Hopp til innhold

– Arrangerte ekteskap minner om nettdating

Sosionom Nazish Khan oppfordrer det norske samfunnet til å ha større aksept for arrangerte ekteskap. Selv ble hun gift arrangert og ser ingen problemer med det.

Created by InfoDispatcher

BLE SELV GIFT ARRANGERT : Sosionom Nazish Khan har krevet boka «Da himmelen falt», hvor hun argumenterer for at etniske nordmenn i større grad må akseptere arrangerte ekteskap som en legitim måte å gifte seg på.

– Det er en legitim måte å gifte seg på: To mennesker blir presentert for hverandre og får mulighet til å se om de passer sammen. De velger selv om de vil ta det ett hakk videre, sier Nazish Khan.

Den norsk-pakistanske sosionomen er født og oppvokst på Stovner i Oslo. Nå debuterer hun som forfatter med sakprosaboka «Da himmelen falt».

Der ønsker hun å trekke et tydelig skille mellom tvangsekteskap og arrangert ekteskap.

Bokomslag "da himmelen falt"

OM RETTEN TIL Å GIFTE SEG: «Da himmelen falt» har undertittel «Om retten til å velge hvem man skal gifte seg med».

Foto: Pax forlag

– Det er stor forskjell. Du kan ikke si de to ordene i samme setning. Gifter man seg arrangert i ordets riktige forstand, er det selvvalgt, sier hun.

– Forbudt både i henhold til loven og religionen

I boka har hun intervjuet mennesker som har opplevd begge disse formene for ekteskap.

– Med en gang foreldrene prøver å overtale eller utøver noen form for press det kan være direkte, indirekte, psykisk eller fysisk da er det tvangsekteskap.

– Hvorfor er det viktig med et tydelig skille?

– Tvangsekteskap er en kriminell handling forbudt både i henhold til religion og norsk lov. At folk assosierer tvangsekteskap med arrangerte ekteskap er skremmende, sier Khan.

Saken fortsetter under videoen.

Sylvi Listhaug

VIDEO: Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug reagerer kraftig på Khans ønske om at det norske samfunnet må få større aksept for arrangerte ekteskap. Se reportasje fra Kveldsnytt 28. april.

Giftet seg arrangert

Hun ble selv arrangert gift. For tjue år siden ga hun Islamsk råds generalsekretær Mehtab Afsar sitt ja i Grorud samfunnshus i Oslo – etter at foreldrene deres ba dem vurdere hverandre som livspartnere.

– Jeg var en lykkelig brud. Når man gifter seg arrangert i ordets riktige kontekst, har man hundre prosent sagt seg villig til å gifte seg med vedkommende, sier hun.

Nazish Khan og Mehtab Afsar

GIFTET SEG ARRANGERT: Nazish Khan og Mehtab Afsar ga hverandre sitt ja i Grorud samfunnshus i Oslo da hun var 20 og han var 23. Foreldrene arrangerte møtet.

Foto: NRK

Nå synes hun det norske samfunnet må få større aksept for arrangerte ekteskap.

– Vi er, som resten av verden, i ferd med å bli globaliserte. Da er det slik at ulike verdier, tradisjoner og normer kommer sammen. Arrangert ekteskap er helt normalt i kulturen jeg kommer fra, og bør bli akseptert som en legitim måte å gifte seg på i Norge.

Sammenlikner med nettdating

Nazish Khan trekker likheter mellom arrangerte ekteskap og det å finne seg en partner via nettet.

– Det er mye av det samme. Du oppgir dine hobbyer og interesser og finner kanskje en match. Så kan du få en henvendelse og bestemmer i så fall selv om du vil gå videre, sier hun, og utdyper:

– Den eneste forskjellen er at foreldrene blir involvert i arrangerte ekteskap. De foreslår da partnere som de kan tenke seg at barna vil fungere godt sammen med.

Hun tror ikke arrangerte ekteskap hindrer integrering.

– Nei, absolutt ikke. Arrangerte ekteskap er en del av en kultur som nå er en del av det norske storsamfunnet, sier bokdebutanten.

LES OGSÅ:

Hassan er 18 år og drømmer om å bli megler. Han sier det ikke er så farlig hvem han skal gifte seg med, bare hun er pakistansk, muslim og villig til å pleie foreldrene hans når de blir gamle. Abu er født og oppvokst i Norge, men ingen har noen gang regnet ham for å være norsk. Hvorfor skal han ikke da gifte seg med ei jente fra hjembyen i Pakistan, slik moren så gjerne vil? Arrangert? Tvang? Kjærlighet? Unge norskpakistanere sliter med å innfri kulturelle forpliktelser, familiens forventninger og egne ønsker for hva som vil gi dem et godt liv.

OM TEMAET I BRENNPUNKT: Unge norskpakistanere sliter med å innfri kulturelle forpliktelser, familiens forventninger og egne ønsker for hva som vil gi dem et godt liv. Se «Frivillig tvang». Først sendt 4. november 2014.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober