OPPRØRERNE: Hans Haakensveen (t.v.) og Dag Sanner synger «Julekveldsvisa» slik Haakensveen hørte Prøysen selv synge den.
Foto: Liv Ragnhild Holdhus Sjursen / NRK– Det står «imens je rugger vogna så’n bror din får en blund» i salmeboka. Men Alf sang alltid «vogga». Så da gjorde vi opprør og sang vogga, smiler Hans Haakensveen og formann Dag Sanner i Brumunddal Mannskor.
De har nemlig førstehåndskunnskap om saken.
– Jeg husker at Alf hadde med gitaren og sang «Julekveldsvisa» hjemme i stua vår sammen med mor, forteller Hans Haakensveen.
70-åringen vokste opp i Ringsaker, der hans mor Hildur Haakensveen spilte revy og sang sammen med Alf Prøysen før andre verdenskrig. Derfor var det ikke så rent sjelden Prøysen var på besøk i stua deres. Denne framføringen av «Julekveldsvisa» kan ha skjedd i 1952 eller 1953, like etter at teksten var ferdig.
Det er også det siste Prøysen-besøket Haakensveen husker. I 1952 ble «Trost i taklampa» en suksess på Det norske teatret, og etter det nasjonale gjennombruddet var Prøysen mindre på hjemtraktene.
LES OGSÅ: Her er dei mest populære salmane
– Ikke det dårligste jeg har hørt
– Hjemme i Ringsaker var det nok ikke mange som hadde trodd han skulle bli en slik nasjonalskatt, sier korformann Sanner.
Brumunddal mannskor regner derfor Prøysen som sin egen, og har stått på hardt for å få synge nettopp «Julekveldsvisa» under salmebok-maratonsendinga fra Trondheim.
– Jeg sendte inn påmeldinga vår minst to ganger, bare for å være sikker på at den kom fram, og maste veldig på å få synge akkurat dette. Så jubelen sto i taket i Brumunddal da vi fikk beskjed om at salme 62, 63 og 64 var våre, forteller Dag Sanner.
Hva tror dere Alf Prøysen selv ville sagt om å høre dere synge ”Julekveldsvisa” som en del av salmeboka?
– Jeg tror han hadde sagt at «det er ikke det dårligste jeg har hørt». Han hadde nok godkjent det, ler Haakensveen.
– Og jeg tror mor di hadde vært stolt over å høre yngstesønnen sin synge Prøysen, skyter korformann Dag Sanner inn.
LES OGSÅ: – Eg gløymer at eg sit i fengsel når vi har korøving