende syn for oss som er vant til norske forhold - og på fortauet ligger det nedtrampede kakerlakker. Søppeldyngene ligger i gatene, og noen steder har de hverken elektrisk strøm eller innlagt vann. Det går fint for oss som bare er på besøk, men her har 200.000 mennesker sitt hjem - like mye som i en norsk storby.

Myndighetene skal sprøyte inn 4,3 milliarder kroner i denne favelaen. Men ikke på kloakksystem. Pengene skal brukes på en taubane fra bunnen av favelaen til et utkikkspunkt på toppen.

– Vi trenger vann, helsetilbud, bedre skoler, elektristet og sanitetsanlegg. Ikke en taubane for turistene. Det er «para inglês ver», for at engelskmennene skal få se, sier José Martins i organisasjonen Rocinha sem Fronteiras til NRK.no.

• Les også: Historien om Rocinha og problemene England-stjernene ikke får se

Han er inne på en av hovedgrunnene til at det er tagget «FIFA go home» på fortauer og vegger over hele Rio. Brasilianerne mener de rike fotballlederne bare bryr seg om at TV-seerne skal få vakre bilder av fantastiske stadioner, ikke om hva Brasil sitter igjen med etterpå.

Det beste eksempelet er stadionanleggene. Garrincha National Stadium i hovedstaden Brasilia har blitt verdens nest dyreste fotballarena, med en prislapp på svimlende 5,5 milliarder kroner. Bare nye Wembley er dyrere. Og Brasilia har ikke engang noe lag i toppdivisjonen.

Og hvordan kan man forsvare en arena til 1,7 milliarder kroner midt i Amazonas-jungelen, i Manaus?

– Brasil har ikke brukt disse pengene på en klok måte. Investeringene vil ikke gagne det brasilianske folket i fremtiden, sa den gamle storspilleren Kaka til tv-kanalen RAI da tallene kom ut.

Brasil på vei opp… eller?

Man kan skjønne frustrasjonen. Men vi aner at det er noe mer her enn dyre stadionanlegg og misnøye mot FIFA-pampene. Flere av demonstrantene vi møtte i Rio hadde «FUCK FIFA»-plakater, men minst like mange klaget på helt andre ting i samfunnet.

Det kan virke rart, for mange har ment at Brasil er på rett vei. Siden militærdiktaturet ble oppløst i 1985, har de hatt eksplosiv økonomisk vekst. Nye naturvernlover har bremset avskogingen i Amazonas. Urbefolkningen har fått flere rettigheter. Og den kanskje mest oppløftende statistikken av dem alle: Forskjellene mellom fattig og rik blir faktisk mindre, ikke større. Den revolusjonerende reformen «Bolsa Familia», verdens mest omfattende fordelingspolitikk, bragte 30 millioner mennesker ut av fattigdom.

The Economist beskrev godt hva verdenssamfunnet tenkte om Brasil da de lagde denne forsiden i 2009:

Etter all undertrykkelsen og det forferdelige som skjedde i Brasil under militærdiktaturet etter andre verdenskrig, synes det rart at Brasils første massedemonstrasjon skal komme nå.

Vi oppsøker sosiologiprofessor Antonio Engelke for å finne årsaken. Han forteller at det er litt som i den franske revolusjonen - fattige mennesker gjør ikke opprør med én gang. Det er først når de får utdanning og litt penger at misnøyen dukker opp.

– I Brasil fikk millioner av mennesker mer penger mellom hendene på veldig kort tid. Kanskje kjøpte de en bil. Kanskje fikk de penger til å ta t-banen til jobb. Men systemet vårt har ikke holdt tritt. Når den nye middelklassen kjører bilene sine ut i gatene, møter de milevis med trafikkø, dårlige veier og kaos. Når de tar t-banen, ser de at linjene ikke dekker byen. De samme personene ser at helsesystemet er forferdelig, sier Engelke til NRK.no.

– Plutselig er det ikke nok å ha litt mer penger. Man må ha nok penger til å slippe unna det offentlige systemet, fordi det er helt elendig. Dette krever en helt annen økonomi enn det de fleste brasilianere har. Dette har bidratt til at misnøyen har vokst jevnt og trutt over de siste årene, sier han.

For fortsatt har Brasil langt igjen.

I VM-byen Salvador møter vi læreren Maria, som jobber i både det offentlige og det private skolesystemet. Den offentlige skolen hennes mangler bøker og papir, og har enorme klasser. Lærerlønnen er så dårlig at hun må jobbe på privatskole halvparten av tiden for å tjene nok.

Vi står i kø i over to timer i Sao Paulo, selv om vi vet at den samme strekningen bare tar 15 minutter når trafikken avtar på natta.

Vi møter innbyggere i Salvador, Brasils tredje største by, hvor myndighetene har bygget på t-banelinjen i 14 år uten at den er ferdig.

Vi møter venneparet som fikk oppleve Brasils kriminalitet da de spiste middag på en italiensk restaurant. De som så at det ble rødt lys i krysset utenfor, og at en fotgjenger rev opp døren på en av bilene. Der inne satt en kvinnelig sjåfør alene. Mannen kastet henne hensynsløst ut på asfalten, satte seg i bilen hennes og kjørte av gårde. Kvinnen stod sjokkert igjen på fortauet.

Vi hører om favelaen Antares, i den østlige sonen av Rio de Janeiro, som nå er styrt av narkoligaen Comando Vermelho – den røde kommando. Der det selges kokain, crack og marihuana over disken som om det var godteri.

Vi drar på sykehuset i den nodøstlige staten Bahia. I det vesle murbygget mangler det dører som skiller rommene fra hverandre. Vi ser rett inn på et rom hvor en kvinne ligger og vrir seg i smerte. Hun kaster opp på gulvet.Vi ser en blek gutt sitte med hendene rundt magen. Han har sannsynligvis denguefeber. Men legene kan ikke sjekke - de har ikke utstyr til å ta blodprøver.

Og det er mer enn bare anekdoter. Halvparten av husstandene i Brasil er ikke tilknyttet kloakknettet. Utenlandske selskaper sier de beregner ti prosent ekstra «Brasil-kostnader» i alle prosjekter på grunn av forsinkelser og korrupsjon. Den ekstreme veksten har stanset, børskursene faller og store investorer trekker seg ut av landet. 35.000 mennesker er meldt savnet i slummen i Rio siden 2007.

The Economist har laget en ny forside:

En fersk undersøkelse viser at over to tredeler av befolkningen er misfornøyd med tingenes tilstand i landet. Og misnøyen øker eksplosivt.

– Tilliten til politikerne her i Brasil var allerede på et bunnivå. Vi vet at det er korrupsjon, og vi vet at de som sitter på toppen stikker av med pengene. Dette er altså ikke noe nytt. Men med FIFA og VM ble det plutselig veldig tydelig og synlig, sier sosiolog Engelke - og forklarer.

– Folk spurte seg: Hvor kommer disse pengene fra? Hvorfor betaler vi for dette, når sykehusene ikke holder mål og veinettet ikke er blitt utbygd på årevis? Det finnes altså penger?

På mange måter kan man si at den brasilianske befolkningen ble vekket av fotball-VM.

– Vi hadde en milkshake av misnøye. Det trengte bare en fyrstikk for å tenne den store flammen – og det var det som skjedde i juni i fjor.

Han var selv med på de voldsomme demonstrasjonene som dominerte hele det digre landet under prøve-VM i fjor. Det startet med noe så banalt som at bussbillettene ble 50 øre dyrere. Men prishevingen kom på grunn av pengebruken til fotball-VM, og dette skjedde under prøve-VM. Det var alt som skulle til. Plutselig samlet ti millioner mennesker seg i det som er de klart største demonstrasjonene i Brasils historie.

– Det var ingen som forventet dette. Ingen kunne gjettet at noe slik ville ha skjedd i Brasil. Ingen! sier professoren.

Kanskje FIFA endelig har gjort noe godt. For det ser ut som de har vekket Brasil.