– Ikke bruk feil olje

Hopp til innhold

Salget av kokosolje har tatt av de siste årene. Ikke bare til hudpleie, men også som tilbehør og ingrediens i maten. Noen bruker den som helsekost.

Det er Kjetil Retterstøl lite begeistret for. Han er professor i ernæring ved medisinsk fakultet på Universitetet i Oslo og overlege ved Lipidklinikken på Oslo universitetssykehus.

– De som måtte tro at kokosolje er helsebringende, er på ville veier. Denne oljen inneholder veldig mye av en spesiell fettsyre som vi bør få i oss minst mulig av, sier han til NRK.no.

Ifølge Retterstøl er kokosolje verre enn den utskjelte palmeoljen når det gjelder å øke nivået av kolesterol i kroppen.

– Å bruke noen dråper for smakens skyld er greit nok. Men ellers er dette en matolje som ikke hører hjemme i et sunt kosthold, sier han.

– Variasjonen mellom oljer fra raps, oliven, soya og mais er ikke så stor helsemessig. Det er kokosoljen som skiller seg mest negativt ut. Den er en versting enten den brukes kald eller oppvarmet, sier Retterstøl.

Les også: Bare to av disse er extra virgin

– Unyansert og ensidig negativt

Importøren Soma Nordic er blant dem som selger mest kokosolje i Norge. Fagsjef Lars Ranes er helt uenig i kritikken.

– Kunnskapen om kolesterol er i endring, og fagmiljøene er i ferd med å snu når det gjelder virkningene av denne oljen, sier Ranes til NRK.no.

Han er forundret over det han kaller unyansert og ensidig negativt snakk om kolesterol på generell basis.

– Det finnes både godt og dårlig kolesterol. Høyt nivå av det gode kolesterolet er mye viktigere for hjertehelsen enn lavt nivå av det dårlige. Det gode kolesterolet økes av mettet fett og kokosolje, sier han.

– Skal man vurdere om kokosolje er sunt eller ikke, må man blant annet ta hensyn til kvaliteten på kolesterolet. Kritikken mot kokos er velkjent, men ny kunnskap og nye råd har begynt å sige inn. Effekten av kokosolje er sunn både for blodårer og hjerte, selv om noen fortsatt mener det samme som for 30 år siden, sier Ranes.

Les også: Bekymret over nordmenns inntak av mettet fett

– Litt smør er ok

Ernæringsfysiolog Tine Sundfør hos Synergi helse anbefaler heller ikke kokosfett.

– Kokos inneholder mye mettet fett, som øker mengden kolesterol i kroppen. Riktignok har kokosoljen en høy andel kortkjedete mettede fettsyrer som også øker det gode kolesterolet i kroppen. Men det beste er å droppe den, mener hun.

Sundfør anbefaler et hverdagskosthold med mer sunne planteoljer og myk margarin på bekostning av smør, hard margarin, palmeolje og kokosfett.

– Men litt smør til steking av biffen er uproblematisk, sier hun til NRK.no.

Planteoljer inneholder også ulike mengder av de flerumettede fettsyrene omega 3 og omega 6, som kroppen trenger.

– Men som alltid når det gjelder kosthold handler det om balanse, sier Sundfør.

– Det er positivt at flerumettet fett er kolesterolsenkende. Men får du i deg for mye omega 6-fettsyrer på bekostning av omega 3, kan mengden betennelsesstoffer i kroppen øke, sier hun.

Dette er ernæringsfysiolog Tine Sundførs råd om hvilke typer matfett som passer til hva:

1. Olivenolje og rapsolje

Har mest enumettet fett, og er de mest solgte matoljene i Norge. De egner seg både til steking, ovnsbaking og sammen med kald mat.

– Bruk varmpresset olje i stekepanna, og kaldpresset til salater / dressing. Huskeregelen er varmt til varmt og kaldt til kaldt, lyder Sundførs råd.

– Kaldpresset olje er sunnest, men kan få bismak og bli ødelagt når den varmes opp. Men du kan gjerne dryppe den over varm pasta eller ferdigstekt fisk, sier hun.

Kaldpresset olivenolje kalles gjerne «extra virgin». Varmpresset er billigere og mindre smaksrik enn kaldpresset.

– Helsemessig er det liten forskjell på raps- og olivenolje. Selv om det er forsket mer på olivenolje, er det grunn til å tro at rapsoljens gunstige sammensetning av fett gir mange av de samme gode helseeffektene som fra olivenolje, sier Sundfør.

– Olivenoljer med pepret ettersmak inneholder mye av de sunne plantestoffene. For øvrig kan smaken variere avhengig av hvilket land den er produsert i, legger hun til.

Mange Syden-turister gjør som lokalbefolkningen og dypper brødet i litt olivenolje.

– Men tilbake i hverdagen blir det smør på brødskiva igjen. Hvorfor ikke ta med seg den sunne oljevanen hjem? foreslår Sundfør.

2. Solsikkeolje, maisolje og soyaolje

Også disse matoljene selges det mye av i Norge. De har mer flerumettet fett enn raps- og olivenolje. Egner seg best i kalde retter, dressinger og bakverk fordi denne typen fett ikke tåler sterk oppvarming.

– Valget avhenger mye av smak og behag. Maisolje er billig og ganske smaksnøytral. Soyaolje har litt mer omega 3 enn de to andre, sier Sundfør

Les også: Palmeolje er hovedingrediens i pulverposene

3. Valnøttolje, druekjerneolje og peanøttolje

Smaksrike og "eksklusive" matoljer som på grunn av prisen ikke er like mye brukt i Norge. Best egnet til kald mat og i dressinger.

– Valnøttolje er rik på både enumettet og flerumettet fett. Den brukes ofte av veganere fordi kroppen kan omdanne noen av de kortkjedete omega 3-fettsyrene til sunn langkjedet omega 3 som blant annet finnes i fisk, forteller Tine Sundfør.

Les også: Ti ting du kan gjøre med tørt brød

4. Smør

Smør er et melkeprodukt laget av fløte eller rømme.

– Smør egner seg godt til bruning i stekepanna. Smøret gir smak og farge. Det inneholder mettet fett, men ikke mer enn at du gjerne kan bruke det til steking av magert rent kjøtt og fisk av og til. Men hos mange av oss vil kolesterolet øke i kroppen hvis man spiser mye smør, for eksempel på brødskivene hver dag, sier ernæringsfysiologen.

Profesjonelle kokker steker ofte maten i en blanding av smør og rapsolje. Da kombineres smørets bruningseffekt med rapsens sunne fettsyrer.

– Ny forskning tyder på at mettet fett fra kjøtt er mer negativt for helsen enn mettet fett fra smør, fordi det er forskjeller på hvordan de ulike mettede fettsyrene påvirker kolesterolet og helsen vår, sier Sundfør.

Les også: – Salt er ikke usunt for alle

5. Margarin

Mesteparten består av plantefett, ofte sammen med litt melkefett. Men mengden varierer. Lettmargarin inneholder 40 prosent vann, og dermed omtrent halvparten så mange kalorier.

– Med andre ord et bedre valg hvis vekta er et problem – hvis du ikke bruker dobbelt så mye som ellers. Vannmengden gjør lettmargarin uegnet til steking og baking, sier Sundfør.

Jo hardere margarinen er når du tar den ut av kjøleskapet, jo mer mettet fett inneholder den. Tine Sundfør anbefaler myk margarin framfor smør på brødskiva.

Tidligere var transfett en viktig ingrediens i margarinen, for å gjøre den stivere. I dag trenger du ikke bekymre deg for det. Usunt transfett brukes ikke lenger i produksjonen av norske margariner.