Leirstein: Jeg blir i stuss over hvorfor de legger ut disse bildene

– Jeg blir litt i stuss og lurer på hvorfor de legger ut disse tingene, sier Ulf Leirstein i justiskomiteen på Stortinget.

Han mener brukerne selv må ta sin del av ansvaret etter at flere tusen bilder fra norske Snapchat-brukere, mange av dem mindreårige, før helgen ble spredt på nett.

– Når folk setter fra seg en veske på en krakk i parken, kan man ikke forvente at den er der når man kommer tilbake, mener han.

Politiet avventer

Fredag skrev NRK at over 45.000 private bilder av norske og danske jenter fra bildedelingstjenesten Snapchat var på avveier. Mye av materialet er sendt fra svært unge mennesker, og det er utelukkende snakk om bilder av jenter.

• LES: Slik foregår hackingen

Snapchat er en mobilapp som lar brukerne sende hverandre bilder som kun er tilgjengelige for mottakeren i opptil ti sekunder.

Det er ikke selve Snapchat-tjenesten som er rammet, men programmet Snapsave, som gjør det mulig å lagre bilder fra Snapchat uten at avsenderen vet om det.

Bilder som er lagret på private nettskyer, som iCloud, er også lekket.

Til tross for at mange norske jenter er rammet, og at det på nettfora pågår et systematisk arbeid for å identifisere og kartlegge jentene – blant annet gjennom Facebook – vil ikke Kripos gjøre noe på det nåværende tidspunkt.

– Vi ble informert om at det var en aktuell sak om Snapsave før helgen. Kripos har ikke mottatt noen opplysninger om at norske brukere er rammet eller at det er noe som peker mot gjerningsmenn i Norge. Vi har ingen annen informasjon enn at dette er en hendelse, sier presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl Nilssen.

Kripos: Kontakt ditt lokale politi

Men som NRK.no skrev på fredag er det mange norske jenter som er rammet.

NRK har fått tilgang til deler av en database med bilder av norske jenter tidlig i tenårene og oppover. Flere av bildene er av svært privat art, og tatt med appen Snapchat.

Nilssen sier til NRK at det så vidt de vet ikke er kommet inn noen anmeldelser knyttet til saken, men at de ikke kan utelukke at det kommer.

• LES: Hevder hackede snapchat-bilder kan bli søkbare

For at politiet skal se nærmere på saken må det foreligge relevant informasjon, forklarer Nilssen.

– Det må være at vi får informasjon som gjør det relevant for oss å se videre på om det er noe i saken om peker mot Norge.

På spørsmål om politiet ønsker tips fra publikum, svarer hun:

– Dersom personer mener de har informasjon om straffbare forhold bør de ta kontakt med politiet, først og fremst sitt lokale politi.

Nilssen sier det er umulig å si noe om straffbarheten uten at det foreligger anmeldelser eller konkrete opplysninger om hva de berørte mener de er utsatt for.

– Hvis vi får informasjon eller anmeldelser fra ofre eller fornærmede som mener de er misbrukt i denne saken, må jo det følges opp.

Mener politiet må ta grep

Einar Otto Stangvik er IT-eksperten som avslørte at Høyre-politikeren Tor Johannes Helleland hadde skaffet seg tilgang til unge kvinners Icloud-kontoer.

Stangvik har engasjert seg mot spredning av overgrepsbilder på nett, og har kartlagt flere av foraene hvor denne typen bilder deles. Han forteller om en gjennomgående ukultur.

– Det har utviklet seg et nettverk med en ukultur hvor noen synes det er greit å få tilgang til andres private bilder, for deretter å publisere dem sammen med ofrenes fulle identitet.

Stangvik mener politiet burde fatte interesse for bildelekkasjene, ettersom flere av ofrene er mindreårige.

– Noen av tilfellene er veldig alvorlige, hvor det er bilder og navn på unge jenter tidlig i tenårene. Her bør politiet gå inn og kontrollere, samt begrense skadeomfanget og bidra til at materialet blir slettet.

Han mener det kan forverre problemet dersom politiet ikke tar det på alvor.

– Det oppstår et vakuum rundt hvem som tar hånd om disse sakene. Folk flest mener at jentene selv har skylda. Det ender med at politiet prioriterer dette vekk, og at de som forgriper seg får en sterkere tro på at kriminaliteten ikke er så alvorlig og at de vil fortsette å slippe unna, sier Stangvik.

– Vi må vise nettvett

Ulf Leirstein (Frp) i Stortingets justiskomité mener det er helt greit at politiet ikke foretar seg noe så lenge det ikke foreligger en anmeldelse.

– Vi vet ikke helt om det er hold i denne saken, noen kan jo ha spredd nyheten for å virke kule. Men det som er klart er jo at politiet må bruke mer og mer tid på slike saker, for problemet blir større og større, sier Leirstein.

Han mener folk må ta ansvar selv.

– Man må tenke litt over hva man deler eller legger ut på sosiale medier. Det er ikke akkurat som å legge et bilde i safen. Folk må ta ansvar selv og fordelen av dette er kanskje at man får opp øynene for hva man bør og ikke bør gjøre.

Leirstein mener politiets innsats mot datakriminalitet går riktig vei.

– Politiet får tatt flere kriminelle og har mer kompetanse internasjonalt, men de kriminelle kommer alltid til å være et skritt foran.

• LES: Slettmeg.no opplever enorm pågang

Han mener myndighetene ikke kan ta det fulle ansvaret for folks sikkerhet på nett.

– Vi må vise nettvett. Det er ikke alt myndighetene skal ha ansvar for eller bruke ressurser på. Myndighetene kan ikke følge opp alt, mener han.

For å få bukt med datakriminalitet handler det om to ting, mener Leirstein.

– Det ene handler om ressurser, men det har myndighetene tatt på alvor. Det andre er forebygging.

– Ikke noe for lovverket

Anders Werp fra Høyre er nestleder i justiskomiteen. Også han mener at man må ta ansvar for hva man legger på nettet.

– De som føler seg forulempet må anmelde saken, man må gå til politiet og anmelde dette. Men helt prinsipielt er dette en sak som gjør oss sårbare. Dette er bilder som kan ligge tilgjengelig i lange tider og vil ramme i en eller annen form. Man må ta ansvar for dette selv og da snakker vi om holdninger og kunnskap.

Werp mener det ikke nytter å slå en lov i bordet for å få bukt med slik kriminalitet.

– Vi kan ikke skrive lover som forhindrer ungdommer å legge ut bilder av seg selv som de angrer på senere. Det tror jeg ikke det blir et godt samfunn av. Jeg har begrenset tror på at det er lovverket som er det viktigste verktøyet her.

– Hva synes du om politiets kompetanse på datakriminalitet?

Den er god, men kan bli bedre. Her må vi hele tiden strekke oss, sier han.