Hopp til innhold

Fikk sparken av Thatcher - førte til «House of Cards»

Michael Dobbs, mannen som i rent sinne over å ha blitt sparket av Margaret Thatcher skrev boken som suksesserien «House of Cards» er tuftet på, lettet i dag litt på sløret når neste sesong av den populære serien er klar.

Michael Dobbs

Michael Dobbs snakket med Anne Lindmo under Nordiske Mediedager i Bergen.

Foto: Eirik Helland Urke

– Vi er allerede i gang med å filme den neste sesongen, og etter den store suksessen som denne serien var for Netflix, kommer det ikke til å drøye lenge før den er ferdig. Den kommer nok under ett år etter at den første ble lansert (1. februar i år journ.anm.) og bli ikke overrasket om den kommer før nyttår, sier Michael Dobbs til NRK.no med et lurt smil.

Såret

Mannen som har skaffet seg et godt levebrød på sitt forfatterskap etter at han havnet i unåde hos britenes Jernlady er i Norge for å fortelle om da boken om Francis Urquhart ble til. Figuren som senere ble til Frank Underwood i den amerikanske versjonen av «House og Cards».

Dobbs var på slutten av 80-tallet stabssjef for Thatcher helt til hun sprakk og ga han en av sine berømte «verbale håndvesker» mot slutten av valgkampen i 1987.

– Jeg har aldri følt meg så urettferdig behandlet og så såret i hele mitt liv. Jeg var ganske sikker på at mitt liv i politikken nå var over, sier Dobbs.

Og han fikk rett, for fra dette øyeblikket forandret livet hans seg totalt.

På sin første ferie på mange år, satt han seg ned med en falske hvitvin og blanke ark for å skrive en bok om politiske intriger og maktspill.

– Det eneste jeg klarte å skrive var F.U., unnskyld kan jeg forresten si F.U. her i Norge, spør Dobbs litt unskyldene, for han fortsetter.

Den ene vinen ble nemlig til flere og bannskapen i de to bokstavene ble etter hvert til initialene til hovedkarakteren.

Mye å takke Thatcher for

– Et nytt kapitel i livet mitt åpnet seg og «House of Cards» har vært snill mot min familie i mange år. Og nå 25 år senere skjer alt en gang til. For annen gang opplever jeg denne enorme suksessen, sier Dobbs som har mye å takke sin tidligere sjef for.

– Jeg skylder Margaret Thatcher utrolig mye. Hun var et ekstraordinært menneske og en krevende kvinne. Du kunne elske henne eller hate henne og jeg gjorde begge deler, og noe ganger samtidig. Men det hun gjorde var rett og slett ekstraordinært og det ga meg et unikt innblikk i hvordan politikk fungerer. Både oppturene og nedturene.

Etter hennes død tidligere i vår, reagerte mange på at mennesker feiret den tidligere statsministerens død åpenlyst i gatene. Det ble blant annet også startet en nettkampanje for å få spilt heksesangen «Ding Dong! The Witch is Dead» fra trollmannen fra OZ på BBC. Dette tror hennes tidligere stabssjef bare ville frydet henne.

– Hun elsket konfrontasjoner. Hadde det ikke blitt demonstrasjoner tror hun hadde blitt skuffet. En ting som det helt sikkert ikke kommer til å stå skrevet på hennes gravsten er «Kjærlig minnet», det var ikke slik hun var og ikke slik hun ønsket å bli husket.

Så hun ville likt at folk feiret hennes død?

– Hun ville storkost seg med at hun fortsatt klarer å irritere folk, avslutter mannen som har gjort et politisk comeback og sitter nå i det britiske overhuset.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB