«Lyden av ting som faller» av Juan Gabriel Vasquez ble hedret med IMPAC-prisen i fjor, prisen som gjorde Per Petterson kjent for et internasjonalt publikum og som er den største prisen til en enkelt roman utgitt på engelsk. Deler av prispengene på 100 000 euro går til oversetteren, hvis boken ikke er originalskrevet på engelsk.
Nå har Christian Rugstad oversatt romanen til godt norsk og ja, dette er en roman som er verdt å lese.
Hvem var Ricardo Laverde?
Juan Gabriel Vasquez er en av Colombias fremste samtidsforfattere.
Foto: Melanie MORAND/Opale -Jeg-fortelleren Antonio Yammarra er jurist og universitetslektor i Bogotá. Når hans nye bekjentskap Ricardo Laverde blir skutt og drept på åpen gate, og den unge familiefaren Antonio selv blir hardt skadd i samme angrep, begynner han å nøste i kameratens hemmelige liv. Det fører ham tilbake til 1970-tallet, til årene før de store narkotika-kartellene tok over handelen med kokain til USA, og til unge, idealistiske amerikanere som ga år av sine liv til arbeid for Fredskorpset i Sør-Amerika. Eller som lot seg lokke av lett-tjente penger som hasjkurerer over grensen mellom sør og nord.
Jakten på hva som førte kameraten i døden blir drivkraften i fortellingen.
Den flyter ubesværet mellom ulike tidsepoker og familiekrøniker. Letingen resulterer ikke i noen fasitsvar, men viser tydelig hvordan storpolitikk og samfunnsomveltninger blir førende for et enkelt menneskes liv. Fortid og nåtid holdes levende som biter av samme virkelighet, minner (og tap av minner) har avgjørende betydning for livet som leves her og nå. For jeg-forteller Antonio får letingen konsekvenser. Tittelen «Lyden av ting som faller» spiller helt konkret på en flyulykke, men rommer også erkjennelsen av liv og fremtidsdrømmer som går i grus.
Historiens tilstedeværelse
Et sted under letingen etter spor, sier Antonio om en hotellregning at det er
Oppnøstingsarbeidet kan minne om romanene til fjorårets nobelprisvinner, den franske forfatteren Patrick Modiano. Også han famler rundt i det dunkle på jakt etter småting fra fortiden som kan lyse opp et menneskeliv og gi en følelse av gjenkjennelighet eller nærvær, kanskje, mer enn en objektiv forståelse av hendelsesforløp, motivasjon og handlinger.
Tynget av terror
Juan Gabriel Vasquez er født i 1973 og har bodd store deler av sitt voksne liv i Europa. Han har selv sagt at han flyktet fra terroren og frykten som narkotika-baronen Pablo Escobar påførte sivilbefolkningen. Uhyggen over aldri å kunne føle seg trygg har han tatt med inn i denne romanen, som gir et perspektivrikt bilde på hvordan vold kan lamme og ødelegge et helt samfunn.
Død og kjærlighet er dramatiske høydepunkt i en bok som åpner ettertenksomt, nærmest filosoferende. Jeg liker Vasquez' måte å fortelle på, hvordan mysteriet om vennens død legges forsiktig ut i starten for så å få større og større betydning utover i fortellingen. Den åpner seg opp gjennom tiår tilbake i tid, blir stor og fet og bred, før den krymper sammen i ett skjebnesvangert nåtidsøyeblikk.
Fallgruver
Faren ved å være tydelig, er at man kan bli forutsigbar. Birøkting er vel å bra, men det er kanskje et litt stereotypt yrke for kvinnen som har trukket seg tilbake fra livets voldsomme slag og vil leve i pakt med naturen? En mann som reiser fra sin unge kone for å treffe denne ukjente datteren til sin døde venn, blir nærmest selvfølgelig nødt til å fanges av hennes naturlighet og sviker sine egne idealer (les kone). Forøvrig er de tette observasjonene av mennesker vi ikke vet så mye om, men som vi bare møter gjennom deres ord og handlinger, godt sett og sikkert skildret.
Romanen inviterer meg til å lese mer om Colombias nære historie. Den frister også til ny lesing. Det er klare kvalitetstegn.
Dessverre er det mange trykkfeil i den norske utgaven. De kan ikke tilskrives oversetter Christian Rugstad, som har gjort en veldig fin jobb, men snarere forlagenes stadig svekkede prioritering av korrektur.
