Trær i skogen
Foto: Illustrasjon av Krister Kanck

Trærnes hemmeligheter

– Trær kommuniserer med hverandre gjennom elektriske signaler og gasser, hevder forfatteren av bestselgerboken «Trærnes hemmelige liv», Peter Wohlleben.

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Wohlleben går langt i å beskrive hvordan trær lever som intelligente vesener. Han mener trær har følelser og hjelper hverandre, som en familie.

Han forklarer hvordan trærne kommuniserer med hverandre ved for eksempel å varsle om farer, ved å sende ut gasser og gjennom røtter og soppnettverk under bakken. Han er ikke redd for å bli ledd av.

Beskjært tre

Trær som blir beskåret kan sammenlignes med å få kuttet en kroppsdel, skriver Peter Wohlleben i boken «Trærnes hemmelige liv».

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Nei, jeg er ikke redd for at noen er uenige med meg, for det jeg nevner i boken er harde fakta fra velkjente forskningsinstitusjoner. Det eneste jeg gjør er å forklare dette ved å bruke et mer følelsesladet språk, sier Peter Wohlleben.

Han forklarer at han skriver så følelsesladd i boken, med at han ville oversette forskernes resultater til et mer begripelig språk.

– Så mye som over 80 prosent av språket vårt er følelser. Dermed virker et språk uten følelser, umenneskelig. Det er derfor ingen leser vitenskapelige rapporter – bortsett fra forskerne selv.

– Jeg ville vise fram poengene deres. Det er egentlig ikke mange nye ting som kommer fram, jeg har bare pekt på dem. Dette er bare toppen av et isberg.

Jeg kan ikke fri meg fra å tenke følgende tanke: Hvis man kunne fastslå én gang for alle hvor like plantene er dyrene, ville man bli nødt til å ta adskillig mer hensyn til trær og andre vekster.

Utdrag fra «Trærnes hemmelige liv», s. 94
Nordmarka

Naturskog i Nordmarka, ved Tømtekleivene. I Norge har vi knapt igjen noe som kan kalles urskog.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Kan ha visst om riskoen et århundre

Forskere har helt siden 1980-tallet strides om mye av det Wohlleben skriver om. Først nå får resultatene aksept.

Hvor lenge har forskerne vært klar over den kritiske situasjonen for gamle naturskoger?

– Det tror jeg de har vært så lenge som det har vært gjort undersøkelser, og det er mulig at dette gjelder for så mye som et århundre. Kan hende er det enda lenger. Særlig i Europa, i land som Tyskland og Norge, har skogforvaltere alltid fortalt oss at det er positivt å bruke ved fra skogen. I dag vet vi at vi har gått for langt og at det er nødvendig å beskytte det lille som er igjen av urskog.

Trestubbe i Oslomarka

Døde trær er livsgrunnlaget for mange biologiske arter. Derfor mener Wohlleben vi må streve mer for å la naturen få gå sin gang i skogene.

Foto: Hanna Seferovicz / NRK

Han mener det trengs adskillig mer forskning på urskog.

– Noen arter vi allerede vet om, som snutebillen som utelukkende holder seg i de gamle skogene, kan ikke fly. Den har tilpasset seg de stabile klimaforholdene gjennom århundrer. Hogger vi skogen, vil ikke snutebillen klare å finne nye steder å bo. Siden snutebillen ikke kan fly, ville den jo måtte gå lange avstander til fots.

– Dessuten er det fortsatt tusener av arter igjen å oppdage, legger Wohlleben til.

Jeg skjønte at jeg måtte ta nye hensyn i skogdriften – for når man vet at trær føler smerte, at de har hukommelse og at tre-foreldre lever sammen med sine barn, kan man ikke langer bare felle dem sånn helt uten videre og la store maskiner herje skånselsløst mellom dem.

«Trærnes hemmelige liv»

I jobben som skogvokter vurderte han hver dag hva som var økonomisk lønnsomt. Trær ble hogget så snart de var store nok og nye stiklinger ble plantet. Målet var å produsere mest mulig tømmer. Første gang han ble bekymret på skogens vegne, var da da han ble bedt om å hogge 180 år gammel bøkeskog.

– Jeg trodde jeg var nødt til å gjøre det for å hjelpe til med å fornye skogen, altså ved plante nye trær der. I dag vet jeg at jeg ødela en del av den siste urskogen i Tyskland.

Gyldne høst-trær i Tyskland

Bøketrær av typen Wohlleben fikk jobb med å hogge. Schlaubetal- regionen i Bremsdorf i Tyskland ble omgjort til nasjonalpark i 1995.

Foto: PATRICK PLEUL / Afp

Så fikk han ansvar for å holde oppsyn med en naturkirkegård og et urskogreservat. Det er 20 år siden nå. Her arrangerte han turer for besøkende. De var fascinert av de gamle trærnes snodige røtter og fasonger. Slik begynte han selv å legge mer merke til ting i naturen, og undret seg.

Livet som skogvokter ble spennende igjen. Han leste alt av forskning om trær og skog og ble mer og mer forbløffet. Turistene spurte ham stadig om hvor de kunne lese mer om alt det utrolige han fortalte dem om hva som foregår trærne imellom.

– Men det fantes ikke litteratur om dette, sier Peter Wohlleben.

Det var kona som til slutt måtte overtale ham til å skrive «Trærnes hemmelige liv». Han var selv sterkt i tvil.

– Jeg skrev ned alt jeg visste. Men jeg fortalte henne at jeg ikke ville skrive boken, dersom ingen seriøse forleggere ville trykke den.

Siden «Trærnes hemmelige liv» kom ut i Tyskland i 2015, er den hittil solgt til 25 land. I Norge ligger den øverst på bestselgerlisten, som utarbeides av Bokhandlerforeningen basert på de største bokhandlene i landet.

Kostbart å felle ulovlig

Peter Wohlleben

Peter Wohlleben tror mange mennesker i dag er begynt å bry seg mer om trær og skog fordi de bruker naturen mer til rekreasjon.

Foto: Tobias Wohlleben

Miljøaktivister i Polen protesterte forrige måned mot regjeringens omfattende planer om å hugge ned deler av den sjeldne Bialowieza-skogen. Det store skogsområdet har UNESCO-status og regnes for å være Europas siste urskog.

Her til lands er det heller ikke bare å hogge ned trær. – Vi har ekstremt lite gammelskog igjen i Norge. Til sammenligning har regnskogslandet Brasil – kjent for enorm avskoging – fremdeles over 60 prosent av sin gamle naturskog. Norge har 2,4 prosent.

I mange byer i Europa får man bøter i størrelsesorden 120.000 - 340.000 kroner for hvert tre som felles ulovlig. En familie i Sandefjord måtte selge huset på grunn av saksomkostninger på 378.000 kroner etter en årelang feide om fellingen av et grantre. I Stavanger måtte en nabo ut med anslagsvis 550.000 kroner i saksomkostninger etter ikke å ha fått rettens medhold i at naboens bøketre burde beskjæres kraftig.

Nøyaktig hvor lang tid det vil ta før en ordentlig skog-bunn dannes her igjen, er ikke godt å si. Men det er altså helt tydelig at hundre år ikke er lenge nok. For at grunnen skal klare å gjenvinne sin gamle styrke, trengs det reservater med gamle skogbestander, hvor det ikke har vært noen som helst form for menneskelig påvirkning.

Utdrag fra «Trærnes hemmelige liv», s 101.

Det tar minst et par hundre år før et tre er ordentlig voksent. Et tre på rundt 150 år er dermed å regne som en tenåring, forklarer Wohlleben.

Trær i byen

Trær og trafikk i Sars gate på Carl Berner i Oslo. Trær i bymiljø lider, fordi røttene ikke får bre seg nok under bakken, mener Wohlleben.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

– Men skogbruksindustrien er lite villig til å gi slipp på tømmer-ressursene, så her må vi kreve bedre beskyttelse. Jeg understreker at situasjonen i Norge i det minste er bedre enn i Tyskland. Det kan komme av at det er flere mennesker hos dere som tilbringer fritiden ute i naturen.

Trærne overtok – og opprettholdt – en uavbrutt næringstilførsel via røttene i det underjordiske nettverket til de døde naboene, slik at de overlevde.

Utdrag fra «Trærnes hemmelige liv», s. 27

Kontroversielt

Tre-fysiolog Line Nybakken ved NMBU bekrefter at kommunikasjon mellom trær har vært kontroversielt innen forskningen.

Line Nybakken

– De første studiene om kommunikasjon mellom planter på 1980-tallet, ble dømt nord og ned som dårlig forskning, ifølge tre-fysiolog Line Nybakken.

Foto: Håkon Sparre / NMBU

– Det vi vet mest om er kjemiske signaler som transporteres gjennom lufta – såkalte flyktige organiske forbindelser. De første funnene av slik kommunikasjon ble publisert tidlig på 1980-tallet, og viste at naboene til trær som ble angrepet av insekter satte i gang å produsere «insektmidler» uten å selv ha blitt angrepet, forklarer Line Nybakken.

– Disse studiene ble imidlertid dømt «nord og ned» som dårlig forskning av flere grunner, og det ble stille en lang stund. Denne forskningen har fått et «comeback». Nå er det godt etablert at når insekter beiter på blader, responderer plantene med å slippe ut flyktige kjemiske forbindelser.

– De fleste studier bekrefter også at andre planter kan fange opp disse luftbårne signalene og øke sitt forsvar.

Det meste av forskningen på dette har imidlertid foregått under såkalte kontrollerte forhold innendørs, så det gjenstår å få skikkelig verifisert at dette også foregår i det fri, forklarer hun.

Vet fortsatt for lite

Stemingsfull eventyrskog i Nordmarka

Trolsk naturskog i Nordmarka i Oslo. I boken «De siste eventyrskogene» viser forfatter Gjermund Andersen bilder av gjenværende naturskog i Nordmarka i Oslo.

Foto: Bård Løken

Fordi vi har så lite urskog igjen, har mange av de artene som krever dette miljøet for å leve blitt sjeldne eller truet, forteller Nybakken

– For oss som skogforskere og meg som tre-fysiolog er urskogen viktig først og fremst som en referanse: slik blir det om man ikke driver skogbruk. Slik fungerer trærne og økosystemet om det får utvikle seg naturlig.

Når det kommer til urskogens eller gammelskogens rolle i klimasammenheng om dagen, mener hun gammelskogen en viktig bidragsyter til karbonbinding, men at det også er mulig at karbonbindingen kan være bedre hos ung og hurtigvoksende skog.

– Et enkelt svar her er vel at vi vet altfor lite om dette, og siden vi har såpass lite gammelskog i Norge er det kanskje best å ta vare på den vi har for å være på den sikre siden, sier Nybakken.

– Smører tjukt på

Biolog Anne Sverdrup-Thygeson forsker og underviser ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og er vitenskapelig rådgiver Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun forteller at det er godt kjent at planter skiller ut kjemiske stoffer når de for eksempel blir angrepet av insekter.

– Evolusjonen kan gi planter som er i stand til å reagere på dette et fortrinn, sier Anne Sverdrup-Thygeson.

Hun mener det er forskjell på å kommunisere og å si at de snakker, slik Wohlleben gjør i boken.

– Han smører ganske tjukt på. Det blir i overkant mye menneskeliggjøring av trærne, synes jeg. Det er noe med hele forklaringsmodellen hans – eller rettere sagt fraværet av forklaring – som skurrer i mine ører.

– Ordet «evolusjon» er knapt nevnt i boka hans – trærne framstår der som bevisste skapninger på linje med deg og meg, som er «snille» og «slemme», og som lider og føler smerte når vi knekker en kvist, sier Sverdrup-Thygeson og understreker at en biokjemisk reaksjon ikke er det samme som en smertefølelse.

– Jeg tenker forskningen og kunnskapen vi er i ferd med å få rundt dette, er spennende nok i seg selv – man trenger ikke hype det med new-age-aktig Gaia-mystikk for å selge budskapet, sier Anne Sverdrup-Thygeson, som mener skogen egentlig er minst like spennende som en science fiction-film.

Granskog

Snødekte grantrær ved Sjusjøen. Grantrærne i nord er ikke tilpasset et varmere klima, påpeker forfatteren av boken «Trærnes hemmelige liv».

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Tar lang tid å redde

Peter Wohlleben mener vi ikke kan løse miljøproblemer ved å plante nye trær.

– Det tar lang til å bygge opp igjen naturlig skog – så mye som 500 år. Trær vi planter, har allerede ødelagte røtter som aldri blir helt friske. Dermed må vi vente helt til neste generasjon trær vokser opp fra frøene deres. Dessuten er jordsmonnet under den gamle skogen ødelagt som følge av hogsten. Jorden blir tettpakket og mangler oksygen. Å rette opp skadet skogbunn igjen, tar i følge geologene lang tid, så lenge som til neste istid. Følgen er at trærne ramler mye lettere i storm og uvær.

Temperaturøkning er derimot trærne tilpasset å klare seg gjennom. Løvtrær kan erstatte nåletrær om det blir for varmt i nordlige støk. Problemet er at skogen trenger lang tid på denne omstillingen. Det får de ikke, siden mye skog blir hogget mens den er ung, mener Wohlleben. Han mener det er viktig å forandre dagens skogbruk, for å redde miljøet.

– Mange arter trenger gamle trær for å leve, forklarer Wohlleben og nevner biller, hakkespetter og sopper som noen eksempler.

Veltet tre

Et tre som har blåst overende i Nybyen i Drammen. Trær som vokser i bystrøk er å regne som «gatebarn», mener forfatter Peter Wohlleben. Røttene vokser ikke fritt nok og velter lettere.

Foto: Joakim Fjeldli / NTB scanpix

– Siden moderne skogbruk hogger trærne når de kun har nådd en fjerdedel eller mindre av sin potensielle livslengde, er disse artene truet. Vi ser vanligvis til sørlige områder, til regnskogene i Brasil, som truet. Men Brasil har fortsatt mer enn 80 prosent av sine skoger intakte, mens skogene i nordlige industri-nasjoner er i ferd med å miste de ørsmå gjenværende skogområdene med naturlig skog, for å skaffe mer trevirke.

Den største miljøsynderen mener han likevel er torv. I boken minner han om hvor viktig det er å heller bruke naturlig jord i hagene våre.

– Torv er like ille for klimaet, som å fyre med kull. Dessuten ødelegger vi svært gamle sump-områder som har ekstremt saktevoksende planter.

Norsk urskog nesten borte

Anne Sverdrup-Thygeson mener hogst av urskog er svært uheldig.

– Det fører til gjennomgripende forandringer i artssammensetning og økologiske prosesser – og dermed også i de tjenester eller naturgoder skogen gir oss. I Norge har vi knapt noe som kan kalles urskog – kun rundt én prosent av skogen vår er i nærheten av en slik tilstand.

Anne Sverdrup-Thygeson

– Plantene kommuniserer ikke bare gjennom lufta. Også underjordisk kommunikasjon mellom planter gjennom sopprot-systemet er noe forskere stadig finner ut mer om, forklarer forsker Anne Sverdrup-Thygeson.

Foto: Gisle Bjørneby / NMBU

– Tre fjerdedeler av skogen vår har alt blitt flathogd én gang, og er nå i ulike stadier av gjenvekst. Et normalt hogstomløp er på mellom 60 og 100 år, avhengig av produksjonsevnen på stedet. Men et grantre kan bli 400-500 år og et furutre 700-800 år. Dermed er det et faktum at det meste av norsk skog hogges når den knapt har passert konfirmasjonsalder.

– Men dette er ikke noe folk flest vet eller har noe forhold til. Folk vet heller ikke at så mye som en tredjedel av skogens arter lever i og er avhengig av døde trær – slike som finnes i store mengder i en naturskog, men som sees på som bortkastet sløsing med ressurser i en moderne industriskog. Mangelen på død ved og gamle trær i dagens skog er mye av årsaken til at skogbruk er listet som en negativ påvirkningsfaktor for hele 41 prosent av de truede artene i Norge. Selv om mengden død ved i norsk skog nå øker, er den fremdeles bare 15-20 prosent av det vi finner i en tilsvarende urskog, forklarer Sverdrup-Thygeson.

Sånn sett trenger vi nok populær-bøker som setter søkelys på naturens mange små og viktige prosesser.

– Ikke minst på insektene, som er naturens lim, men som behandles ganske så stemoderlig i Wohllebens bok. Han kaller de «små uhyrer» – jeg syns de er vidunderlig fascinerende og dessuten ufattelig viktige, sier hun.

Rotvelt i mose øst for Nordre Langvenn i Storskog

De færreste nordmenn vet at en tredjedel av skogens arter lever i og er avhengig av døde trær – slike som finnes i store mengder i en naturskog. Lusevasan Lillomarka, fra boken «De siste eventyrskogene».

Foto: Kai Jensen

– Henger nok litt etter

I «Trærnes hemmelige liv» skylder også forfatteren på moderne skogbruk, som hogger trærne etter inntil 100 år. Wohlleben mener det er for ungt for et tre og skader miljøet.

På Høgskolen i Hedmark satser de nå på å utdanne unge, nye skogbrukere i økologisk drift for å ta miljøutfordringene på alvor. Der er de opptatt av å tenke helhetlig.

– Skogbruk har tradisjonelt vært rettet mot selve næringsdelen. Nå vil vi bygge opp en mer helhetlig tankegang, der innovasjon og tverrfaglig forskning er viktig, sier professor Harry P. Andreassen i Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag.

Skog i Valdres

Skog i Valdres. Trær representerer det bestandige i naturen, mener paganistene.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Skolen legger vekt på at skogbruk både i Norge og internasjonalt er en av de viktigste aktørene for å binde CO2. Andreassen mener skogen ikke hogges for tidlig.

– Jeg har aldri tenkt på at det er for tidlig.

Han understreker at det er viktig for utdanningen å forvalte gjenvinnbare ressurser på en bærekraftig måte.

– Driften må være både økonomisk og biologisk forsvarlig. Jordbruket er nok kommet lenger. Skogbruket henger etter, men vi ser en veldig spennende fremtid. Vi har et stykke å gå når det kommer til å gjøre gode eksperimenter. Vi vet at det for eksempel ikke har samme effekt på en plante om den klippes med saks, som når en elg spiser den og skiller ut kjemikalier på planten.

Det er viktig å lære studentene at skogbruk er en langsom prosess.

– Valg som vi tar nå, vil ha konsekvenser for skogen i lang tid. Flerbruk av skogen er viktig. Den skal brukes til både rekreasjon, vilt-produksjon, jakt og fiske, sier Andreassen.

.

Skogbruk

Kvisting av et hogd grantre, i Steigen i Nordland. I industriskog er trærne mer ensartet og vokser tettere enn i naturskog.

Foto: Kyrre Lien / NTB scanpix

Jeg kan ikke fri meg fra å tenke følgende tanke: Hvis man kunne fastslå én gang for alle hvor like plantene er dyrene, ville man bli nødt til å ta adskillig mer hensyn til trær og andre vekster.

Utdrag fra «Trærnes hemmelige liv», s. 94

Langsom kommunikasjon

Peter Wohllebens er stadig i kontakt med lesere som verdsetter skogen som et sted å koble av.

– Mange er også blitt mer klar over at dette økosystemet er i fare, og at skogen ikke bare er en kilde til oksygen og ved, men at trærne er skapninger med følelser og sosial oppførsel, som kan føle smerte på linje med dyrene i industrialisert jordbruk.

Trær kan klemmes, det er godt for menneskene også. Det mener Wicca, eller Paganistene. De tror på det guddommelige i naturen, og har verdsatt natur og skog lenger enn gjennomsnittsnordmannen.

Hender rundt trestamme

Skal man kommunisere med trær, må man gjøre det på trærnes langsomme vis, mener den religiøse retningen innen paganisme – Druidene.

Foto: Frank May / NTB scanpix

– Trær representerer det bestandige i naturen, der de står med sine dype røtter og kjemper år ut og år inn mot naturens krefter, sier Lene Janzon-Eikrem - eller «Ninmah», som er nasjonal koordinator i PFI Norge.

Er det mulig for mennesker å få kontakt med trær?

– Druider – som er en retning innen paganismen og veldig populært i England– har lenge «pratet» med trær. De bruker dem som veivisere, beskyttere.

– Ser man det fra druidenes perspektiv, er det mulig å kommunisere med trærne, men det tar tid. Et tre ser ikke på tid slik vi mennesker gjør. For et tre kan en dag være flere år. En sommer kan være så lenge solen skinner.

Hvor viktig ser dere på det å bevare trær og naturskoger for kommende generasjoner?

– Når vi påtar oss ansvaret med å skape en kommende generasjon så påtar vi også ansvaret om å overlevere dem en jord de kan leve på.

Skillet vi har opprettet mellom dyr og planter er uansett tilfeldig valgt – ut ifra hvordan de skaffer seg næring.

Utdrag fra «Trærnes hemmelige liv», s 94.
Laster Twitter-innhold