«Louder Than Bombs» delte kritikerne

I kveld ble Joachim Trier-regisserte «Louder Than Bombs» for første gang vist for pressen under filmfestivalen i Cannes. Spillefilmen er den eneste nordiske produksjonen – og én av 20 totalt – som er invitert til å delta i hovedkonkurransen.

NRK møtte flere av kritikerne og journalistene på vei ut av salen etter visning, og reaksjonene var blandede.

– Tortur

– Jeg fant den ikke veldig interessant. Jeg kjørte syv timer fra Genève for å komme hit, og det er ikke for å se så enkle filmer. Jeg forventet å bli overrasket, men ble ikke det dessverre, forteller Tahar Houchi som jobber for den algeriske avisen Liberte, men er bosatt i Genève.

Geoffrey Wells fra Hollywood Elsewhere gikk enda lenger i sin kritikk, og hadde kun en kort kommentar da han ble stoppet av NRK.

– Det var tortur, men til tider samtykkende, sa han.

Peter Paul fra den tyske TV-kanalen ZDF sto igjen forvirret etter filmen, og syntes den prøvde for hardt.

– Jeg likte den ikke så mye. Den prøvde hele tiden for hardt å være dyp og eksistensialistisk, uten å lykkes. Den nådde meg ikke, jeg så tanken, men den nådde meg ikke emosjonelt, sier han.

– Den virker som en rar kombinasjon av europeisk kunstfilm og amerikansk indie-film. Det er så mye selvmedlidenhet i filmen. Alle var deprimert 90 prosent av tiden. Det tynger. Jeg kunne ikke tro på følelsene til skuespillerne.

• LES OGSÅ: – Jeg er så nysgjerrig på hva folk synes
• LES OGSÅ: Slik skal Norge vinne Cannes

Skandinavene storfornøyd

De skandinaviske journalistene NRK snakket med var derimot svært positive til Triers film.

– Jeg synes den var fantastisk bra. Jeg elsker Joachim Trier og synes han igjen klarer å lage en film som handler om identitet og hvordan familiestrukturer fungerer, sier Maria Manson fra Dansk Radio.

– Jeg er imponert over hvordan han har fått disse amerikanske skuespillerne til å spille til tross for at det er hans første engelskspråklige film.

Også Jan Lumholdt fra Svenska Dagbladet var begeistret for filmen og sammenlignet den med verkene til Alejandro González Iñárritu.

– Dette er en kvalitetsfilm som er beslektet med filmene som Alejandro González Iñárritu har laget, som for eksempel «Babel» og «21 grams». Og har absolutt samme høye kvalitet, sier han.

Men han la ikke skjul på at han var enda større fan av de norske filmene til Trier.

– Det finnes et litt mer personlig tiltrekning til de norske filmene. Som skandinav elsker jeg det skandinaviske, og den tonen som nok i enda større grad kommer til sin rett i filmer som «Reprise» og «Oslo, 31. august», sier han.