Faen ta skjebnen er en slående tittel. Likevel er originaltittelen bedre. «The fault in our stars» er et Shakespeare-sitat, og sier noe om at det er ikke stjernene du er født under det er noe i veien med, det viktige er hva du selv velger å gjøre med livet ditt.
Kreftsyk 16-åring
John Green: 'Faen ta skjebnen'. Oversatt av Stian Omland. Ungdomsroman. Gyldendal 2013
Foto: GyldendalNå er det ikke opp til enhver å velge hva man vil gjøre med livet sitt. Jeg-fortelleren Hazel er 16 og har kreft i skjoldbruskkjertelen, etterhvert også i lungene; hun kan leve noen måneder til, eller hun kan dø i morgen. Augustus er året eldre, hun har truffet ham i en samtalegruppe for kreftsyke ungdommer. Han er frisk nå, men vil det vare? Slik åpner boken:
Eksistensielt
Man kunne frykte at dette skulle bli en tåredryppende sykdomshistorie med svulstige tanker om livet og døden og amerikansk happy ending. Nå får vi store tanker om livet og døden, og ja, det er en kjærlighetsroman. Men den lykkelige slutten uteblir; som tidligere sykehusprest har John Green sett at mirakler ikke er hverdagskost.
Bitte små mirakler, derimot...
Redelig om sykdom
John Green serverer bare nesten kvasifilosofiske lettvintheter som at du er din egen lykkes smed. Stort sett er han nøktern og redelig i sin omgang med alvorlig sykdom og ethvert menneskes ønske om å sette spor etter seg. Han utvider den realistiske fortellingen ved hjelp av litterære referanser. Ikke bare Shakespeare, som tittelsitatet er hentet fra, men også Anne Frank og hennes skjebne gir Hazels kamp en større dimensjon.
Omstendelig
Godt tenkt, men litt omstendelig blir det når den dødssyke Hazel får sjansen til å møte forfatteren bak yndlingsboken sin, en roman med åpen slutt. Hvordan det gikk videre med de fiktive skikkelsene i boken er nærmest blitt et eksistensielt spørsmål for Hazel, som sine 16 år til tross lever med vissheten om at egne dager snart er talte. Møtet mellom litteratur og virkelighet blir noe helt annet enn hun kunne sett for seg.
Men romanen i romanen gir - i tillegg til kjærlighetshistorien mellom Hazel og Augustus - forfatteren en motor i fortellingen og åpner opp for muligheten til å diskutere udefinerbare begreper som tid, glemsel, ettermæle.
- Les også:
Harde realiteter
Det som berører mest ved "Faen ta skjebnen" er kanskje fremvisningen av hverdagslige detaljer: Det syke barnet som har dårlig samvittighet over å bringe sorg til foreldrene. Jenta som av omgivelsene på et tidspunkt bare blir betraktet som "den kreftsyke", ikke som det mennesket hun jo egentlig er. Tenåringen som etter tre år som alvorlig syk har vokst seg for stor til dødskjolen sin - den som var kjøpt inn for at hun skulle være fin i kisten.
Ja, dette er sterke saker. John Green skal ha ros for å ha skapt en fortelling som er både galgenhumoristisk, hjerteskjærende og lærerik på samme tid. At de unge ungdommene i blant blir usedvanlig veltalende, får man kanskje se gjennom fingrene med.
Treffer bredt
I USA ble The fault in our stars kåret til den beste amerikanske romanen i 2012 uansett målgruppe av Time Magazine. Slik jeg leser den norske oversettelsen, er dette en typisk ungdomsroman - om enn temaer som identitetssøken, verdivalg og veien videre er skrudd ekstra hardt til. Oversetter Stian Omlands språk er muntlig og ungdommelig veslevoksent. Dramaturgien er scenisk som i en TV-serie, teksten er forførende og (for voksnere lesere) mer enn tydelig.
Jeg er ikke i tvil om at dette er en roman som vil sette varige merker i mange unge lesere.
- Les også:
