Tre hardingfeler og vokal. Tuva Livsdatter Syvertsen, Ola Hilmen og Erik Sollid. Anmelder var egentlig ganske skeptisk til hele plateprosjektet.
Skeptisk utgangspunkt
Joda, det er en del smårusk ved Valkyrien Allstars som jeg kunne har valgt å fokusere på. For eksempel en munnharpelyd som noen ganger bidrar til et litt overdrevent tjo-hei-drag over musikken. Bra spilt, men rart arrangert.
Jeg må også innrømme at jeg ikke hadde enorme forventninger til gruppa før plata kom, fordi jeg tidligere har hørt dem som ren trio på konsert. Og da tenkte jeg: Ja, Tuva Livsdatter Syvertsen har jo egentlig en god stemme. Og: Arrangementene er jo noen ganger fine. Så kom plata, da, med fullt komp. Bass, trommer og perkusjon, trøorgel, langeleik, sag, flygel, gitarer, zither – i tillegg til grunnstammen: Tre hardingfeler og vokal. Kunne dette bli noe bra da?
Debutplate
Valkyrien Allstars spenner buen og sikter. Og til tross for at de er litt ustøe på hånden: pilen treffer det svarte feltet i midten av blinken. Grunnen er enkel: De har laget gode låter basert på norsk folkemusikk, noen ganger tradisjonelle, andre ganger egenkomponerte, og de er så inderlig tilstede i musikken med et geysiraktig overskudd. Samtidig holder de også noen ganger litt igjen, og gir på den måten mer rom for detaljene, i hvert fall større grad enn jeg har hørt dem tidligere.
Det er sjeldent en folkemusikkgruppe får så mye oppmerksomhet for en platedebut. Og det er kanskje nærliggende å sammenligne Valkyrien Allstars med Gåte. Nå har også Gåtes trommeslager Martin Langlie blitt med på denne plata, men jeg synes ellers gruppene har lite tilfelles til tross for at begge høster sitt materialet fra folkemusikken. Først og fremst slipper Valkyrien Allstars fram slåttene på en helt annen måte. Noen ganger godt forkledd bak feleklang og repeterende buestrøk, andre ganger helt tydelige – som hele melodier, eller deler av arrangementer.
Tilgjengelig
Jeg er imponert over hvordan Valkyrien Allstars har klart å lage tilgjengelig musikk for alle musikkinteresserte – samtidig som jeg så klart hører hvor dedikerte de er til slåttene spilt på gammelmåten. Og de spiller virkelig bra. Og Tuva Syvertsen synger bra. Stemmen hennes kommer godt til rette i dette lydbildet, mye takket være en god produksjon av Aslak Dørum fra DumDum boys som har fått musikken inn i ulike og kledelige musikalske rom.
Musikken er dessuten gjennomarbeidet. Den overrasker, den er ny og gammel på samme tid. Den improviserer, den svinger noen korte øyeblikk inn i melankolien. Men først og fremst treffer den deg hardt og rått midt i ansiktet.
